Eurovision Song Contest 1960 var den femte utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert i Royal Festival Hall i London tirsdag 29. mars 1960. BBC produserte sendingen etter at Nederland, som vant Eurovision Song Contest 1959, takket nei til oppdraget. Katie Boyle var programleder.
Luxembourg var tilbake etter fraværet året før, mens Norge debuterte i konkurransen. Dermed steg deltakerantallet fra elleve til tretten, noe som var ny rekord.
Frankrike vant konkurransen for andre gang, denne gang med låten «Tom Pillibi», sunget av Jacqueline Boyer. Vertslandet Storbritannia endte på andreplass for andre år på rad, Monaco ble nummer tre, mens Tyskland og Norge delte fjerdeplassen. Norge var representert av Nora Brockstedt og Georg Elgaaens «Voi-voi». Fjerdeplassen er per fremdeles blant Norges beste resultater i konkurransen.
Bakgrunn Som vinner av Eurovision Song Contest 1959 var det Nederland som skulle ha arrangert konkurransen dette året. Nederland sa imidlertid fra seg arrangørjobben, siden de hadde vært vertsnasjon to år tidligere. EBU tilbød i stedet arrangementet til fjorårets sølvvinner, Storbritannia. BBC takket ja til oppdraget og la finalen til Royal Festival Hall i London tirsdag 29. mars 1960.
Royal Festival Hall hadde rundt 2900 sitteplasser, og var med det den største Eurovision-arenaen til da. Dette var også første gang Storbritannia arrangerte en finale, og BBC har steppet inn som reserve-vert ytterligere fire ganger siden: i 1963 (for Frankrike), 1972 (for Monaco), 1974 (for Luxembourg) og 2023 (for Ukraina). Totalt har Storbritannia arrangert ni konkurranser – mer enn noe annet land. Format venstre|miniatyr|250x250pk|Salen inne i Royal Festival Hall i 2017. Hvert deltakerland deltok via en kringkaster som var medlem av EBU. Landene stilte med ett bidrag hver, og dette skulle fremføres av en solist eller en duo. Det var med andre ord ikke tillatt med flere enn to artister på scenen. Deltakerrekkefølgen ble avgjort ved loddtrekning som ble gjennomført av programleder Katie Boyle dagen før finalen. Musikalske og tekniske prøver ble holdt 28. og 29. mars, foran direktesendingen om kvelden 29. mars. Scenen var designet av Richard Levin.
Vinneren ble kåret gjennom juryavstemning. Som de tre foregående årene hadde hvert land en jury med ti jurymedlemmer, der hvert jurymedlem ga ett poeng til sin favorittsang. Jurymedlemmene var nødt for å avgi stemme, og de kunne ikke stemme på sitt eget land. Jurymedlemmene skulle være lekfolk, og ikke profesjonelle musikere, utgivere eller komponister. Nytt av året var at de nasjonale juryene fikk lytte til generalprøve-opptaket på forhånd før direktesendingen startet.
Deltakende land og bidrag Deltakerantallet steg til rekordhøye tretten land. Blant deltakerne var Norge, som debuterte i Eurovision Song Contest – til tross for at NRK Fjernsynet fremdeles ikke hadde startet ordinære sendinger. Det skjedde først fem måneder senere. NRK overførte finalen fra London direkte i radio, og som prøvesending i fjernsynet. Erik Diesen var kommentator i begge medier.
Luxembourg vendte tilbake etter ett års pause, og for første gang med en sang på luxembourgsk. Sangen kom på sisteplass, men artisten Camillo Felgen fikk senere en suksessrik karriere som programleder i tv og radio. Det samme gjorde nederlandske Rudi Carrell, som ble nest sist. Det østerrikske bidraget «Du hast mich so fasziniert» var skrevet av den da 80 år gamle operette-komponisten Robert Stolz. Sangen endte imidlertid bare på en syvendeplass.
Oversikt over bidrag, artist, låtskrivere, tekstens språk og oversettelse på norsk. Tabellen er sortert i alfabetisk rekkefølge etter deltakerland. LandKringkasterArtistSangKomponistTekstforfatterSpråkNorsk oversettelseINRFud Leclerc«Mon amour pour toi»Jack SayRobert MontalFranskMin kjærlighet til degDRKaty Bødtger«Det var en yndig tid»Vilfred KjærSven BuemannDanskDet var en vidunderlig tidRTFJacqueline Boyer«Tom Pillibi»André PoppPierre CourFransk–RaiRenato Rascel«Romantica»Dino VerdeRenato RascelItalienskRomantiskCLTCamillo Felgen«So laang we's du do bast»Henri Moots, Jean RoderesHenri MootsLuxembourgskSå lenge du er herTMCFrançois Deguelt«Ce soir-là»Hubert GiraudPierre DorseyFranskDen der kveldenNTSRudi Carrell«Wat een geluk»Dick SchalliesWilly van HemertNederlandskFor en lykkeNRKNora Brockstedt«Voi-voi»Georg ElgaaenNorskHei, heiBBCBryan Johnson«Looking High, High, High»John WatsonEngelskLeter høyt, høyt, høytSRG SSRAnita Traversi«Cielo e terra»Mario RobbianiItalienskHimmel og jordSRSiw Malmkvist«Alla andra får varann»Ulf KällqvistÅke GerhardSvenskAlle andre får hverandreHR for ARDWyn Hoop«Bonne nuit ma chérie»Franz Josef BreuerKurt SchwabachTyskGod natt, min kjæreORFHarry Winter«Du hast mich so fasziniert»Robert StolzRobert GilbertTyskDu fikk meg så fascinert
Tilbakevendende artister ArtistLandDeltok iMerknaderFud Leclerc1956 og 1958Sang i 1956 «Messieurs les noyés de la Seine», det ene av Belgias to bidrag dette året.
Sendingen Finalen ble avholdt tirsdag 29. mars 1960 fra klokken 21.00–22.20 lokal tid (23.00–00.20 i Norge). Sendingen ble ledet av den britiske tv-verten og skuespilleren Catherine «Katie» Boyle. Hun skulle senere lede konkurransen også i 1963, 1968 og 1974, og hun innehar rekorden som programleder for flest finaler.
Boyle ønsket seere og publikummere velkommen før de ulike landenes kommentatorer tok over. Kommentaren til BBC-kommentator David Jacobs ble overført til de drøyt 2500 publikummerne i salen. Etter at de tretten bidragene var fremført, kom Katie Boyle tilbake på scenen og satte umiddelbart i gang avstemningen uten noen form for pausenummer.
Avstemningen miniatyr|Jacqueline Boyer vant konkurransen for Frankrike. Foto: Joop van Bilsen, AnefoSom årene før hadde hvert land en jury på ti medlemmer, der hvert medlem ga ett poeng til sin favorittsang. Juryen kunne ikke stemme på sitt eget lands bidrag. Landene stemte i motsatt rekkefølge av startrekkefølgen, slik ordningen var frem til 1963.
Avstemningen ble raskt en tett kamp mellom Frankrike og vertsnasjonen Storbritannia. Fra de siste juryene fikk Frankrike høye poeng og vant til slutt med 32 stemmer. Dette var Frankrikes andre seier i konkurransen, og Storbritannias andre sølvplassering. Monaco ble nummer tre, mens Norge og Tyskland delte fjerdeplassen. Sverige og Danmark endte på delt tiendeplass. De norske poengene ble lest opp av Kari Borg Mannsåker fra NRK Marienlyst i Oslo.
Det var opprinnelig planlagt at de tre beste sangene skulle fremføres på nytt etter avstemningen, slik det ble gjort i 1959. Dette ble imidlertid droppet av BBC, og kun vinnersangen fikk opptre på nytt. Vinneren Jacqueline Boyer fikk overlevert en vase i sølv av fjorårsvinner Teddy Scholten. Dette var første gang at en fjorårsvinner overleverte seierstrofeet til den etterfølgende vinneren, noe som siden har blitt en tradisjon.
Vinnersangen «Tom Pillibi» ble populær også utenfor Frankrike, og Jacqueline Boyer spilte den inn i tysk og engelsk versjon. I tillegg ble sangen spilt inn av en rekke andre europeiske artister, blant dem britiske Julie Andrews, svenske Inger Berggren, spanske José Guardiola, norske Sølvi Wang, danske Katy Bødtger og nederlandske Willeke Alberti. Norge debuterer miniatyr|Nora Brockstedt ble Norges første Eurovision-deltaker og fikk stor suksess med «Voi-voi». NRK startet opp med regulære tv-prøvesendinger i 1958 og var ivrige etter å delta i det gryende europeiske tv-samarbeidet. I desember 1959 gikk NRK ut i norske aviser og inviterte norske komponister til å sende inn bidrag til Melodi Grand Prix 1960. Litt over 300 bidrag kom inn, og etter en semifinale 4. februar 1960 var seks av dem klare for den norske finalen i Store Studio lørdag 20. februar. Den klare vinneren ble «Voi-voi», skrevet av Georg Elgaaen og sunget av Nora Brockstedt.
Det daværende norske navnet på Eurovision Song Contest var Eurovisjonens sangkonkurranse og Melodi Grand Prix. Det sistnevnte navnet var hentet fra danskenes nasjonale konkurranse, som igjen var inspirert av den internasjonale finalen, som de første årene ble kalt Eurovision Grand Prix.
Brockstedt og «Voi-voi»
Til den internasjonale finalen var det en liten norsk delegasjon som stilte i London. Nora Brockstedt og dirigent Øivind Bergh var på plass noen dager før finalen, mens komponist Georg Elgaaen og kommentator Erik Diesen ankom London samme dag. Debuten ble møtt med spenning – og norsk nøkternhet – idet Diesen kommenterte: «Jeg må si at her er det norske laget, Nora Brockstedt, Øivind Bergh, og selvfølgelig Georg Elgaaens melodi 'Voi-voi', i så fint selskap at vi nok skal være mer enn fornøyd med det man i sportsspråket ville kalle for en 'hederlig plassering'.» Nora Brockstedt stilte på scenen i en samekofte-inspirert kjole med pelskrage. Sangen endte på en delt fjerdeplass, som per er Norges sjette beste plassering i konkurransen. «Voi-voi» ble også Brockstedts signaturlåt og en evergreen i norsk pophistorie.
Poeng fra Norge Kari Borg Mannsåker leste de norske stemmene. Den norske juryen besto av ti medlemmer med én stemme hver til fordeling. Fordelingen var slik: StemmerLand5221
Resultat Startrekkefølgen ble avgjort ved loddtrekning dagen før finalen. Under er deltakerlisten og resultatet: Startnr.LandArtistSangPlassPoeng01Bryan Johnson«Looking High, High, High»22502Siw Malmkvist«Alla andra får varann»10403Camillo Felgen«So laang we's du do bast»13104Katy Bødtger«Det var en yndig tid»10405Fud Leclerc«Mon amour pour toi»6906Nora Brockstedt«Voi-voi»41107Harry Winter«Du hast mich so fasziniert»7608François Deguelt«Ce soir-là»31509Anita Traversi«Cielo e terra»8510Rudi Carrell«Wat een geluk»12211Wyn Hoop«Bonne nuit ma chérie»41112Renato Rascel«Romantica»8513Jacqueline Boyer«Tom Pillibi»132
Poengtavle Tavlen er ordnet i samme rekkefølge som landene stemte i. DeltakerlandPoenggivende landSumPlass215413215125221141011132114103114961141121114112267371211153121158112124222111412115812151534145321
Dirigenter miniatyr|Øivind Bergh var Norges dirigent. Han dirigerte alle de norske bidragene i 1960-årene, med unntak av 1964. Mens Eric Robinson var sjefdirigent, hadde flere av landene med sin egen dirigent. Under er en liste over deltakerlandenes dirigenter, listet etter startrekkefølgen. LandDirigent StorbritanniaEric Robinson SverigeThore Ehrling LuxembourgEric Robinson DanmarkKai Mortensen BelgiaHenri Segers NorgeØivind Bergh ØsterrikeRobert Stolz MonacoRaymond Lefèvre SveitsCédric Dumont NederlandDolf van der Linden TysklandFranz Josef Breuer ItaliaFranck Pourcel FrankrikeCinico Angelini
Kommentatorer og poengopplesere
Poengopplesere Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng over telefon på engelsk eller fransk. Under er talspersonene i samme rekkefølge som under avstemningen.
Armand Lanoux Enzo Tortora Hans-Joachim Rauschenbach Siebe van der Zee Boris Acquadro Ukjent Emil Kollpacher Kari Borg Mannsåker Arlette Vincent Svend Pedersen Ukjent Tage Danielsson Nick Burrell-Davis
Kommentatorer og sendinger Fjorten land kringkastet finalen: deltakerlandene samt Finland, som debuterte i konkurransen året etter. Oversikt over kommentatorer og poengopplesere i Eurovision Song Contest 1960: