Tarim-mumiene, eller Takla Makan-mumiene, er et antall kaukasiske mumier som ble funnet i Tarimbekkenet og i nærheten av Ürümqi i Xinjiang (Sinkiang) i det vestlige Kina. De er datert til rundt 1800 f.Kr. til 200 e.Kr. og er rester fra den nordøstlige grenen av den indoeuropeiske folkevandringen i bronsealderen som antagelig snakket et tokarisk språk, skjønt bevisene er ikke helt utvetydige.
Arkeologisk dokumentasjon På begynnelsen av 1900-tallet drev europeiske utforskere som Sven Hedin, Albert von Le Coq og sir Aurel Stein en jakt på uttørkede kropper og mumier i sin søken etter oldtidslevninger i Sentral-Asia.Mallory & Mair (2000), s. 10. Siden den gang har mange andre mumier blitt funnet og analysert. De fleste av disse er nå utstilt på museer i Xinjiang. Mange av dem ble funnet i den østlige (rundt området Lop Nor, Subeshi i nærheten av Turfan, Kroran, Kumul) og sørlige (Khotan, Niya, Qarqan) enden av Tarimbekkenet. De tidligste Tarim-mumiene, funnet ved Qäwrighul og datert til 1800 f.Kr., er av en kaukasisk (hvit) mennesketype som har nær tilknytning til bronsealderbefolkningen i sørlige Sibir, Kasakhstan, Sentral-Asia, og nedre Volga.Mallory & Mair (2000), s. 237. Gravstedet ved Yanbulaq inneholdt 29 mumier som er datert fra 1100-500 f.Kr., 21 av dem er mongoloide mennesketype, de tidligste mongoloide mumier er funnet i Tarimbekkenet, og 8 som er av samme kaukasiske mennesketype som er avdekket ved Qäwrighul.
De bemerkelsesverdige mumiene er av høye, rødhårete «Chärchän-menn» eller den såkalte «ur-David» (1000 f.Kr.); hans sønn (1000 f.Kr.) er et lite barn på ett år med blondt hår utstående fra under en rød og blå lue, og med blå steiner plassert i øyene; den såkalte «Hami-mumien» (ca. 1400-800 f.Kr.), er en «rødhåret skjønnhet» funnet i Qizilchoqa; og «heksene fra Subeshi» (300-tallet eller 200-tallet f.Kr.), som bar to fot lange svarte koniske hatter av filt med flat brem.Selv om moderne mennesker i Vesten tenderer til å identifisere denne typen hatt som den som populærkulturen har utstyrt hekser med, er det bevis for at disse spisse hattene ble benyttet av både menn og kvinner i en del asiatiske stammer. Eksempelvis har den persiske kongen Darius nedtegnet en seier over «sakaene med de spisse hattene». Subeshi-mumienes hodepryd er sannsynligvis et etnisk merke eller symbol på deres posisjon i samfunnet. Det er også funnet en mann ved Subeshi som bar spor av en kirurgisk operasjon i nakken; inngrepet er sydd igjen med søm gjort av hestehår.«The Mummies of Xinjiang» Discover, 1. april 1994
De fleste mumiene som har blitt funnet har vært i god stand, takket være den tørre ørkenen og den uttørringen som det har ført til på likene. Mumiene deler mange typiske kaukasiske kroppstrekk (langstrakte kropper, kantede ansikt, tilbaketrukne øyne), og mange av dem har sitt hår fysisk intakt, hårfargen strekker seg fra blondt til rødt og til mørkebrunt, og håret er generelt langt, krøllet og flettet. Det er ikke kjent om deres hår har vært bleket ved internering i salt. Deres klær, og særlige tekstilene, kan tyde på en felles opprinnelse med indoeuropeisk neolittisk klesteknikk eller en felles lavnivå tekstilteknikk. Chärchän-mannen bar en rød twillvevd tunika og lange benklær med tartanmønster. Tekstileksperten Elizabeth Wayland Barber, som har undersøkt benklærne, hevder at de kan bli sporet tilbake til Anatolia, Kaukasus, og steppeområdet nord for Svartehavet.«The mystery of China's celtic mummies» . The Independent. 28. august 2006.
Genetiske lenker thumb|right|300px|Tarim-mumiene ble funnet i området rundt Tarimbekkenet (eller Tarimbassenget) i Xinjiang (foto fra NASA). Data fra DNA-sekvenserSaiget, Robert J. (19. april 2005): «Caucasians preceded East Asians in basin» (på engelsk). The Washington Times (News World Communications). Arkivert fra 20. april 2005, og lest 20. august 2007. «A study last year by Jilin University also found that the mummies' DNA had Europoid genes». («En forskningsoppgave siste år ved Universitetet i Jilin fant også ut at mumienes DNA hadde europodiske gener») viste at mumiene hadde en haplotype som var karakteristisk for vestlige Eurasia for området rundt Ukraina.
En gruppe kinesiske og amerikanske forskere som arbeidet i Sverige testet DNA fra 52 ulike mumier, inkludert mumien som var angitt som «Skjønnheten fra Loulan». Ved genetisk kartlegging av mumienes opprinnelse kunne forskerne bekrefte teorien at disse mumiene hadde vest-eurasisk opprinnelse. Victor Mair, en professor fra Universitetet i Pennsylvania og prosjektleder for gruppen som gjorde den genetiske kartleggingen, kommenterte at disse studiene var: «... ekstremt vanskelig på grunn av at de knyttet opp østlige og vestlige Eurasia på et grunnleggende stadium av sivilisasjonen (bronsealderen og tidlig jernalder) på et langt tettere vis enn hva som tidligere hadde vært gjort».Robertson, Benjamin (14. mai 2006): «China history unravelled by mummies» (på engelsk). Al Jazeera English (Aljazeera.net).
En tidligere studie ved samme universitet hadde funnet mtDNA-haplotype karakteristisk for vestlig eurasisk befolkning med europoidiske gener.«Mitochondrial DNA analysis of human remains from the Yuansha site», publisert i Xinjiang Science in China Series C: Life Sciences Volume 51, Number 3 / mars 2008
I 2007 tillot de kinesiske myndighetene en gruppe fra National Geographic ledet av Spencer Wells å undersøke mumienes DNA. Wells var også i stand til å ekstrahere DNA som ikke var forringet fra mumienes indre organer. Forskerne trakk ut nok materiale for å antyde at Tarimbekkenet var pågående befolket fra 2000 f.Kr. til 300 f.Kr. og foreløpige resultater indikerte at folket heller enn å ha en enkelt opprinnelse hadde en mangfoldig opprinnelse fra Europa, Mesopotamia, India og andre regioner som ennå ikke er bestemt.DNA Profiles , Amanda Huang
Tekstilene som ble funnet sammen med mumiene var en tidlig europeisk tekstil- og vevtype, og er lik tilsvarende tekstiler funnet på menneskelevninger i saltgruver i Østerrike fra tidsrommet 1300 f.Kr. Antropologen Irene Good, en spesialist i tidlige eurasiske tekstiler, merket seg at de vevde diagonale twillmønsteret indikerte bruk av en ganske sofistikert vevstol, og som hun sier, tekstilene er «det østligste kjente eksempel på denne formen for vevteknikk».
Mair slår fast at «de tidligste mumiene i Tarimbekkenet var utelukkende kaukasiske, eller europoidske» med østasiatiske emigranter som kom til de østlige delene av Tarimbekkenet en gang for 3 000 år siden mens uighurer-folket kom en gang rundt år 842. I et forsøk på å spore opprinnelsene til disse befolkningsgruppene har Victor Mairs gruppe antydet at de kan ha kommet til regionen over de avskrekkende fjellkjedene Pamir for rundt 5 000 år siden.
Dette beviset har dog forblitt kontroversielt. Det motsier samtidige nasjonalistiske krav fra dagens uighurere som hevder at de er et innfødt folk i Xinjiang i motsetningen til han-kinesere. Ved å sammenligne DNA hos mumiene til dagens uighurere har Mairs gruppe funnet en del genetisk likheter med mumiene, men «ingen direkte forbindelser».
Om den kontroversen har Mair uttalt at:
«De nye funnene tvinger også fram en ny undersøkelse av gamle kinesiske bøker som beskriver historiske eller legendariske figurer som var svære av vekst, med dypeblå eller grønne øyne, lange neser, fullskjegg, og rødt eller blondt hår. Forskere har tradisjonelt fnyst av disse fortellingene, men det synes nå som de kan ha vært nøyaktige.»Mair, Victor H.: «Mummies of the Tarim Basin», Archaeology, vol. 48, no. 2, sidene 28-35 (Mars/april 1995); sitatet står på side 30 i denne artikkelen.
Kinesiske forskere var opprinnelig uvillige til å gi tilgang til DNA-prøver, ettersom de var følsomme for kravene til de nasjonalistiske uighurerne, som hevdet at «Skjønnheten fra Loulan» var deres eget symbol, og for å forhindre plyndring av nasjonale monumenter av utlendinger.
Den kinesiske historikeren Ji Xianlin sier at Kina «støtter og beundrer» forskning av utenlandske eksperter på mumiene. «Imidlertid er det innenfor Kina en liten gruppe av etniske separatister som hevder å være etterkommerne av disse oldtidsfolkene». På grunn av «frykt for å helle bensin på separatistiske tendenser» har museet i Xinjiang, uavhengig av datering, vist alle mumiene sammen, både de fra Tarimbekkenet og fra Kina.
Posisjonert opprinnelse Naturvitenskapelige antropologer har foreslått folkevandringer av minst to kaukasiske fysiske typer inn i Tarimbekkenet. Forskerne Mallory og Mair har assosiert disse typene med språkene tokarisk og iransk (sakisk) innenfor den indoeuropeiske språkfamilien.Mallory & Mair (2000), ss. 317-318.
B. E. Hemphills analyse av biodiversitet i kraniemetrikken (som sitert i Larsen 2002 og Schurr 2001) har stilt spørsmål ved å identifisere av befolkningen i Tarimbekkenet som europeere ved å merke seg at den tidligere befolkningen hadde nært slektskap med befolkningen i Indusdalen, og den senere befolkningen med Oxus-sivilisasjonen i dalen langs elva Amu-Darja. Ettersom kraniometriKraniometri, fra gresk kranio- + -metri, måling av hjerneskallen kan gi resultater som ikke gir mening i det hele tatt (sammenlign med det nære slektskapet mellom de neolittiske befolkningene i Ukraina og Portugal) og derfor mangler enhver historisk mening, enhver antatt genetisk slektskap må være konsistent med geografisk sannsynlighet og bli støttet av annen bevis.Mallory & Mair (2000), s. 236.
Han Kangxin, som undersøkte skallene på 302 mumier, fant de nærmeste slektningene til den tidligere befolkningen i Tarimbekkenet med Afanasjevokulturen lokalisert umiddelbart nord for Tarimbekkenet, og en annen kulturgruppe, Andronovokulturen, som strakte seg over Kasakhstan og nådde sørover og inn i vestlige Sentral-Asia og mot fjellkjeden Altaj.Mallory & Mair (2000), ss. 236-237.
Det er Afanasjevokulturen som Mallory & Mair (2000:294–296, 314–318) har sporet til de tidligste bronsealderbosetterne i Tarimbekkenet og til Turfan-området. Afanasjevokulturen (ca. 3 500 – 2 500 f.Kr.) viser en kulturell og genetisk forbindelse med indoeuropeisk-assosierte kulturene på de eurasiaske steppene som dog går mer enn nok i tid forut den særlig info-iranske-assosierte Andronovokulturen (ca. 2 000 – 900 f.Kr.) til å isolere tokariske språk fra indo-iranske lingvistiske nyvinninger som kentumspråk.Mallory & Mair (2000), ss. 260, 294–296, 314–318.
Hemphill & Mallory (2004) bekrefter en andre kaukasiske fysisk type ved Alwighul (700 – 1 f.Kr.) og Krorän (200 e.Kr.) som er forskjellig fra den tidligere funnet ved Qäwrighul (1 800 f.Kr. og Yanbulaq (1 100 – 500 f.Kr.):
«Denne studien bekrefter påstand til Han at okkupantene av Alwighul og Krorän er ikke avledet fra ureuropeiske steppebefolkninger, men deler den nærmeste slektskapet med østlige middelhavsfolk. Resultatene demonstrerer ytterligere at slike østlige middelhavsfolk kan bli funnet ved urbane sentre i Oxus-sivilisasjonen lokalisert i nordlige Baktriaoasen i vest. Slektskapet er særlig nært mellom Krorän, de siste Xinjiang-prøvene, og Sapalli, de tidligste Baktria-prøvene, mens Alwighul og senere prøver fra Baktria viser et mer fjernt fenetisk slektskap. Dette mønsteret kan reflektere en mulig betydelig skifte i interregionale kontakter i Sentral-Asia i de første århundrene i det andre tusenåret f.Kr.»
Mallory og Mair assosierer denne senere (700 f.Kr. – 200 e.Kr.) kaukasiske fysiske typen med befolkingen som introduserte iranske (sakisk) språk i den vestlige delen av Tarimbekkenet.
Mair har konkludert:
«Fra bevisene tilgjengelig har vi funnet at i løpet av de første tusen årene etter «Skjønnheten fra Loulan», de eneste bosetterne i Tarimbekkenet var kaukasiske. Østasiatiske folk begynte å dukke opp først i de østlige delene av Tarimbekkenet for rundt 3 000 år siden, mens uighurere kom først etter at Orkon Uighur-kongedømmet brøt sammen i det som er dagens Mongolia en gang rundt år 842.»
Historiske nedtegnelser og tilknyttede tekster Tokariere