Se også: Pella (andre betydninger)
Pella (gresk: Πέλλα) er en antikk gresk by lokalisert i dagens prefekturet av samme navn i periferien Sentral-Makedonia. Pella var hovedstaden i kongeriket Makedonia i antikken. Det arkeologiske museum for Pella står der hvor den gamle hovedstaden lå.
Byen Pella ble grunnlagt i 399 f.Kr. av kong Arkelaos I av Makedonia (413–399 f.Kr.) som hovedstad for sitt kongedømme og da som erstatning for den eldre palassbyen Aigai (dagens Vergina). Roisman, J. & Worthington, I. (2010): A Companion to Ancient Macedonia. John Wiley and Sons, s. 92 Etter dette ble byen hovedsete for kong Filip II og Aleksander, hans sønn. I 168 f.Kr. ble den angrepet, herjet og plyndret av romerne, og de rikdommer som var i byen, inkludert kunst og statuer, ble fraktet til Roma. Senere ble byen ødelagt av et jordskjelv og til sist gjenoppbygd på ruinene. Ved 180 f.Kr. kunne Lukian beskrive den i forbifarten som «nå ubetydelig og med få innbyggere.»
Etymologi En vanlig folkelig etymologi som tradisjonelt blir oppgitt for å forklare navnet Pella tilskriver det til en form av doriske Apella, opprinnelig i betydningen en seremoniell lokalisering hvor det ble tatt beslutninger. Πέλλα / Pella i: Henry George Liddell, Robert Scott: A Greek–English Lexicon Imidlertid var den lokale formen for gresk ikke dorisk, og ordet passer nøyaktig til standardgreske ordet pélla, «stein», muligens i referanse til et kjent landemerke fra da byen ble grunnlagt. Mallory, J.P. & Adams, D.Q. (1997): Encyclopedia of Indo-European Culture. London: Fitzroy and Dearborn, s. 432
En annen og antagelig mest sannsynlige forklaring er at Pella opprinnelig hadde betydningen «borg som kan forsvares på en klippe», på norsk kalt for bygdeborg, og denne etymologien er støttet av tallrike antikke byer over hele Hellas med tilsvarende navn, eksempelvis Pellana, Pallene, Palle, Pelle, Pelion, Palamede, Pellene og lignende. Selve ordet for by, polis, er antagelig avledet fra denne opprinnelige mening. Bolaris, Miltiades Elia (16. juni 2010): «Macedonian names and makeDONSKI pseudo-linguistics: The case of the name Pella», Macedonian issues, først utgitt i American Chronicle
Historie thumb|left|Et atrium i Pella med mosaikkgulv. Pella er først nevnt av Herodotos Herodotos, VII, 123 i sammenheng med Xerxes I av Persias militære kampanje, og av Thukydides Thukydides, II, 99,4 og 100,4 i forbindelse med den makedonske ekspansjonen og krigen mot Sitalkes, konge av trakerne. I henhold til Xenofon var Pella på begynnelsen av 300-tallet f.Kr. den største byen i Makedonia. Den ble antagelig bygd som hovedstad for kongeriket Makedonia av Arkelaos I, skjønt det er en mulighet at det kan ha vært Amyntas III av Makedonia, far til Filip II. Den tiltrakk seg greske kunstnere og håndverkere som maleren Zeuxis, den fremste maleren i sin tid, til dekorere byen. Poeten Timotheos fra Miletos kom også hit. Mest betydningsfullt var kanskje at den store tragedieforfatteren Evripides endte sine dager her mens han skrev og satte opp stykket Arkelaos (ca. 410-406 f.Kr.) til ære for Arkelaos I. Kun fragmenter gjenstår i dag av dette stykket. Også Euripides' stykke Bakkantinnene hadde premiere her etter forfatterens død.
Pella var også fødestedet til Filip II og til hans sønn Aleksander den store. Filips palass på høyden var også det stedet hvor filosofen Aristoteles underviste den unge Aleksander.
I antikken var Pella en havn som var forbundet med Thermaikosbukta via seilbar elv, men havnen har siden grodd igjen av silt og etterlatt byen omgitt av land. Kongedømmet til Antigonos II Gonatas representerte antagelig byens høydepunkt. Det er fra hans tid som har etterlatt flest arkeologiske levninger.
Pella ble også nevnt av historikerne Polybios og Titus Livius som hovdestaden til Filip V og til Perseus i løpet av de makedonske krigene mot den romerske republikk. I skriftene til Livius finnes den eneste beskrivelsen av hvordan byen så ut i 167 f.Kr. for Lucius Aemilius Paulus Macedonicus, den romerske generalen som beseiret Perseus i slaget ved Pydna:
«...[Paulus] observerte at det var ikke uten god grunn at den hadde blitt valgt som kongeby. Den lå på en sørvestlig skråning av en ås og omgitt av en myr for dyp til å bli krysset både om sommeren som vinteren. Borgen «Phacus», som er nær byen, står i myra, framskutt som en øy, og er bygd som en stor bærestruktur som er sterk nok til å bære en mur og forhindre enhver ødeleggelse fra vannet fra infiltrasjon på vannsiden av lagunen. På avstand synes den som en fortsettelsen av bymuren, men den er i virkeligheten adskilt ved en kanal som strømmer mellom de to murene og er forbundet med byen ved en bro. Således er den avkuttet fra all tilgang fra en ytre fiende, og om kongen lukker noen inne der, ville det ikke være noen mulighet å unnslippe unntatt over broen, som kan være lett voktet.»Titus Livius: The History of Rome, bind. VI, engelsk utgave 1912 (XLIV, 46 ), Universitetet i Virginia
thumb|upright|left|Tetradrakme av sølv med Filip II av Makedonia. Den kjente poeten Aratos døde i Pella en gang rundt 240 f.Kr. Pella ble angrepet, herjet og plyndret av romerne i år 168 f.Kr. da dens skatter, kunst og skulpturer ble fraktet til Roma som krigsbytte.
Etter at Makedonia ble omgjort til en romersk provins, ble Pella hovedstad i det tredje distrikt, og det var muligens setet for den romerske guvernøren. Ved å være gjennomgang av den romerske hovedvegen Via Egnatia Strabon, VII, 323 forble Pella et betydelig krysningspunkt på ruten mellom Dyrrachium og Thessaloniki. Cicero oppholdt seg her i 58 f.Kr., men ved den tiden hadde det provinsielle setet allerede blitt overført til Thessaloniki. Byen ble ødelagt jordskjelv på 100-tallet f.Kr. Butikker og verksteder fra denne katastrofen er siden blitt avdekket sammen med levninger av deres varer. Byen ble siden bygd opp på nytt oppå ruinene, hvilket bevarte dem, men en gang rundt 180 e.Kr. kunne forfatteren Lukian beskrive byen i forbifarten som «i dag ubetydelig med svært få innbyggere.» Lukian: «Alexander the false prophet», The Tertullian Project.
Byen gikk inn i en nedgang av årsaker som ikke er kjente, muligens grunnet det nevnte jordskjelvet. Det var emne for kolonial deduksjon en gang mellom 45 og 30 f.Kr.; dens valuta ble merket Colonia Iulia Augusta Pella. Den romerske herskeren Augustus bosatte bønder her etter at han hadde tatt jordeiendommene fra dem for å gi den videre til sine veteransoldater. Dio Cassius, LI, 4 I motsetningen til andre makedonske kolonier som Filippi, Dion og Kassandria kom Pella aldri inn under jurisdiksjonen til ius Italicum, eller romersk lov. Fire par av dens koloniale embetsmenn (IIvirs quinquennales) er kjent fra denne perioden.
Byens nedgang gikk raskt til tross for koloniseringen; Dion Chrysostomos Dion Chrysostomos, Or. 33.27 og Lukian rapporterte begge om nedgangen til den gamle makedonske hovedstaden, skjønt deres redegjørelser kan være overdrevne. Faktisk lå den som romersk by noe lengre vest og adskilt fra den opprinnelige antikke byen, noe som forklarer motsigelser i mynter, epigrafer og skriftlige vitnemål. I den bysantinske perioden ble den romersk byen omgjort til en befestet landsby.
Språk thumb|400px|right|Forbannelsestavlen, katadesmos. Spørsmålet hvilket språk som ble talt i oldtidens Makedonia har vært et diskusjonstema mellom grekere og slavere, og akademikere. Oppdagelsen i 1986 av en tavle i Pella med inskripsjoner av forbannelser hadde en tekst skrevet i en særskilt dorisk gresk talemåte. Curbera, Jaime; Jordan, David (2002–2003): «Curse Tablets from Pydna» i: Greek, Roman, and Byzantine Studies, Duke University, 43 (2), s. 109–128. ISSN 00173916.Voutiras, Emmanuel (1998): Dionysophōntos Gamoi: Marital Life and Magic in Fourth Century Pella. Amsterdam, Nederland: J.C. Gieben. ISBN 90-5063-407-9; se s. 25 Teksten inneholdt en forbannelse innskrevet på en blyrull, datert til første halvdel av 300-tallet f.Kr. Den ble publisert i Hellenic Dialectology Journal i 1993. Den er den ene av fire tekster O’Neil, James (2005): 26th Conference of the Australasian Society for Classical Studies. som er funnet som kan representere en lokal dialektform av makedonsk gresk. Alle er identifisert som dorisk gresk. Disse bekrefter at en dorisk gresk dialekt ble snakket i Makedonia, slik som det tidligere var forventet fra de vestgreske navn som er funnet i Makedonia. Som et resultat har forbannelsetavlen i Pella blitt fremmet som et sterkt argument at oldtidens makedonske språk var en dialekt av nordvestlige gresk, en del av de doriske dialekter.Masson, Olivier; Dubois, Laurent (2000): Onomastica Graeca Selecta. Genève, Sveits: Librairie Droz. ISBN 2-600-00435-1. s. 292. Sitat: «Macedonian may be seen as a Greek dialect, characterized by its marginal position and by local pronunciation (like Βερενίκα for Φερενίκα etc.)»
Beskrivelse av byen thumb|Skjematisk byplan over Pella Det urbane området Byen ble bygd på øya Fakos, en odde som dominerer våtområdet som omsirkler i sør, og en innsjø som var åpen til havet i den hellenistiske periode.
Palasset Bymuren nevnt av Levius er i dag bare delvis kjent. Den består av en festningsvoll av grove rundt 50 cm kvadratiske murstein reist på et fundament av stein. En del har blitt lokalisert nord for palasset, og en del i sør ved siden av innsjøen. Innenfor festningsvollen er det tre høyder som dekker nordsiden, og palasset som er lokalisert på den sentrale høyden. Det dekket et betydelig område på kanskje 60 000 km. Planet er fortsatt ikke godt kjent, men det har blitt satt i sammenheng med byplanen, se diagram.
Palasset i Pella besto av flere, kanskje syv, store arkitektoniske grupperinger plassert side ved side i to rekke, hver omfattet en rekke av rom arrangert rundt en sentral kvadratisk gårdsplass. Sørfasaden i retning av byen besto av et stort (minst 153 meter lang) portiko (søylegang), konstruert på et to meter høy fundament. Forholdet mellom de fire hovedkompleksene er definert av et brudd i søylegangen okkupert av en trippel propylaia (portalbygning), 15 meter høy, som ga palasset en imponerende monumental rom da det ble sett fra byen nedenfor.
Datering av palasset har gitt en del problemer: de store bygningene kan dateres til kongedømmet til Filip II av Makedonia, men andre bygninger synes å ha kommet til tidligere. Badene er datert til styret til Kassandros. Størrelsen på komplekset indikerer at, i motsetningen til palasset i Vergina, at dette ikke bare var en kongelig bolig eller utelukkende et grandiost monument, men også en regjeringsbygning som var påkrevd for å utføre de administrative oppgavene for kongedømmet.
Hippodamisk byplanlegging Selve byen var lokalisert i sør og nedenfor palasset. Det var formet i henhold til et rutenett som planlagt etter tankegangen til Hippodamos. Det besto av to rekker av parallelle gater som krysset hverandre i rette vinkler og dannet et rutenett av rektangulære blokker. Disse har en konstant bredde, hver på rundt 45 meter, og en lengde som varierer fra 111 meter og opp til 152 meter. Den vanligste lengden er 125 meter. Gatene er fra 9 til 10 meter brede, unntatt i den midtre hovedåren øst-vest som er opptil 15 meter brede. Denne gaten er hovedtilgangen til den sentrale offentlige agora som utgjør et område på ti blokker. To gater nord-sør er også noe bredere enn resten, og de tjente til å knytte byen til havnen lengre sør. Gatene hadde avløpsledninger og var utstyrt til transportere vann til de enkelte boliger.
Denne type byplanlegging er datert til første halvdel av 300-tallet f.Kr. og er meget nært opptil formidealet, skjøt det adskiller seg selv ved store blokkstørrelser. Byen Olynthos i Khalkidiki har eksempelvis blokker på 86,3×35 meter. På den annen side, senere hellenistiske urbane opplegg hadde blokker som var sammenlignbare med de i Pella: 112×58 meter i Laodikia ad Mare, eller 120×46 meter i Aleppo.