Kyaxares (gammelgresk: Κυαξάρης, Kuaxarēs;Diakonoff (1993) latin: Cyaxarēs) var den tredje kongen av mederne, et iransk oldtidsfolk i Media. Han kom den mediske tronen i 625 f.Kr., etter at faren Fraortes mistet livet i en kamp mot assyrerne.
Kyaxares gikk inn i en allianse med babylonerne for å bekjempe det assyriske riket, og for forente de iranske folkegruppene i det gamle Iran. Med det omformet han derved Media til en regional makt.«Cyaxares», Livius.org Det er kun én skriftlig redegjørelse om ham, og som finnes i første bok av Historier til den greske historikeren Herodotos (400-tallet f.Kr.), derav årsaken til at han er kjent ved sitt greske navn.
Navn Navnet Kyaxares er greske utgaven (Κυαξαρης) av det medianske navnet ᴴuvaxšϑra;Ivantchik, Askold (1993): Les Cimmériens au Proche-Orient (PDF). Fribourg, Sveits; Göttingen, Tyskland: Editions Universitaires Fribourg (Sveits); Vandenhoeck & Ruprecht (Tyskland). ISBN 978-3-727-80876-0; s. 83. jevnfør med gammelpersisk 𐎢𐎺𐎧𐏁𐎫𐎼, ᴴuvaxštra;<ref>Akbarzadeh, D.; A. Yahyanezhad (2006): The Behistun Inscriptions (Old Persian Texts) (in Persian). Khaneye-Farhikhtagan-e Honarhaye Sonati. ISBN 964-8499-05-5; s. 87.</ref>Kent, Ronald Grubb (1953): Old Persian: Grammar, Text, Glossary. s. 177. Schmitt (2011), s. 216–218. sen babylonsk-akkadisk 𐎢𐎺𐎧𐏁𐎫𐎼, Waksatar, som betyr «god hersker»; og gammelfrygisk Ksuwaksaros.
Den greske forfatteren Diodorus Siculus (100-tallet f.Kr.) kalte Kyaxares for Astibaras (Αστιβαρας), Olbrycht, Marek Jan (2021): Early Arsakid Parthia (ca. 250–165 B.C.): At the Crossroads of Iranian, Hellenistic, and Central Asian History. Leiden, Netherlands ; Boston, United States: Brill. ISBN 978-9-004-46076-8; s. 17–18. som er helleniseringen av det mediske navnet *R̥štibara, som betyr «spydbærer». Hinz (1975), s. 207. Schmitt (2011), s. 139–140. Dette navnet er svært likt det mediske navnet på hans sønn, *R̥štivaigah, som betyr «spyd kaster». Schmitt, Rüdiger (1987): ["Astyages], Encyclopædia Iranica. Hinz (1975), s. 208.
Liv og virke Skytisk styre Ifølge Herodotos var Kyaxares sønn av mediankongen Fraortes. På midten av 700-tallet f.Kr. ledet Fraortes mederne i et opprør mot Assyria og ble drept i kamp, enten mot assyrerne under deres kong Asurbanipal, eller mot assyrernes skytiske allierte, hvis kong Madyes invaderte mederne og påførte skytiske overherredømme over dem i nesten tre tiår på vegne av assyrerne, og begynte dermed en periode som Herodotos kalte «det skytiske styret over Asia».Phillips, E.D. (1972): The Scythian Domination in Western Asia: Its Record in History, Scripture and Archaeology, World Archaeology. 4 (2): 129–138. doi:10.1080/00438243.1972.9979527. JSTOR 123971. Sulimirski & Taylor (1991), s. 565.
Etter den skytiske invasjonen, etterfulgte Kyaxares sin far Fraortes som konge av mederne, men underlagt skyternes overherredømme.Spalinger, Anthony (1978): Psammetichus, King of Egypt: II", Journal of the American Research Center in Egypt. 15: 49–57. doi:10.2307/40000130. JSTOR 40000130. Dandamayev, M.; Medvedskaya, I. (2006): «Media», Encyclopædia Iranica.
På 620-tallet f.Kr. begynte det assyriske riket å rakne opp etter Asurbanipals død: i tillegg til intern ustabilitet i selve Assyria, gjorde Babylon opprør mot assyrerne i 626 f.Kr. Diakonoff (1985), s. 119. Det neste året, i 625 f.Kr., styrtet Kyaxares det skytiske åket over mederne ved å invitere de skytiske herskerne til en bankett, drikke dem fulle og deretter myrde dem alle, herunder muligens også Madyes selv.
Etter å ha befridd mederne fra det skytiske underkastelsen, reorganiserte Kyaxares de mediske væpnede styrkene som forberedelse til en krig med Assyria: mens mederne tidligere kjempet som stammemilitser delt inn i slektsgrupper og hvor hver kriger brukte de våpen de var mest dyktige på, innstiftet Kyaxares en regulær hær etter modell av de assyriske og urartiske hærene, fullt utstyrt og delt inn i strategiske og taktiske enheter. Diakonoff (1985), s. 121–122. Kyaxares kan også ha tvunget skyterne inn i en allianse med mederne etter å ha veltet deres overherredømme, ettersom fra 615 f.Kr. og utover nevner de babylonske opptegnelsene skyterne som medernes allierte. Sulimirski & Taylor (1991), s. 567.
Krig i Partia På et tidspunkt under hans regjeringstid erobret Kyaxares landene Hyrkania og Partia, som lå rett øst for Media. Dandamayev, M.A. (1994): «Media and Achaemenid Iran», Dani, Ahmad Hasan et al, red.: History of Civilizations of Central Asia. Paris, France: UNESCO. ISBN 978-9-231-02846-5; s. 35–64. Sitat: «Judging by later indirect evidence, Cyaxares also succeeded in taking Parthia, Hyrcania to the east of the Caspian Sea, and Armenia.»
Ifølge Diodorus Siculus gjorde parterne på et tidspunkt opprør mot Kyaxares og betrodde sitt land og hovedstad til sakaene, nomadiske iranske folk, eller dahaeerne, en sammenslutning av tre iranske stammer, Diakonoff (1985), s. 132. hvoretter det brøt ut en krig mellom mederne og sakaerne, ledet av deres dronning Zarinaia, som grunnla flere byer. Ifølge Diodorus var Zarinaia søsteren til sakaenes konge Kydraeus og opprinnelig hans kone, men etter hans død giftet hun seg med den partiske kongen Marmares. Under krigen mot mederne ble Zarinaia såret i kamp og tatt til fange av Kyaxares’ svigersønn Stryngaeus, som lot seg overtale til å spare hennes liv. Da Marmares senere fanget Stryngaeus, fikk Zarinaia Stryngaeus reddet og Marmares bli drept. Schmitt, Rüdiger (2000): Zarinaia, Encyclopædia Iranica. På slutten av denne krigen aksepterte partierne Medias overherredømme og således ble det inngått fred mederne og sakaene. Mayor, Adrienne (2014): The Amazons: Lives and Legends of Warrior Women across the Ancient World. Princeton: Princeton University Press. ISBN 978-0-691-14720-8; s. 379–381.
Diodorus’ beretning antyder at regionen Partia ble påvirket av både mederne i deres vest, og av de nomadiske sakaene i regionen ved Det kaspiske hav og Aralsjøen.
Krig mot Assyria thumb|Nineves fall, maleri av John Martin, 1829.
Etter nederlaget ved Gablinu til en assyrisk styrke, med bistand fra et rike kalt Manna (eller Mannaea) i nordvestlige Iran, av den nye babylonske opprørskongen Nabopolassar og senere grunnleggeren av det nybabylonske rike, invaderte Kyaxares Manna neste år og erobret det, noe som brakte mediernes hærene til grensene av Assyria. I november 615 f.Kr., seks måneder etter at Nabopolassar ikke hadde klart å erobre det viktige assyriske senteret Assur, krysset Kyaxares Zagrosfjellene og okkuperte byen Arrapha. Det neste året, i juli og august 614 f.Kr, utførte mediernes hærer en distraherende manøver ved å tilsynelatende marsjere mot den assyriske hovedstaden Nineve, noe som fikk den assyriske kongen Sinsharisjkun til samle sine styrker for å forsvare byen, hvoretter mederne marsjerte nordover langs Tigris og angrep Tarbiṣu kun rundt 5 km nord for Nineve. Deretter krysset de elven og marsjerte nedover dens høyre bredd til Assur, og avskåret de assyriske sentrene Nineve og Kalhu fra hjelp utenfra. Sluttresultatet av dette angrepet fra Media var plyndringen av Assur, hvor medernes styrker massakrerte byens innbyggere, ødela templene og tok dens skatter.Diakonoff (1985), s. 122–123.
Kort tid etter Assurs fall møtte Kyaxares den babylonske kongen Nabopolassar ved ruinene av byen, og de inngikk en allianse mot Assyria som ble beseglet ved diplomatiske ekteskap, med Nabopolassars sønn Nebukadnesar II som giftet seg med Kyaxares’ datter Amytis,Diakonoff (1985), s. 123. og Kyaxares giftet seg med en datter eller barnebarn av Nabopolassar.
Da alliansen mellom Kyaxares og Nabopolassar var inngått, handlet de mediske og babylonske styrkene i samspill med hverandre i krigen mot Assyria. I 612 f.Kr. krysset de mediske og babylonske hærene sammen Adhaimelven ved munningen og marsjerte mot den assyriske hovedstaden Nineve. Den angrepet og tatt etter tre måneders beleiring. Deretter ble byen gjennomgående plyndret av de felles medisk-babylonske styrkene. Den assyriske kongen Sinsharisjkun døde sannsynligvis under Nineves fall.Diakonoff (1985), s. 124.
Etter Sinsharisjkuns død, utropte en assyrisk leder som kan ha vært hans sønn, Asur-uballit II, seg selv til den nye assyriske kongen i Harran, hvor han styrte med støtte fra restene av den assyriske hæren. I 610 f.Kr. intervenerte den pro-assyriske egyptiske faraoen Necho II i Levanten til støtte for assyrerne, og dro til Harran for å støtte Ashur-uballit. I 610 f.Kr. erobret Kyaxares og Nabopolassar Harran fra den assyrisk-egyptiske styrken, som trakk seg tilbake til Karkemisj på vestbredden av Eufrat.
Ifølge eldre tolkninger av ødeleggelsen av det nyassyriske riket, ble dets territorium delt mellom babylonerne og mederne, hvorav sistnevnte fikk et territorium som omfattet det egentlig Assyria og hadde en sørlig grense som startet ved Karkemisj og passerte sør for Harran og langs Jebel Sinjarfjellene til Tigris sør for Assur, og deretter langs Hamrinfjellene og over elvedalen Diyalaelven til Elams nordvestlige grenser.Diakonoff (1985), s. 124–125. Ifølge nyere forskning oppnådde imidlertid det nybabylonske riket alle de tidligere territoriene til det assyriske riket bortsett fra de på Zagrosfjellene som assyrerne allerede hadde mistet til mederne i tidligere tider, og medernes rolle i krigen mot assyrerne skulle i stor grad fungere som den viktigste kampstyrken som overlot territorium til babylonerne og vendte tilbake til Media da disse militære aktivitetene var fullført.Liverani, Mario (2003): [The Rise and Fall of Media] (PDF), Lanfranchi, Giovanni B.; Roaf, Michael; Rollinger, Robert, red.: Continuity of Empire (?) Assyria, Media, Persia. Padua: S.a.r.g.o.n. Editrice e Libreria. ISBN 978-9-990-93968-2; s. 1–12.
Erobringen av Urartu thumb|upright=1.5|Antikken mediske rike i dens makismale utstrekning (grønt); Babylonia i (orange) og Elam i (blått).
I 609 f.Kr. angrep mederne hovedstaden i kongeriket Urartu på det armenske høylandet. Angrepet på Urartu kan ha blitt utført i allianse med babylonerne, ettersom babylonske opptegnelser nevner et felles medisk-babylonsk angrep på Bit Hanunia i Urartu i 608 f.Kr., og en skytisk utbrytergruppe sluttet seg sannsynligvis til mederne og deltok i deres erobringen av Urartu. Sulimirski & Taylor (1991), s. 568. Denne invasjonen resulterte ikke i ødeleggelsen av Urartu, men i at det ble et underordnet rike av den nye mediske staten. Mediske kontingenter kan ha hjulpet den endelige babylonske seieren mot den felles assyrisk-egyptiske styrken ved Karkemisj i 605 f.Kr., på hvilket tidspunkt medernes militære samarbeid med de babylonske kampanjene ble avsluttet, og de mediske styrkene deltok ikke i noen av de påfølgende babylonske erobringene i Syria og Palestina.
Krig mot Lydia Etter ødeleggelsen av det assyriske riket, ble flertallet av skyterne forvist fra Vest-Asia og inn på den pontiske steppene i løpet av 600-tallet f.Kr., og forholdet mellom mederne og babylonerne ble midlertidig snart forverret på 590-tallet f.Kr., men ingen fiendtligheter brøt ut mellom de to.
Isteden brøt det ut en krig mellom Media og en annen gruppe skytere, sannsynligvis medlemmer av en utbrytergruppe som hadde dannet et rike i det som nå er Aserbajdsjan. Disse skyterne forlot det mediastyrte Transkaukasia og flyktet inn i kongeriket Lydia i Anatolia, som hadde vært alliert med skyterne. Etter at den lydiske kongen Alyattes nektet å gå med på kravene til Kyaxares om at disse skytiske flyktningene skulle utleveres til ham, brøt det ut en krig mellom Media og det lydiske riket i 590 f.Kr.