Samfunnsøkonomi, også kjent som sosialøkonomi, statsøkonomi, nasjonaløkonomi eller bare økonomi, er en samfunnsvitenskap som studerer hvordan det økonomiske liv i samfunnet fungerer. Ordet økonomi er av gresk opphav, og kommer av οἶκος (oikos; hus) og νόμος (nomos; lære), altså husholdering.
Samfunnsøkonomi deles gjerne inn i mikroøkonomi og makroøkonomi. Mikroøkonomi er studiet av de mindre bestanddelene i økonomien, inkludert adferden til det enkelte individ, den enkelte husholdning og den enkelte bedrift. Mikroøkonomien forklarer de økonomiske prinsipper som styrer disse individuelle aktørenes handlinger. Makroøkonomi er studiet av sammenhengen mellom aggregerte økonomiske størrelser, som for eksempel produksjon, konsum, investeringer, sparing, sysselsetting, inflasjon og konjunkturer. Skillet mellom mikro- og makroøkonomi er flytende, siden moderne makroøkonomi ofte har et mikroøkonomisk fundament, det vil si at makroøkonomiske utfall analyseres som summen av individuelle aktørers handlinger. I tillegg til mikro- og makroøkonomi består samfunnsøkonomi en rekke spesialiserte fagfelt som har sitt utspring i mikro- og/eller makroøkonomi. Dette er bl.a. internasjonal økonomi, finansiell økonomi, offentlig økonomi, helseøkonomi og miljøøkonomi.
Samfunnsøkonomi er både et teoretisk og empirisk fag. I samfunnsøkonomisk teori forsøker en å lage modeller for å forklare økonomiske sammenhenger. Modellene er gjerne formulert matematiske som et sett med ligninger. I empirisk samfunnsøkonomi forsøker en å tallfeste økonomiske sammenhenger og en forsøker å teste om de teoretiske modellene gir en god beskrivelse av virkeligheten. Økonometri er et sentralt metodefag for empirisk samfunnsøkonomi. Samfunnsøkonomi kan også være et normativt fag, hvor en ut fra økonomisk teori og empiri forsøker å gi råd om hvordan en på en mest mulig effektiv måte kan oppnå økonomiske målsetninger.
Den tradisjonelle tilnærmingen til samfunnsøkonomiske problemstillinger, gjerne omtalt som nyklassisk økonomi, mainstream økonomi eller ortodoks økonomi, legger stor vekt på å redegjøre for økonomiske sammenhenger ved hjelp av presise sammenhenger som lar seg kvantifisere eller tallfeste. For å få tilfredsstillende presisjon og mulighet for å tallfeste sammenhengene, anvender økonomer gjerne matematikk. Presisjonsnivået og bruken av matematikk er blitt kritisert av en rekke ulike økonomiske miljøer. Disse miljøene går gjerne under fellesbetegnelsen heterodoks økonomi.
Navn og avgrensning thumb|Lionel Robbins (1898-1984) Ordet økonomi er av gresk opphav, og kommer av οἶκος (oikos; hus) og νόμος (nomos; lære), altså husholdering.
Det har vært gjort en rekke forsøk på å gi kortfattede definisjoner av faget «samfunnsøkonomi» opp gjennom historien. Den britiske økonomen Alfred Marshall ga i 1890 følgende definisjon:
Den kanskje mest kjente definisjonen av samfunnsøkonomi ble gitt av den britiske økonomen Lionel Robbins i 1932.
Basert på Robbins’ definisjon blir samfunnsøkonomi i dag ofte definert som «studiet av anvendelsen av knappe ressurser til alternative formål.» Denne definisjonen er imidlertid noe abstrakt og er heller ikke dekkende for alle deler av faget. Den norske økonomen Agnar Sandmo har derfor foreslått følgende definisjon:
Begreper som «samfunnsøkonomi», «sosialøkonomi», «statsøkonomi» eller «nasjonaløkonomi» brukes ofte for å skille faget fra «bedriftsøkonomi». Bedriftsøkonomi er beslektet med samfunnsøkonomi gjennom et felles grunnlag i mikroøkonomiske teori. Bedriftsøkonomi skal gi kunnskaper om beslutninger på mikronivå, dvs. innenfor private og offentlige organisasjoner, med sikte på å koordinere bruk av knappe ressurser slik at de best mulig fyller organisasjonens mål. Det bedriftsøkonomske fagområdet skal samtidig sette beslutningstakeren i stand til å bedømme samfunnsmessige virkninger av slike beslutninger, og til å handle innenfor både juridiske og etiske rammer.Fallan (2010), side 2
I Norge ble samfunnsøkonomi kalt «statsøkonomi» på 1800-tallet, «sosialøkonomi» på 1900-tallet før begrepet «samfunnsøkonomi» ble dominerende fra begynnelsen av 2000-tallet. I Sverige kalles faget «nationalekonomi» mens det i Danmark kalles «nationaløkonomi». På engelsk ble samfunnsøkonomi opprinnelig kalt «political economy», mens begrepet «economics» gradvis ble dominerende fra 1890-tallet.Sandmo (2006), side 15 På tysk brukes «Volkswirtschaftslehre» og på fransk «sciences économiques».
Inspirert av engelsk har det i Norge vært forsøkt å innføre begrepet «økonomikk» som navn på faget samfunnsøkonomi. En fordel med «økonomikk» er at navnet på faget er et annet enn betegnelsen på det objektet man studerer, «økonomi», slik man på engelsk skiller mellom «economics» og «economy». Begrepet «økonomikk» har imidlertid aldri fått gjennomslag i praktisk språkbruk.Sandmo (2006), side 15
Mikroøkonomi
thumb|Diagrammet illustrerer konsumentens beslutningsproblem når det er to goder, X og Y. Den blå linjen representerer konsumentens budsjettbetingelse, mens de røde kurvene er indifferenskurver. Indifferenskurvene er avbildninger av nyttefunksjonen og viser kombinasjoner av godene X og Y som gir individet samme nytte. Konsumenten maksimerer sin nytte der en indifferenskurve tangerer budsjettbetingelsen; i dette tilfellet gir det konsumet Qx og Qy. I samfunnsøkonomi skiller man gjerne mellom mikro- og markoøkonomi. Mikroøkonomi er analyse av de økonomiske beslutningstakerne i samfunnet, slik som enkeltindivider og husholdninger eller organisasjoner som bedrifter og politiske grupper. Analysen er konsentrert om de økonomiske valgene aktørene står overfor, hvilke faktorer som påvirker beslutningen, og hvilke konsekvenser endringer i disse faktorene kan få når aktørene møtes i et marked. Makroøkonomi er på sin side studiet av aggregerte økonomiske størrelser. Skillet mellom mikro- og makroøkonomi er blitt mer utvisket med årene, ettersom mange makroøkonomiske modeller har et mikroøkonomisk fundament.Pindyck og Rubinfeld (2009), side 3.
Konsumentteori Konsumentteorien tar for seg de økonomiske valgene til konsumenter: enkeltindivider og husholdninger. Hvor mye en person vil ønske å kjøpe av ulike goder (varer og tjenester), hvordan etterspørselen vil endre seg dersom prisen på et gode øker, og hvorvidt en person ønske å arbeide mer eller mindre dersom inntekten øker, er typiske spørsmål som konsumentteorien forsøker å besvare.Pindyck og Rubinfeld (2009), side 4.
En sentral forutsetning i konsumentteorien er at konsumenten har begrensede ressurser. Konsumentens valgmuligheter er derfor innskrenket av en budsjettbetingelse. Budsjettbetingelsen sier at konsumentens konsum ikke kan overstige inntekten.
Konsumentteorien forutsetter videre at konsumenten har preferanser for hvilke goder vedkommende ønsker å konsumere, og at disse preferansene er fullstendige, refleksive og transitive. Det innebærer at konsumenten kan sammenlikne alle mulige godekombinasjoner (fullstendighet), at alle godekombinasjoner er minst like gode som seg selv (refleksivitet), og at hvis godekombinasjon A er bedre enn B, og B er bedre enn C, så er A bedre enn C (transitivitet).Banerjee (2015), s. 36–37. Konsumentteorien forutsetter med andre ord at konsumenten har konsistente preferanser. Disse antagelsene er sentrale for at konsumentens preferanser skal kunne uttrykkes matematisk gjennom en nyttefunksjon.Banerjee (2015), s. 39 og 50.
Konsumentens problem blir derfor å maksimere nytten (nyttefunksjonen) når budsjettbetingelsen er gitt. Løsningen til konsumentens problem blir konsumentens etterspørselsfunksjon. Disse uttrykker konsumentens etterspørsel etter goder som en funksjon av prisen på alle goder og konsumentens inntekt.Banerjee (2015), s. 70–71.
Produksjonsteori Produksjonsteorien studerer bedriftenes økonomiske adferd. Bedriftene bruker innsatsfaktorer som arbeidskraft, kapital og råvarer for å produsere produkter. Bedriften står overfor teknologiske grenser, slik at bedriftens produksjonsvolum avhenger av mengden innsatsfaktorer som brukes i produksjonsprosessen. Den maksimale produksjonen for et gitt nivå av innsatsfaktorer representerer den teknologiske grensen for produksjonsmulighetsområdet. Denne grensen kan uttrykkes matematisk som en produktfunksjon. En vanlig forutsetning er at hvis en bedrift bruker mer av en av innsatsfaktorene, men holder bruken av de andre konstant, vil produksjonen øke. Produksjonsøkningen vil imidlertid bli stadig mindre jo mer bedriften bruker av den bestemte innsatsfaktoren – grenseproduktet er avtagende.
Bedriftens problem blir å maksimere profitten (overskuddet) gitt bedriftens teknologi. Ved å løse dette problemet finner man bedriftens tilbudsfunksjon, altså hvordan det optimale tilbudte kvantum avhenger av produktprisen og prisen på innsatsfaktorene, samt faktoretterspørselsfunksjoner, det vil si hvordan den optimale bruken av innsatsfaktorer avhenger av produktprisen og prisen på innsatsfaktorene.
Markedsstrukturer og priser En tredje viktig del av mikroøkonomien er studiet av markedsstukturer og prisdannelsen. Her kobles produsenter og konsumenter sammen i et marked, og man studerer hvordan prisen dannes. Standardtilfellet er en økonomi med fullkommen konkurranse, det vil si en økonomi hvor alle aktørene er så små at de ikke kan påvirke prisene. Aktørene kan dermed ikke utøve markedsmakt og må ta alle priser som gitt. I en økonomi med fullkommen konkurranse vil prisene på varer og tjenester presses ned til kostnaden ved å produsere én ekstra enhet (grensekostnaden).
Sentralt er også studiet av andre markedsformer som monopol, hvor en aktør er alene på markedet, og oligopol, hvor det er en begrenset mengde aktører på markedet. I disse tilfellene har aktørene markedsmakt, og kan utnytte denne til å sette priser som er høyere enn grensekostnaden.
Prisfastsettingen kan også skje gjennom auksjoner, rasjonering og lisensiering.
Generell likevektsteori Generell likevektsteori søker å forklare tilbud, etterspørsel og priser i en økonomi med flere markeder. Generell likevektsteori tar derfor hensyn til at endringer i tilbud, etterspørsel og pris i ett marked vil påvirke tilbud, etterspørsel og priser i andre markeder, og søker å finne likevekt i alle markeder samtidig. Sentralt i analysen er at det er vekselvirkninger mellom markedene på vei mot likevekt. Endres tilbud, pris eller etterspørsel i ett marked, påvirker det i sin tur det andre; endringen som skjer i det andre, påvirker det første igjen, og så videre. Vekselvirkningene fortsetter frem til man er i en ny likevekt.Pindyck og Rubinfeld (2009), side 586.
Slike sammenkoblinger mellom markeder kan være av forskjellig art. Et eksempel er at endringer i etterspørselen i råvaremarkedet kan påvirke prisen både i råvaremarkedet og i markedet for ferdige produkter. To andre tilfeller er produkter som er substitutter eller komplementer til hverandre.Pindyck og Rubinfeld (2009), side 585–586. Substitutter er varer som kan erstatte hverandre slik at en prisøkning på det ene resulterer i at man etterspør mer av det andre;Pindyck og Rubinfeld (2009), side 119. togreiser blir for eksempel mer attraktivt når prisen på flybilletter øker. Komplementære varer er på sin side varer som konsumeres sammen slik at en prisøkning på den ene varen fører til at etterspørselen etter begge varer går ned, slik som datamaskiner og programvare.McConnell, Brue og Flynn (2009), side 50.
Velferdsøkonomi