Kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991 (russisk: Августовский путч, Avgustovskij pottsj, «Augustkuppet») var et forsøk av medlemmer fra regjeringen i Sovjetunionen på å stoppe reformene til daværende leder Mikhail Gorbatsjov. Kuppet varte fra 19. til 21. august og var mislykket, men svekket likevel Gorbatsjov til fordel for Boris Jeltsin.

Bakgrunn

Helt siden han kom til makten i 1985, drev Gorbatsjov et ambisiøst reformprogram rundt åpenhet og politisk og økonomisk rekonstruksjon (henholdsvis glasnost og perestrojka). Dette vakte motstand og mistanke blant de mest kompromissløse medlemmene av kommunistsystemet. Reformene førte også til dannelsen av en rekke tanker og bevegelser Gorbatsjov ikke hadde forutsett, blant annet de økende nasjonalistiske holdningene blant Sovjets ikke-russiske minoriteter, og frykten for en splittelse blant sovjetrepublikkene.

Sovjetunionen var under en alvorlig økonomisk og politisk krise i 1991. Estland, Latvia, Litauen og Georgia hadde allerede brutt ut av Sovjet. I januar 1991 forsøkte Sovjet å ta tilbake Litauen med militærmakt. Omtrent en uke senere ble det gjort et lignende forsøk i Latvia av lokale prosovjetiske styrker. Det foregikk også væpnede konflikter mellom etniske grupper i Nagorno-Karabakh og Sør-Ossetia.

Russland, under ledelse av Boris Jeltsin, erklærte sin suverenitet 12. juni 1990, og begrenset dermed anvendelsen av sovjetisk lov, spesielt lovene om finans og økonomien innenfor russisk territorium. Den nye sovjetledelsen i den da suverene Russiske SSR tok i bruk nye lover som stred imot sovjetisk lov.

17. mars 1991 ble det holdt en folkeavstemning om en reorganisert Sovjetunion med mer vekt på menneskerettigheter. Selv om avstemningen ble boikottet av De baltiske statene, Armenia, Georgia og Moldova, støttet flertallet av innbyggere i det resterende Sovjet forslaget. Etter forhandlinger godkjente åtte av de ni resterende sovjetrepublikkene (utenom Ukraina) den nye unionsavtalen under noen betingelser. Den nye avtalen ville gjøre alle republikker uavhengige, men med felles president, utenrikspolitikk og forsvar. Russland, Kasakhstan og Usbekistan skulle undertegne avtalen den 20. august 1991.

Konspirasjonen 11. desember 1990 ba KGB-leder Vladimir Krjutsjkov om orden over sentralt fjernsyn i Moskva. Jevgenija Albats og Catherine A. Fitzpatrick. The State Within a State: The KGB and Its Hold on Russia - Past, Present, and Future. 1994. ISBN 0-374-52738-5, side 276-293. Samme dagen ba han to KGB-offiserer forberede en plan for tiltak som kunne iverksettes i tilfelle det ble erklært unntakstilstand i Sovjet. KGBs generalmajor Vjatsjeslav Zjizjin og KGB-oberst Aleksej Jegorov, The State within a state, side 276-277 Senere involverte Krjutsjkov forsvarsminister Dmitrij Jazov, innenriksminister Boris Pugo, statsminister Valentin Pavlov, visepresident Gennadij Janajev, vararepresentant i forsvarskomiteen Oleg Baklanov, leder av Gorbatsjovs sekretariat Valerij Boldin, og en sekretær fra sekretariatet i kommunistpartiets sentralkomité, Oleg Sjenin, i konspirasjonen. Rapport om KGB og deres involvering i kuppforsøket, september 1991 «Novaja Gazeta» nummer 51, 23. juli 2001 (utdrag av tiltalen mot konspiratørene) Konspiratørene håpet på å få overbevist president Mikhail Gorbatsjov til å erklære unntakstilstand og gjenvinne orden.

23. juli 1991 publiserte en rekke partimedlemmer og intellektuelle et manifest mot pererstrojka under tittelen «Ord til folket» («Слово к народу») i propagandaavisen Sovetskaja Rossija.

29. juli 1991 ble det holdt en diskusjon mellom Gorbatsjov, Den russiske SSRs president Boris Jeltsin og Den kasakhiske SSRs president Nursultan Nazarbajev om muligheten til å bytte ut radikalistene Pavlov, Jazov, Krjutsjkov og Pugo med mer liberale personer. Samtalen var smuglyttet på av KGB og ble kjent for Krjutsjkov, Tidslinje over hendelsene , av Artem Kretsjnikov, BBC-korrespondent i Moskva som allerede hadde hatt Gorbatsjov under streng overvåking som Subjekt 110 i mange måneder. Christopher Andrew og Vasilij Mitrokhin The Mitrokhin Archive: the KGB in Europe and the West. 2000. ISBN 0-14-028487-7, side 513-514. KGBs overvåkingsloggbok inkluderte alt Gorbatsjov og hans kone Raisa Gorbatsjova, Subjekt 111, gjorde. The State within a state, side 276-277

4. august 1991 tok Gorbatsjov ferie og reiste til datsjaen sin i Foros i Ukraina, på Krim. Han planla å returnere til Moskva 20. august 1991, da den nye unionsavtalen skulle undertegnes.

17. august 1991 møttes konspiratørene i et KGB-gjestehus i Moskva. Der leste de gjennom den nye unionsavtalen, som de mente ville føre til Sovjets oppløsning, og besluttet at det var tid for handling. Søndag 18. august fløy Baklanov, Boldin, Sjenin og vararepresentant i forsvarskomiteen Valentin Varennikov til Krim for et møte med Gorbatsjov. De forlangte at Gorbatsjov enten erklærte unntakstilstand, eller gikk av som president og utnevnte Gennadij Janajev som midlertidig president, slik at konspiratørene kunne gjenvinne orden i landet. «Novaja Gazeta» nummer 59, 20. august 2001 (utdrag av tiltalen mot konspiratørene) «Kommersant» , 18. august 2006

Gorbatsjov har alltid påstått at han blankt avviste ultimatumet. Gorbatsjovs intervju med russisk BBC, 16. august 2001 Varennikov har insistert på at Gorbatsjov heller vurderte forslaget. Andre som var i datsjaen da bekreftet imidlertid at Baklanov, Boldin, Sjenin, og Varennikov var tydelig skuffet og nervøse etter møtet.. Med Gorbatsjovs avslag beordret konspiratørene at han skulle holdes i datsjaen. Samtidig ble datsjaens kommunikasjonslinjer (som var kontrollert av KGB) skrudd av. Sikkerhetsvakter fra KGB ble plassert ved datsjaens port med ordre om ikke å la noen forlate datsjaen.

Konspiratørene ba om 250 000 par håndjern fra en fabrikk i Pskov, sendt til Moskva. Revolutionary Passage av Marc Garcelon, side 159 Krjutsjkov doblet lønnen til alt KGB-personell, beordret dem tilbake fra ferie og gjorde dem klare. Lefortovo-fengslet ble tømt for å gjøre plass til nye fanger.

Kuppet

thumb|Stridsvogner på Den røde plass under kuppet. Etter tilbakekomsten av Baklanov, Boldin, Sjenin og Varennikov fra Krim møttes konspiratørene i Kreml. Gennadij Janajev, Valentin Pavlov og Oleg Baklanov erklærte unntakstilstand på enkelte uspesifiserte områder i Sovjet og annonserte at Statskomitéen for unntakstilstanden (Государственный Комитет по Чрезвычайному Положению, ГКЧП, eller Gosudarstvennij Komitet po Tsjrezvytsjajnomu Polozjeniju, GKTsjP) var dannet for «å administrere landet og for effektivt å opprettholde regimet under unntakstilstanden». GKTsjP inkluderte følgende medlemmer: Gennadij Janajev Valentin Pavlov Vladimir Krjutsjkov Dmitrij Jazov Boris Pugo Oleg Baklanov Vasilij Starodubtsev, medlem i det sovjetiske parlamentet Aleksandr Tizjakov, president for statsvirksomheter, industriell konstruksjon, transport og kommunikasjon GKTsjP-dokumentene Janajev undertegnet et dekret som utnevnte ham som midlertidig president, grunnet Gorbatsjovs manglende evne til å utføre presidentplikter, på grunn av «sykdom».

GKTsjP forbød alle nyhetsaviser i Moskva, bortsett fra ni kommuniststyrte aviser. GKTsjP kom også med en populistisk erklæring som sa at «æren og verdigheten til en sovjeter måtte gjenvinnes», lovte at «den nye unionsavtalen ville bli diskutert av alle», at «gatene ville bli rensket for kriminalitet», og at GKTsjP skulle fokusere på løsninger til matmangelen. Samtidig forsikret GKTsjP borgerne at det støttet «ekte demokratiske prosesser» og reformer, og støttet et fritt marked.

19. august thumb|left|Stridsvogner på Den røde plass under kuppet. Erklæringen om unntakstilstand, utnevningen av Janajev til president og GKTsjP-dokumentene ble kringkastet over statsradioen og -fjernsynskanalen fra klokken 7. Stridsvogner, stormpanservogner og pansrede personellkjøretøyer fra Tamans motoriserte infanteridivisjon og Kantemirs stridsvogndivisjon rykket inn i Moskva. Russlands luftangrepstropper tok også del i operasjonen. Fire kongressemedlemmer ble arrestert av KGB og holdt i en militærleir nær Moskva. Konspiratørene vurderte å arrestere Boris Jeltsin når han vendte tilbake til Moskva fra et besøk i Kasakhstan 17. august, eller etter tilbakekomsten når han ville oppholde seg i datsjaen sin nær Moskva, men av uvisse grunner valgte de ikke å gjøre det. Denne avgjørelsen skulle senere vise seg å være et feiltrekk i planen deres. «Novaja Gazeta» nummer 55, 6. august 2001 (utdrag av tiltalen mot konspiratørene) «Novaja Gazeta» nummer 57, 13. august 2001 (utdrag av tiltalen mot konspiratørene)

Jeltsin ankom Det hvite hus, Russlands parlamentsbygning, klokken 9 19. august. Han, statsminister Ivan Silajev og midlertidig formann i Den russiske SSRs øverste sovjet, Ruslan Khasbulatov kom med en erklæring som kunngjorde at et reaksjonært antikonstitusjonelt kupp hadde hendt. Militæret ble bedt om ikke å ta del i kuppet. Erklæringen oppfordret til storstreik med krav om å la Mikhail Gorbatsjov tale til folket. Russisk bok på hendelser i august 1991 Erklæringen ble distribuert rundt om i Moskva i form av pamfletter.

På ettermiddagen begynte innbyggerne i Moskva å samle seg rundt Det hvite hus og bygge barrikade rundt det. Gennadij Janajev svarte med å erklære unntakstilstand klokken 16. På pressekonferansen klokken 17 erklærte Janajev at Gorbatsjov «hvilte». Han sa at: «I løpet av disse årene har han blitt veldig sliten og trenger hvile for å bedre helsen.» Janajev sa videre at GKTsjP var bestemt på å fortsette reformarbeidet. Hans holdning, skjelvende hender og ristende uttrykk gjorde imidlertid ordene hans uoverbevisende.

Major Evdokimov, stabssjef for en stridsvognbataljon fra Tamans motoriserte infanteridivisjon, som hadde ordre om å bevokte Det hvite hus, annonserte sin lojalitet for Den russiske SSRs lederskap. «Izvestija», 18. august 2006 Jeltsin klatret opp på en av stridsvognene og talte til massene. Uventet ble episoden inkludert i morgennyhetene kringkastet av statskanalen. «Moskovskije Novostij», nummer 33, 2001

20. august thumb|Stridsvogner på Den røde plass under kuppet. På dagtid erklærte general Jurij Kaninin, utnevnt som kommandør i Moskvas militærdistrikt av Janajev, portforbud i Moskva fra klokken 23 til 5, fra og med 20. august. «Kommersant», 18. august 2006 Dette ble oppfattet som et tegn på at et angrep mot Det hvite hus var like rundt hjørnet.

thumb|left|Stridsvogner på Den røde plass under kuppet. De som ønsket å beskytte Den russiske SSRs lederskap forberedte seg. Noen var væpnet, men de fleste var ikke. Major Evdikomovs stridsvogner ble flyttet fra Det hvite hus morgenen 20. august. «Nezavisimoje Vojennoje Obozrenije», 18. august 2006 Avløseren for Det hvite hus' forsvarsdepartement ble ledet av general Konstantin Kobets. Han hadde en rekke generaler og offiserer (noen pensjonerte) til disposisjon som frivillig hjalp til. Russisk side om helter av Sovjetunionen

Ettermiddagen 20. august bestemte Krjutsjkov, Jazov og Pugo at det endelig var tid for å angripe Det hvite hus. Denne avgjørelsen var støttet av andre GKTsjP-medlemmer. KGB-general Agejev og armegeneral Atsjalov planla «Operasjon Grom» («Torden»), som skulle utføres av KGBs paramilitær- og antiterrorgrupper ALFA og Vympel, deler av KGBs spesialstyrker, med hjelp fra paratroppene, Moskva-politiets spesialenhet OMON, Dzerzjinskijdivisjonen av interntropper, tre stridsvognkompanier og en helikopterskvadron. ALFAs kommandør general Viktor Karpukhin og andre offiserer fra ALFA, sammen med general Aleksandr Lebed, varakommandør for de russiske luftbårne styrker (VDV), vurderte mulighetene for å gjennomføre operasjonen. Etter vurderingen forsøkte Karpukhin og Vympel-kommandør oberst Beskov å overbevise Agejev at operasjonen var umulig, ettersom det ville føre til et blodbad. Lebed, med VDV-kommandør Pavel Gratsjevs samtykke, returnerte til Det hvite hus og informerte i hemmelighet forsvardepartementet om at angrepet ville starte klokken 2.

21. august