Eurotamandua joresi er et utdødd pattedyr, som er funnet i lag fra tidlig eocen i Messelgruven og Geiseltal i Tyskland.
Dyret var antakelig spesialisert til å ete maur og termitter. Klørne var lange, snuten var lang og tynn, og tunga var sannsynligvis lang og klebrig. Disse bygningstrekkene finnes også hos nålevende mauretende pattedyr, som maurslukere, jordsvin, skjelldyr og numbat. I artsbeskrivelsen ble det antatt at dyret var en nær slektning av de nålevende tremaurslukerne (Tamandua), som også har gripehale.
Hvis en maursluker levde i Europa i eocen, står man overfor et biogeografisk mysterium. Sør-Amerika var på det tidspunktet et isolert øykontinent, og fikk ikke kontakt med Nord-Amerika før i pliocen. Hvis Eurotamandua er en maursluker, må gruppen ha oppstått før Sør-Amerika ble isolert i kritt. En molekylærgenetisk undersøkelse viser derimot at beltedyr skilte lag med de andre gomlerne i overgangen mellom kritt og paleogen, og at dovendyr og maurslukere skilte lag bare før Eurotamandua levde.
En fylogenetisk studie publisert i 1998 viste at Eurotamandua ikke var en nær slektning av Tamandua, men at den kunne være en gomler. I en annen artikkel publisert samme år blir det påvist at Eurotamandua mangler den ekstra leddforbindelsen mellom ryggvirvlene som er karakteristisk for gomlerne, og det blir foreslått at arten tilhørte en egen gruppe kalt Afredentata.
I en artikkel fra 1999 foreslås det at de nærmeste slektningene tilhører den utdødde gruppen Palaeanodonta. Disse dyrene antas å være i slekt med skjelldyr, og hadde en vid utbredelse på den nordlige halvkule i paleogen. Det nyeste teorien ble publisert i 2009, og nå hevdes det at Eurotamandua er et tidlig skjelldyr. To andre arter fra Messelfaunaen, Eomanis waldi og Euromanis krebsi, antas også å være skjelldyr.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Utdødde pattedyr