Siegfried Lenz (1926–2014) var en tysk forfatter og journalist. Han regnes som en av etterkrigstidens sentrale tyske prosaforfattere og var tilknyttet Gruppe 47. Lenz er særlig kjent for romanen Tysktime (Deutschstunde, 1968), som tematiserer lydighet, plikt og personlig ansvar under nazismen. Hans forfatterskap omfatter romaner, noveller, skuespill og essays, ofte med etisk og politisk engasjement.

Liv og virke Bakgrunn, ungdom og krigsår Lenz var sønn av en tolltjenestemann. Faren døde tidlig og moren og døtrene flyttet fra Lyck, mens Siegfried som allerede var i skolealder ble igjen hos bestemoren. Etter avsluttet krigsartium«Kriegsabitur» ga lettere vilkår enn det som var vanlig i 1943 ble han innkalt til militærtjeneste i marinen.

Dokumenter fra Berliner Bundesarchiv viser at Lenz ble medlem av NSDAP 12. juli 1943.Die Welt: WeltOnline 30. juni 2007 Ifølge ham selv, kjente han selv ikke til dette før 2007 og gikk ut fra at han var blitt kollektivt innmeldt uten å ha blitt informert.

Rett før andre verdenskrig tok slutt deserterte han i Danmark og ble under flukt fanget i Schleswig-Holstein og satt i britisk krigsfangenskap. Her arbeidet Lenz som tolk for en britisk løslatelseskommisjon.

Student, journalist, forfatter Etter krigen studerte Lenz filosofi, engelsk språk og litteratur ved Universitetet i Hamburg, men avbrøt studiene før avsluttende eksamen for å arbeide som praktikant i dagsavisen Die Welt. I perioden 1950 til 1951 var han redaktør i samme avis. Her møtte han Liselotte (død 5. februar 2006) som illustrerte noen av hans bøker. De giftet seg i 1949.

Siegfried Lenz har skrevet 14 romaner og flere hundre andre arbeider, som artikler, novellesamlinger, essays, hørespill og skuespill. Han ble tildelt Goetheprisen i Frankfurt på 250-årsdagen for Goethes fødsel.

Ifølge Hanjo Kesting hører han ved siden av Heinrich Böll og Günter Grass «til de bestemmende og fremragende forfattere i tysk etterlitteratur».

Til å begynne med var Lenz fremfor alt påvirket av Ernest Hemingway, som hadde åpnet for ham en vei til en selvforståelse. I 1960-årene distanserte han seg fra Hemingway og vendte seg fremfor alt mot sitt beundrede forbilde William FaulknerUte Müller: William Faulkner und die deutsche Nachkriegsliteratur. Königshausen und Neumann, Würzburg 2005, ISBN 3-8260-2970-4, s. 201. Lenz' konvensjonelle fortellerstil, som minner om fortellinger fra 1800-tallet, førte til at noen kalte ham tradisjonalist og gammelmodig. Marcel Reich-Ranicki kalte ham «den gode tvileren», Hanjo Kesting beskriver hans likefremhet og humor som sentrale egenskaper og som preger hans verker like meget som «epikerens innstilling om heller å forstå enn å fordømme verden og menneskene». Samtidig forble Lenz også pedagogisk; ifølge eget utsagn ville han påvise at «det finnes rette og gale handlinger».Hanjo Kesting: «Der Geschichtenerzähler – Siegfried Lenz». I: Ein Blatt vom Machandelbaum. Deutsche Schriftsteller vor und nach 1945. Wallstein, Göttingen 2008, ISBN 978-3-8353-0274-7, s. 191–193.

Kort før Lenz' død ble det funnet om lag 80 tidligere ukjente dikt, som han skal ha skrevet mellom 1947 og 1949. Temaene var hans krigsopplevelser og den tyske etterkrigstidens problemer.Lübecker Nachrichten, 7. september 2014, s. 30

Bibliografi 1951 Es waren Habichte in der Luft, roman 1953 Duell mit dem Schatten, roman 1955 So zärtlich war Suleyken, historier 1956 Das schönste Fest der Welt 1957 Der Mann im Strom, roman, 1958 Jäger des Spotts. Geschichten aus dieser Zeit, fortelling 1945 Lukas, sanftmütiger Knecht, fortelling 1959 Brot und Spiele, roman 1960 Das Feuerschiff, fortelling (norsk tittel Fyrskipet, oversatt av Lotte Holmboe) ISBN 82-03-07793-5 1961 Zeit der Schuldlosen, scenisk verk 1962 Stimmen der See, fortelling 1963 Stadtgespräch, roman 1964 Das Gesicht, scenisk verk 1964 Lehmanns Erzählungen 1965 Der Spielverderber, fortelling 1967 Haussuchung, scenisk verk 1968 Deutschstunde (norsk tittel Tysktime, oversatt av Lotte Holmboe) ISBN 82-525-3649-2 1968 Leute von Hamburg, fortelling 1970 Beziehungen, essay 1970 Die Augenbinde, scenisk verk 1971 Die Herrschaftssprache der CDU, tale 1971 Verlorenes Land – Gewonnene Nachbarschaft, tale 1971 So war das mit dem Zirkus, barnebok 1973 Das Vorbild (norsk tittel Forbildet , oversatt av Lotte Holmboe) ISBN 82-525-0501-5 1973 Wie bei Gogol, fortelling 1975 Der Geist der Mirabelle, fortelling 1975 Einstein überquert die Elbe bei Hamburg, fortelling 1978 Heimatmuseum (norsk tittel Forhistorien, oversatt av Carl Fredrik Engelstad) ISBN 82-03-10606-4 1980 Drei Stücke, scenisk verk 1980 Gespräche mit Manès Sperber und Leszek Kołakowski 1981 Der Verlust, roman 1982 Über Phantasie: Gespräche mit Heinrich Böll, Günter Grass, Walter Kempowski, Pavel Kohout, 1983 Elfenbeinturm und Barrikade. Erfahrungen am Schreibtisch, essay 1984 Ein Kriegsende, fortelling 1985 Exerzierplatz (norsk tittel Ekserserplass, oversatt av Kari og Kjell Risvik) ISBN 82-03-15203-1 1987 Das serbische Mädchen, fortelling 1990 Die Klangprobe (norsk tittel: Klangprøven, oversatt av Kari og Kjell Risvik) ISBN 82-03-16535-4 1992 Über das Gedächtnis. Reden und Aufsätze, taler og avhandlinger 1994 Die Auflehnung (norsk tittel Opprøret, oversatt av Kari og Kjell Risvik) ISBN 82-03-20172-5 1996 Ludmilla, fortelling 1998 Über den Schmerz, essay 1999 Arnes Nachlaß, roman 2001 Mutmaßungen über die Zukunft der Literatur, essay 2003 Fundbüro, roman 2004 Zaungast, 2008 Schweigeminute, novelle (norsk tittel (2009) Ett minutts stillhet, oversatt av Kari og Kjell Risvik) ISBN 978-82-03-21193-5 2009 Landesbühne, noveller, Hoffmann und Campe, Hamburg 2009 ISBN 978-3-455-30665-1 2009 Der Ostertisch, fortelling

Referanser

Kilder

Jan H. Landro, Siegfried Lenz, De norske bokklubbene, 1997 ISBN 8252536506 (E-bok fra NB)

Eksterne lenker

Kategori:Personer fra Ełk fylke Kategori:Tyske forfattere Kategori:Essayister Kategori:Tyske dramatikere Kategori:Tyskspråklige forfattere Kategori:Tyske marineoffiserer Kategori:Medlemmer av Akademie der Künste Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945) Kategori:Tysk militærpersonell (Marinen i Wehrmacht) Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig