se teksten

Asalslekten (Sorbus) er en planteslekt i rosefamilien. Arter med hele blad kalles asal (med trykk på første stavelse, jamfør atal og apal), og arter med ulikefinnete blad kalles rogn.

Beskrivelse De er løvfellende trær og busker. Vinterknoppene er som regel store, og torner mangler alltid. Bladene kan være enkle, flikete eller finnete med mange overganger mellom de ulike typene; de sitter spredt, og bladkanten er tannet. Blomstene er tvekjønnede og sitter i en halvskjerm. Det er fem begerblad og fem kronblad. Hos alle arter unntatt vierasal er kronbladene hvite. Det er 15–25 pollenbærere med ulik lengde som sitter i 2–3 kranser.

Frukten er en kjernefrukt der den egentlige frukten er kjernehuset som har 2–5 kammer med to frø i hvert kammer. Det saftige fruktkjøttet omgir kjernehuset og er dannet ved at blomsterbunnen svulmer opp. Rester av begerbladene sitter igjen i toppen av den modne frukten unntatt hos underslektene Micromeles og Torminaria der de faller av og etterlater en grop. Fruktene er som regel røde bortsett fra hos serie Albocarmesinae som har røde, rosa eller hvite frukter med hvitt fruktkjøtt.Salvesen (2009), s. 7, 37

Utbredelse og systematikk Slekten har 100–150 arter og har en vid utbredelse i de tempererte delene av Eurasia, Nord-Afrika og Nord-Amerika. Den deles i seks underslekter. Aria, Chamaemespilus, Cormus og Torminaria er utbredt i Europa og tilstøtende områder i Nord-Afrika og Vest-Asia. Underslekten Micromeles finnes i Sør-, Sørøst- og Øst-Asia. Rognartene (underslekt Sorbus) er utbredt i store deler av Eurasia og i Nord-Amerika.

Asalslekten tilhører den artsrike og økonomisk viktige gruppen som tidligere ble kalt kjernefruktfamilien sammen med blant annet hagtorn (Crataegus), eple (Malus) og pære (Pyrus). Denne gruppen ble enten regnet som en egen familie eller betraktet som underfamilien Maloideae i rosefamilien. Nå regnes den som understammen Malinae (eller Pyrinae) i en utvidet underfamilie Amygdaloideae under rosefamilien.Salvesen (2009), s. 7–11

Fylogenetiske studier basert på genetikk viser at asalslekten ikke er en naturlig gruppe. Underslektene med finnete blad (Cormus og Sorbus) utgjør en gruppe, mens Torminaria, Aria og Chamaemespilus danner en annen gruppe. Micromeles har fellestrekk med begge gruppene og er antakelig oppstått ved tidlig hybridisering mellom forfedrene til de to andre gruppene.

Apomiksis Innenfor asalslekten finnes det to typer formering. Én gruppe består av noen få, vidt utbredte arter som er diploide (kromosomtall 2n = 34). De formerer seg seksuelt, det vil si at de setter frø etter pollinering og befruktning. Den andre gruppen er apomiktiske; de danner frø uten befruktning slik at avkommet blir en klon av morplanten. De apomiktiske artene er som regel triploide (kromosomtall 2n = 51) eller tetraploide (kromosomtall 2n = 68). En sjelden gang kan pollen fra en apomiktisk art befrukte en dipolid art, noe som fører til at en ny apomiktisk art oppstår.Salvesen (2009), s. 11–16

I Europa finnes det fem diploide arter, rogn (Sorbus aucuparia), sølvasal (S. aria), tarmvriasal (S. torminalis), edelrogn (S. domestica) og vierasal (S. chamaemespilus). Det er et stort antall apomiktiske arter med begrenset utbredelse, spesielt på De britiske øyer, i Norden og i fjellene i Mellom- og Øst-Europa. Disse artene et resultat av hybridisering der både diploide og apomiktiske arter inngår i ulike kombinasjoner.

I Norden finnes det mange hybrider mellom rogn og bergasal (Sorbus rupicola). Alle norske arter unntatt rogn og sølvasal er apomiktiske. Ifølge Grundt og Salvesen (2011) er det 13 Sorbus-arter i Norge, og sju av disse er endemiske for Norge. Gyldendals store nordiske flora (2007) anerkjenner litt færre arter. Mange av de endemiske artene har en svært begrenset utbredelse, og Norge har et viktig ansvar med å bevare disse artene.

Delgrupper miniatyr|Orebladasal (Sorbus alnifolia) miniatyr|Sølvasal (Sorbus aria) miniatyr|Tarmvriasal (Sorbus torminalis) miniatyr|Vierasal (Sorbus chamaemespilus var. sudetica) miniatyr|Japanrogn (Sorbus commixta) miniatyr|Sorbus matsumurana miniatyr|Hyllebladrogn (Sorbus sambucifolia) miniatyr|Sorbus insignis miniatyr|Sorbus poteriifolia miniatyr|Frøplante av edelrogn (Sorbus domestica) Systematikk og norske navn i denne oversikten følger Salvesen (2009). Arter som forekommer i Norge er satt i fete typer, og bare et utvalg av de utenlandske artene er tatt med. Endemiske arter i Norge er anmerket.Salvesen (2009), s. 16–44 underslekt Micromeles – snauasal underserie Micromeles (11–14 arter i Nepal, Indokina, Sumatra og Sør-Kina) underserie Ferrugineae (3–5 arter i Sørøst-Asia og Sørvest-Kina) underserie Griffithianae (2–3 arter i Nepal, India og Sørvest-Kina) underserie Thibeticae (8–9 arter i Afghanistan, Himalaya og Sør-Kina) Sorbus lanata Sorbus pallescens Sorbus thibetica Sorbus vestita underserie Alnifoliae (5–6 arter i Kina, Korea og Japan) orebladasal (Sorbus alnifolia) underslekt Torminaria – tarmvriasal (1–2 arter) tarmvriasal (Sorbus torminalis) – Danmark, Europa, Nord-Afrika, Vest-Asia underslekt Chamaemespilus – vierasal (1 art) vierasal (Sorbus chamaemespilus) – fjellstrøk i Europa underslekt Aria – asal (25–50 arter i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika) serie Aria underserie Aria sølvasal (Sorbus aria) – Europa, Nord-Afrika, Kanariøyene Sorbus lancastriensis – ved Morecambe Bay i Nordvest-England norsk asal (Sorbus norvegica) – Norge, Sverige Sorbus pontica Sorbus porrigentiformis – England, Wales bergasal (tidligere sølvasal) (Sorbus rupicola) – Norge, Sverige, Bornholm, Estland, De britiske øyer Sorbus vexans – Devon i England Sorbus wilmottiana – Sørvest-England underserie Umbellatae balkanasal (Sorbus graeca) – Europa, Vest-Asia, forvillet på Gotland Sorbus taurica Sorbus umbellata underserie Subfuscae Sorbus colchica Sorbus subfusca underserie Hajastanae Sorbus hajastana hybrider serie Lobatae (9 arter fra Tyrkia til Sentral-Asia) Aria × Torminaria (37 arter i Europa) breiasal (Sorbus latifolia) – Sørvest-Europa Sorbus bristoliensis – Sørvest-England Sorbus redliana – Ungarn Sorbus simonkaiana – Ungarn Sorbus subcuneata – Devon i England Sorbus vertesensis – Ungarn Aria × Chamaemespilus (7 arter i Europa) roseasal (Sorbus × hostii) Aria × Sorbus og Aria × Sorbus engelsk asal (Sorbus anglica) – De britiske øyer Sorbus arranensis – øya Arran i Skottland østerriksk asal (Sorbus austriaca) rognasal (Sorbus hybrida) – Norge, Sverige, Finland, Bornholm, Latvia smalasal (Sorbus lancifolia) – Nordland (endemisk) fagerrogn (Sorbus meinichii) – Sør-Norge (endemisk) dvergasal (Sorbus minima) – Brecknockshire i Wales alpeasal (Sorbus mougeotii) – fjell i Vest-Europa nordlandsasal (Sorbus neglecta) – Nordland (endemisk) Sorbus pseudofennica – øya Arran i Skottland Sorbus pseudomeinichii – øya Arran i Skottland sogneasal (Sorbus sognensis) – Sogn (endemisk) småasal (Sorbus subarranensis) – Sør-Norge (endemisk) grenmarasal (Sorbus subpinnata) – Sørlandet, Telemark (endemisk) sørlandsasal (Sorbus subsimilis) – Sørvestlandet (endemisk) tysk asal (Sorbus × thuringiaca) Sorbus × (Aria × Torminaria) ? hedlundrogn (Sorbus teodori) – Sverige, Åland, Latvia svensk asal (Sorbus intermedia) – Sør-Sverige, Åland, Bornholm, Finland underslekt Sorbus – rogn serie Sorbus underserie Sorbus (3–16 arter i Eurasia) rogn (Sorbus aucuparia) – Eurasia Sorbus scalaris Sorbus esserteauiana Sorbus maderensis – Madeira Sorbus pohuashanensis underserie Commixtae (6–11 arter i Øst-Asia og Nord-Amerika) Sorbus americana Sorbus californica japanrogn (eller korearogn) (Sorbus commixta) praktrogn (Sorbus decora) Sorbus groenlandica – Grønland Sorbus rufo-ferruginea underserie Wilsonianae (2 arter i Sørvest-Kina) sargentrogn (Sorbus sargentiana) underserie Tianshanicae (4–6 arter) Sorbus matsumurana sitkarogn (Sorbus sitchensis) underserie Graciles (1 art) Sorbus gracilis underserie Sambucifoliae (1 art) hyllebladrogn (Sorbus sambucifolia) serie Albocarmesinae underserie Discolores (12 arter i Kina, Himalaya og Sørøst-Asia) underserie Insignes (3 arter i Nepal og Sørøst-Asia) Sorbus insignis Sorbus harrowiana underserie Hypoglaucae (6 arter i Tibet, India og Sørøst-Asia) underserie Multijugae (32 arter i fjellene fra nordvestlige Pakistan og Kashmir gjennom Nepal og Nord-India til nordlige Vietnam, østlige Tibet og Kina) kashmirrogn (Sorbus cashmiriana) hvitrogn (Sorbus koehneana) – Kina Sorbus khumbuensis Sorbus microphylla Sorbus pseudovilmorinii Sorbus rehderiana Sorbus rufopilosa Sorbus vilmorinii underserie Reductae (2 arter i Assam, Burma og Vest-Kina) Sorbus poteriifolia dvergrogn (Sorbus reducta) underslekt Cormus – edelrogn (1 art) edelrogn (Sorbus domestica) – Europa, Nord-Afrika, Sørvest-Asia

Bruk Ved fra arter i slekten brukes som brensel og til ulike trearbeider, hvor veden er verdsatt for sin slitestyrke. Mange arter i slekta er benyttet for å kultivere fram prydtrær. Fruktene, kalt rognebær, er i virkeligheten et bæreple. De har tradisjonelt vært utnyttet både til mat for mennesker og dyr, og benyttes fremdeles til gelé og syltetøy.

Referanser

Litteratur J. Lid og D. Tande, Norsk flora, versjon 2007, 7.utgaven. ISBN 978-82-521-6029-1. L. Stenberg og B. Mossberg; S. Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.

Eksterne lenker

Kategori:Hvite blomster Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753