thumb|Akersgata sett fra Rådhusgata i 1972. Hjørnegården Rådhusgata 21 står fortsatt. Nr. 1 og 3 er revet og ble erstattet med dagens nr. 1 i 1977. Nr. 5 har en helt annen fasade i dag. Nr. 7 (helt til høyre) er til å kjenne igjen i dag. thumb|Før Pleym-gården ble oppført, stod denne gården, oppført etter en brann 1686, i nr. 11. thumb|Sørover fra Tollbugata i 1930-årene, med nr. 17 nærmest. mini|Bak Stortinger i 1893. Gården på den andre siden av Karl Johans gate er Hoffskredder Reiersens gård, der det var hotell. De andre gårdene er Karl Johans gate 20 og Akersgata 20. Sistnevnte er den gamle skreddergården, som ble avløst av en ny gård året etter at bildet ble tatt. thumb|Der hotell Astoria ble oppført i 1930, stod tidligere to lave bygninger med adresse Akersgata 21 og 23. thumb|Kjøpmann Hoxmarks handelsgård i nr. 30 fikk vinmonopolutsalg før den ble revet i 1962. thumb|Magasin du Nord anno 1963 i en flunkende ny gård i nr. 30, men også denne er revet. thumb|I nr. 35 stod tidligere denne gården i tre etasjer, der Ibsen bodde et par år fra 1857. mini|Strekningen mellom Karl Johans gate og Grensen har på folkemunne gått under betegnelsen Svinesund. mini|Dagbladet-gården i nr. 36 fotografert i 1910-årene mini|En åtte etasjers forretningsgård i nr. 36 fotografert i 1960-årene. Denne ble revet og erstattet med en ny forretningsgård i 2010-årene. thumb|I nr. 39 var før 1920 Hotel Ringerike. thumb|Strykejernbygget i nr. 43 hadde en helt annen fasade tidlig på 1900-tallet. thumb|Den gamle Backegården i nr. 45 ble revet i 1962 for å gi plass til dagens gård. Bilde fra ca. 1898. thumb|Akersgata 63 (den venstre av de to sentrale bygningene) ble revet under politivakt etter protester 19. november 1985. thumb|Den tidligere bygningen til Oslo katedralskole og Hammersborg skole i nr. 73 (oppført 1868–69) ble revet etter protestaksjoner i 1976. Akersgata (1–73E, 2–74)Oslo kommunes bydelsoversikt er en gate i Oslo som løper fra Akershus festning til Hammersborg, der den deler seg og går over i Akersveien og Ullevålsveien.
Akersgata er ca. 900 meter lang og følger Akerryggen, høydedraget som begynner på Akersneset og går videre nordover langs Hammersborg og videre til Gamle Aker kirke. Den er den høyestliggende gaten i området den går gjennom frem til Hammersborg (ved Arne Garborgs plass).
Fra rundt år 1300 har veien mellom Akersneset (der Akershus festning ligger) og Aker gård og kirke (nå Gamle Aker kirke) gått der Akersgata og Akersveien går i dag. Akersgata tilhører det eldste byanlegget fra Christian IVs tid, og den ble allerede fra anleggstiden kalt Aggersgaden, trolig fordi den fulgte den gamle landeveien til Aker. Men det tidligere sammenhengende veifaret ble brutt av vollene rundt byen, og nedre del innenfor vollene ble i en periode kalt Nordre gade. Først omkring 1730, etter at vollene ble nedlagt, ble forbindelsen knyttet igjen. Strekningen nord for Grensen (gaten) ble kalt Agers Gade til grensen mot forstaden Hammersborg, der den skiftet navn til Agersveien. Sør for Grensen het den stadig Nordre Gade, til hele strekningen fra Kontraskjæret til Hammersborg omkring 1845 fikk navnet Agersgaden.
Ved krysset med Karl Johans gate, er det smale gateløpet «Svinesund» et minne om at traseen nord for vollene ikke ble regulert til standard gatebredde. Her vokste den uregulerte forstadsbebyggelsen i forstaden Grændsen frem.
Akersgata har vært Oslos avisgate, der de fleste av byens større aviser har eller har hatt sitt tilhold. Dagbladet flyttet sin redaksjon til Havnelageret våren 2008. Aftenposten, tidligere kjent som «tanta i Akersgata», som i 2003 flyttet til nye lokaler i Posthuset, flyttet i 2014 tilbake til Akersgata, og holder til i Akersgata 55, i samme bygning som VG.
Rådhusgata til Karl Johan NrBildeBeskrivelse 1 Akersgata 1|100px|bottom Bygård (ark. F.S. Platou) oppført 1977. Huser bl.a. Ghanas ambassade. 2 Akersgata 2|100px|bottom På en tomt nær Christiania Torv der Hellig Trefoldigheds kirke og Johannes kirke har stått, og senere bensinstasjon og garasjeanlegg (ark. F.S. Platou, 1937), ble det i 1996 oppført et forretningskompleks tegnet av Torstein Ramberg. Det vinkelformede bygget strekker seg ned til Øvre Slottsgate og omfatter flere adresser knyttet til denne og Christiania Torv. 3 Akersgata 3|100px|bottom På denne adressen (i den lave bygningen på bildet) bodde fra 1860 musikkpedagogen Hanna Bergwitz Goffeng. Hennes hjem var et møtested for musikere, komponister og andre. Bygningen er revet, og dagens nr. 1 dekker arealet der den stod. 5 Akersgata 5|100px|bottom Forretningsgård (ark. Andreas Bjercke og Georg Eliassen) i 7 etasjer, med butikker i de to nederste, oppført 1938. Fasaden er betydelig endret i forhold til det opprinnelige. 7 Akersgata 7|100px|bottom Bygård (ark. Ole Stein) byggemeldt 1898 for tobakksfabrikant Olaf Andersen Ryen, på tomten for tidligere nr. 7 og 9. Fem etasjer med puss og stukk i fasaden samt loftsetasje, jugendstil. Variert innhold: butikker, kontorer og boliger, og det har også vært fabrikklokale her. 8 Akersgata 8|100px|bottom Forretningsgård (ark. Egil Haanshus) i åtte etasjer oppført 1938. Armert betong med pusset fasade. Typisk 1930-tallsfunkis. Restauranten og jazzklubben Metropol holdt til her til 1965. Senere var det homseklubb i bygget (nedlagt 1990). 11 Akersgata 11|100px|bottom En gård som stod her på 1600-tallet, brant i 1686. På 1700-tallet lå byens postkontor her. Bygningen ble revet i 1906, og Pleymgården (ark. Henry Bucher), en forretningsgård i tre etasjer, ble oppført for Gotfried Peter Pleym. 13 Akersgata 13|100px|bottom På denne adressen stod i sin tid et hus fra 1700-tallet som ble revet i 1850-årene. Det tilhørte Christiania Gamle Fattighus, som fikk oppført et nytt bygg samme sted i 1856 og drev det til 1927. I nr. 15 var en gård i umurt bindingsverk rundt 1900 og 1940. Dagens bygning i nr. 13 og 15 ble tegnet av F.S. Platou og oppført i 1983 for Den norske Industribank. Det er en forretningsgård med fasade i rød tegl. 16 Akersgata 16|100px|bottom Blaauwgården (ark. Ekman & Smith) oppført 1895 for kjøpmann Blaauw. Det har gjennom årene typisk vært kafelokaler i gateetasjen og kjelleren, og kontorer og hotellvirksomhet oppover i etasjene. I 1951 ble gården påbygget en etasje og fikk flatt tak. Ved samme anledning ble fasaden sterkt forenklet. Den ble pusset og hvitmalt i 2007, og i 2018 ble fasaden delvis rekonstruert og fikk gul tegl. 17 Akersgata 17|100px|bottom På hjørnet ved Tollbugata lå en gård der urmaker Fr. Aug. hadde forretning i en årrekke. Denne er revet til fordel for en stor forretningsgård (ark. F.S. Platou, 1939) med adresse Tollbugata 32 som også dekker området for tidligere Tollbugata 36 og 38. 18 Akersgata 18|100px|bottom Forretningsgården Athenæum (ark. Due & Steckmest) oppført 1871–72 20 Akersgata 20|100px|bottom Skreddergården (ark. Christian Reuter) oppført 1894 for skreddermester Carl Hansen 21 Akersgata 21|100px|bottom Der nåværende nr. 21 står, stod tidligere to lave bygninger i nr. 21 og 23. Nr. 21 var i utmurt bindingsverk og inneholdt et møbellager, mens det var avholdskafé og fabrikk for reiseeeffekter i nr. 23. Det var også en verkstedsbygning i bakgården. Disse ble revet, og Astoria hotell (ark. Michalsen & Michalsen) ble oppført 1928–30. Tildelt Houens fonds diplom 1930. Nå kontorbygg for Stortinget.
Karl Johan til Ring 1 NrBildeBeskrivelse 26 Akersgata 26|100px|bottom Hoffskredder Reiersens gård, hjørnegård ved Karl Johans gate. Opprinnelig oppført 1850 med tre etasjer. Om- og påbygget til fire etasjer ved Paul Due i 1875. Nyrenessanse. Opprinnelig hovedsakelig en boliggård, og det har også vært hotell her. I dag en utpreget forretningsgård, inkludert butikkutsalg. 28 Akersgata 28|100px|bottom Her var rundt 1900 en bondehandelsgård i utmurt bindingsverk. I den hadde musikkhandleren Ole Olsen (ikke å forveksle med komponisten Ole Olsen) sin butikk, og ellers hadde han en musikkinstrumentfabrikk og spilte kontrabass i Nationaltheatrets orkester, blant mange aktiviteter. Gården var i en årrekke også billettsentral for konserter. Nåværende gård er fra 1960-årene. Murbygg i fem etasjer. Forretningslokaler i gateetasjen, for øvrig kontorlokaler i tilknytning til Eger-kjøpesenteret ved Egertorget. 30 Akersgata 30|100px|bottom Her stod tidligere en bondehandelsgård i to etasjer i dels mur, dels utmurt bindingsverk (mot bakgården). Gården var i en årrekke eid av kjøpmann Hoxmark, som drev kolonial og utsalg for vin og brennevin. Senere var det vinmonopolutsalg her. Revet 1962, da en ny forretningsgård (ark. Harald Ramm Østgaard) med Magasin du Nord ble oppført, også i to etasjer. Dagens gård er fra 2007. 32 Akersgata 32|100px|bottom Gården på hjørnet ved Grensen har også adresse Grensen 15. Rundt 1900 var dette to forskjellige gårder. Den i Akersgata 32 var i utmurt bindingsverk og hadde en bakbygning i tre. Hjørnegården ved Grensen var en murbygning i tre etasjer i nyrenessanse. Ny forretningsgård (ark. Eindride Slaatto) i åtte etasjer ble oppført på disse tomtene i 1932. Butikklokaler i to nederste etasjer, for øvrig kontorer. Funkis. Listeført. 34 Akersgata 34|100px|bottom Forretningsgård (ark. Jørgen Berner) oppført 1931. Inneholdt opprinnelig trykkeri og kontorer for Tidens Tegn, oppført i tilknytning til eldre bygg på indre del av tomten. Etter krigen overtatt av VG, som flyttet over til nr. 55 i 1994. 35 Akersgata 35|100px|bottom På hjørnet ved Karl Johans gate vis-à-vis Stortinget stod tidligere en murgård i tre etasjer der Henrik Ibsen bodde en periode fra 1857, og Henriette Schønberg Erken bodde her i oppveksten. Rundt 1880 var gården eid av advokat og stortingspresident Daniel Kildahl, som også bodde her. I årene rundt 1900 holdt Günthers konditori, en institusjon i byens sosiale liv, til her. Etter at en annen konditor, Fr. Hahn, døde i 1938, ble gården solgt til Forsikrings-Aktieselskapet Norden, men serveringsvirksomheten fortsatte til gården ble revet mot slutten av 1950-årene.