Trinitatis kirke ligger i Landemærket 2, ut mot Købmagergade, overfor Regensen, i sentrum av København. Kirken er en del av det såkalte Trinitatis kirkekomplekset som i tillegg til kirken omfatter det tidligere universitetsbiblioteket. Biblioteket fungerer nå som utstillingslokale i etasjen over kirken. I tillegg regnes det astronomiske observatorium Rundetårn som en del av komplekset. Denne artikkelen handler primært om kirken.

De første kildene som nevner at det skulle bygges en studentkirke ved Regensen stammer fra 1635. I første omgang var det planen å reise den innenfor Universitetskvadraturen, men i løpet av 1636 ble det endret til at den skulle ligge på hjørnet av Landemærket og Købmagergade. Dette skyldes trolig at planene hadde endret seg fra en kirke til et kompleks med både kirke, bibliotek og astronomisk observatorium. Idéen til denne unike kombinasjon av funksjoner stammer fra byggherren Christian IV

Grunnsteinen ble lagt ned 7. juli 1637 og den første delen, Rundetårn, var ferdig i 1642, om man skal tro rebusen på tårnets fasade. Kirken ble innviet 1. juni 1656, Trinitatis søndag og biblioteket fulgte 7. juli 1657, altså på 20-årsdagen nedleggelsen av grunnsteinen. I denne perioden hadde tre byggmestere ansvaret for oppføringen: Hans van Steenwinckel den yngre, Leonhard Blasius og Albertus Mathiesen.

Historie Kirkens navn Under planleggingen og byggingen ble kirken kalt for Studenterkirken eller Regenskirken. Sistnevnte betegnelse har senere skapt litt forvirring, fordi kirkesalen på Regensen også ble kalt Regenskirken. Først da innvielsen nærmet seg dukket navnet Hellig Trefoldigheds kirke opp. Det er en nærliggende tanke at navnet er inspirert av kompleksets trippelfunksjon, men det finnes ingen dokumentasjon på dette. Den latinske versjonen av navnet, Trinitatis er også nevnt i arkivene, men den ble først den foretrukne på 1700-tallet. Dette gjelder bare offisielle omtaler; i dagligtale omtales kirken mest som Runde kirke. Dette skyldes ikke bare kirkens forbindelse med Rundetårn, men også at kirken i 1683 ble tildelt Runde sogn, som egentlig tilhørte den aldri ferdigbyggede Sankt Anna Rotunda. Før dette hadde kirkens menighet bare omfattet universitetet.

Kirken før brannen Da kirken var bygget ferdig fremsto den som en høy, lang mursteinsbygning uten mye dekor. Den var murt med små hollandske mursteiner, «mopper», som alle var gule, men kortendene hadde blitt rødfarget. Steinene ble lagt i kryssforband, med det resultat at murene har striper i gult og rødt. Det er samme mønsteret og fargene som på Oldenborgernes våpen, noe som neppe er en tilfeldighet. Taket var tekket med skifer og i østenden var det plassert en kobbertekket takrytter med kirkeklokkene. Takrytteren ble reparert og dens utseende muligens forandret i 1675.

Bygningens vestgavl er sammenbygget med Rundetårn. Langsidene er oppdelt i åtte like store fag med støttepilarer, som står på høye granittsokler og som slutter litt før takgesimsen. Det østlige faget har avskårne hjørner, slik at østenden virker avrundet. I hvert fag og i østgavlen var det et høyt spissbuevindu med jernsprosser mot kirkerommet og et opprinnelig rektangulært vindu mot biblioteksetasjen. Tårnet hadde opprinnelig rundbuede vindusåpninger, så kompleksets deling i tre funksjoner gikk igjen i vindusformene. På taket var det kvistvinduer i to rekker som ga lys til det såkalte klokkerloftet.

Det var fire inngangsportaler til kirken, to på nordsiden og to på sydsiden. I tredje fag, talt fra øst, var de mindre korportalene og i syvende fag var hovedportalene. Kirkens sydside ble betraktet som forsiden, og hovedportalen her var derfor den flotteste.

Overfladisk betraktet har komplekset lignet på en tradisjonell landsbykirke, med koret i øst og tårnet i vest, men Rundetårn har aldri vært kirketårn. Dets eneste funksjon i forhold til kirken var, og er, at det gir adgang til de øverste etasjene, som for eksempel orgelloft og klokkerloft.

thumb|Geddes kart fra 1757.Rundt kirken var det anlagt en kirkegård, som det fremgår av Geddes kart over kvartalet fra 1757. Kirkegården var omgitt av en mur ut mot de omliggende gatene.

I vestgavlen, som ble reist først, er det blendede vinduer, som kunne indikere, at man i starten hadde tenkt seg at kirken skulle ha et flatt loft, men da blendingene er utført med samme murstein som resten av bygningen, så må man ha ombestemt seg allerede under oppførelsen, til å lage hvelvede loft. Kirkerommet ble oppdelt med to rekker som hver hadde syv søyler i de samme åtte fag i lengderetningen, som ses i kirkens ytre, og i tre skip i tverretningen, et bredt midtskip og to smalere tverrskip. Mer om denne innredningen under Interiør nedenfor.

Da kirken ble bygget var den den nest største i byen, kun overgått av Vor Frue kirke. Med tanke på at kirken kun var tenkt benyttet av universitetets studenter og professorer virker den litt overdimensjonert og alt tyder da også på at det var det overveiende biblioteks plassbehov, som bestemte kirkens størrelse.

Brannen i 1728 thumb|de Thurahs tegning fra 1748 Trinitatis kirke ble ikke spart for Københavns brann i 1728, selv om den ikke ble så hardt rammet som andre kirker i byen. Takkonstruksjonen tok fyr og rytterspiret styrtet ned i biblioteket og slo hull på noen av hvelvingene i kirkerommet, noe som gjorde at ilden fikk tak i inventaret, og alt ble ødelagt, unntatt metalldelene, inklusive kirkesølvet. Kirkens murer og hvelvinger motsto ilden og de etterfølgende reparasjonene endret ikke nevneverdig på kirkens utseende.

Det var nødvendig med en ny takgesims og naturligvis et nytt tak og rytterspir. Takrytteren ble på nytt kobberbelagt, men det nye taket ble tekket med sortglaserte teglsteiner, i stedet for det tidligere skifertaket. Det ble satt inn nye kvistvinduer, men bare én rekke. Av regnskapene fremgår det at det bare var utgifter til 16 vinduer i kirkerommet, noe som innebærer at vinduet i østgavelen, bak alteret, senest på dette tidspunkt var blendet, men sikkert har vært det en stund før brannen.

Innvendig var det nødvendig å reparere sokler og kapitéler på søylene og de hvelvingene som var skadet av deler som hadde falt ned. Alt treinventar ble fornyet og gulvet ble belagt med Ølandsfliser. Kirken ble gjeninnviet 7. oktober 1731.

Det finnes ikke mange opplysninger om kirkens historie på resten av 1700-tallet. Den ble restaurert i 1763, men det foreligger ingen detaljer om hvilke reparasjoner som ble utført.

Etter Københavns brann i 1795, som ikke berørte Trinitatis, ble det pålagt bygningene innenfor vollene å tegne en brannforsikring. Premien for kirken gjorde et stort innhogg i dens magre inntekter, og kirkens prokurator N.C. Kall foreslo derfor at man skulle bygge butikker ved kirken og leie dem ut, slik at man på den måten kunne øke kirkens inntekter. Forslaget ble godkjent og oppføringen begynte i 1798. Det meste av kirkegården nord for kirken ble inndratt og butikkene lå langs Købmagergade fra Rundetårn til Landemærket, og videre nedover Landemærket.

Slaget om København (1807) Under engelskmennenes bombardement av København i 1807 ble også Trinitatiskomplekset rammet og stod i fare for å bli å tatt av de etterfølgende storbrannene. Takket været heroisk innsats av kirkevergen Tvermoe ble skadene minimert. Fire bomber slo ned i biblioteket, men trengte ikke igjennom til kirkerommet. Reparasjonene av bygningen beløp seg til relativt beskjedne 3 000 riksdaler. Det er ikke angitt at kirken skulle ha blitt stengt som en følge av skadene, i hvert fall ikke i noen lengre periode.

Et par engelske granater som slo ned i biblioteket på kirkeloftet, havnet i avdelingen for moral og politikk, og den ene skadet hjørnet på en utgave av Marsilius av Padovas verk Defensor Pacis («Fredens forsvarer»). Den medtatte boken og stumper av kulen er utstilt på universitetsbiblioteket.Jens Fleischer: København: Kulturhistoriek opslagsbog, 1985

Reformasjonsfesten i 1817 Selv om kirken ikke ble så hardt rammet fikk bombardementet likevel innflytelse på bygningen, idet Vor Frue Kirke hadde blitt helt ødelagt, og Trinitatis overtok rollen som byens fineste kirke. Den oppfylte ikke helt betingelsene, da man i 1817 ville feire 300–års jubileet for reformasjonen og enkelte ombygninger ble nødvendige.

Som nevnt ble portalen i sydvest betraktet som kirkens hovedinngang, men adgangen gjennom yttermuren og over kirkegården var ikke egnet til de opptogene av prester og professorer, som skulle delta i festen, så man besluttet å «snu» kirken, dvs. gjøre nordsiden til kirkens forside. De små butikkene på hjørnet av Landemærket ble nedlagt og det samme skjedde med den resterende delen av kirkegården nord for kirken. Dermed ble hele kirkens fasade mot Landemærket åpnet og inngangene lett tilgjengelige, men de originale portalene var ikke fine nok, så de ble skiftet ut med nye. De nye portalene var tegnet av Peder Malling. Den østlige inngangen måtte gjenåpnes fordi den hadde vært murt igjen i en årrekke (hvor lenge vites ikke).

Det ble ved denne anledningen også foretatt endringer inne i kirken, se nedenfor under Interiør.

Renoveringer på 1800-tallet thumb|Påbygget fra 1870I 1834-35 ble det gjennomført en større restaurering av kirken finansiert av en testamentarisk gave fra Christopher Hauschildt. Det meste av arbeidet fant sted inne i kirken (se under Interiør), men i denne forbindelse nevnes for første gang et sakristi som er oppført på sydsiden av koret. Det er ikke kjent når denne ombyggingen skjedde.

Taket ble satt i stand i 1848-49 uten at det påvirket kirkens utseende. thumb|left|Portal fra 1870 I forbindelse med at kirkens patronat gikk over fra universitetet til magistraten, ble det i 1869–71 foretatt en ny stor restaurering under N.S. Nebelongs ledelse. Denne gangen ble også de utvendige delene av bygningen berørt. Sakristiet på korets sydside ble fjernet og et nytt ble bygget ved østgavlen. Det er cirka 3x6 meter med avskårne hjørner og ble i 1960 gjort om til presteværelse. Det inneholder også en trapp ned til fyrkjelleren, som på dette tidspunkt ble innredet i et av gravrommene under alteret.

De to vestlige inngangene ble flyttet til det vestligste faget i bygningen og de gamle åpningene murt igjen. Samtidig ble Mallings to nordvendte portaler fra 1817 og den eldre sydvestlige portalen skiftet ut med nye i portlandsement. Kun den sydøstre inngangen står nå med den opprinnelige portalen.

En del av støttepilarene fikk nye granittsokler og det mellomliggende murverket ble pusset opp i samme høyde som soklene med grå sementpuss, som optisk binder soklene sammen. Vinduene i biblioteksetasjen ble skiftet ut med doble spissbuede vinduer, som dem i Rundetårn. Inngangen fra Rundetårn til kirkerommet ble gjenåpnet etter at ha vært murt igjen i lengre tid – hvor lenge vet man ikke. Thurahs snittegning er ikke helt entydig på det punktet.

Klokkerloftet Loftsetasjen over biblioteksetasjen kalles klokkerloftet av den enkle grunn at det er herfra kirkens klokker betjenes og dette foregår fortsatt (i 2006) manuelt. Loftet har ikke vært innredet til andre formål, men det har allikevel i tidens løp vært leid ut til forskjellige formål. Omkring år 1800 leide garver Lund det i ti år til tørking av huder og deretter leide kirkens portner, Christen Simonsen, som hadde fjærproduksjon ved siden av, loftet og gårdsrommet bak butikkene, men om han i tillegg holdt høns på loftet fremgår ikke.

I 2006 begynte en ombygning som også omfatter klokkerloftet, med formål om å skape bedre forhold for både de ansatte og de besøkende i Rundetårn og utstillingslokalet. På klokkerloftet ble det bygd magasiner og garderober. Direktørens leilighet i Rundetårn ble ominnredet til administrasjon. Ombygningen ble forventet til å vare til januar 2008.

Kirkebygningen