Nikolaus Mathias Gjelsvik (1866–1938) var en norsk jurist og språkpolitiker. Han var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) fra 1906.

Liv Gjelsvik var av bondeslekt og ble uteksaminert fra Stavanger katedralskoleStavanger Aftenblad: «Fest ved 100-årsminnet for professor Nikolaus Gjelsvik», 10. november 1966 s. 12 i 1887. På Lars Oftedals guttehjem i Stavanger ble han kjent med Peter Hognestad. Gjelsvik, som ble foreldreløs i 1880, ble ofte med Hognestad til Time i feriene. Vennskapet deres fikk betydning for utvikling og utbredelse av nynorsk, blant annet bruk av nynorsk på Jæren. Hognestad holdt den første gudstjenesten på nynorsk i Kristiania.

Nikolaus Gjelsvik ble student i 1887 og cand.jur. i 1893. Etter å ha vært sorenskriverfullmektig og på en stipendreise i utlandet, deltok han i 1897 i konkurransen om et professorat i rettsvitenskap, men tapte til fordel for Fredrik Stang d.y. I stedet ble han samme år utnevnt til dosent i samme fag. Han fikk doktorgraden på en av konkurranseavhandlingene, Om vildfarelsens indflydelse paa retshandlers gyldighed. I 1906 ble han professor.

Fra 1901 til 1902 var Gjelsvik medlem av komitéen angående Norges tiltredelse til Haag-konvensjonen. Han var konsulent for Nobelinstituttet fra 1904 til 1906, og var sekretær ved Karlstadforhandlingene. I 1906 var han medlem av konsesjonskomitéen. Her leverte han et utførlig responsum i spørsmålet om private brukseiere skulle ha anledning til å regulere vannstanden i Mjøsa. I 1915 var han medlem av Forsvarsdepartementets forsvarskomité.

Gjelsvik var en aktiv skribent i dagspressen. I den norsk-svenske unionens siste år skrev han en rekke bidrag til utredning av de rettslige sidene ved unionsstriden. Han var også en av de ledende i målbevegelsen. Særlig arbeidet han for å gjøre landsmålet egnet som lovspråk, og han brukte dette språket i sine forelesninger på universitetet og i avhandlingene sine. Fra 1903 til 1919 var han formann i Det norske Samlaget, og 1906–1915 dessuten formann i Noregs Ungdomslag. Fra 1912 til 1915 var han formann i utvalget som utga Norske Folkeskrifter, og leverte selv en del bidrag til disse.

I 1900 giftet han seg med Eugenie Karoline Ursula Marie Kallhardt. Paret fikk åtte barn.<ref>[https://forfattarar.sfj.no/writer/nikolaus-gjelsvik/ «Nikolaus Gjelsvik», forfattarar.sfj.no]</ref> Sigmund Skard som også var målmann, sa en gang til Eystein Eggen at det var «kanskje godt at Gjelsvik døde før krigen. Tysk gift var han òg.» Eystein Eggen: «Språk og nazisme: Stevnemøte med glemte ord», kronikk i Aftenposten 1. desember 2004

I mellomkrigstiden tenkte Gjelsvik seg at veien var kort til «nynorsk einaste riksmål i landet».Eystein Eggen: «Språk og nazisme: Stevnemøte med glemte ord», kronikk i Aftenposten 1. desember 2004 I 1932 utga han Revolusjonspolitikk og norsk lov'' med forord av Knut Hamsun.Revolusjonspolitikk og norsk lov, Nasjonalbiblioteket

Utmerkelser I 1929 ble Gjelsvik utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Leipzig for sitt arbeid med folkerett.

I 1941 ble det reist en minnesten over Gjelsvik på fødestedet hans i Sunnfjord.

Referanser Kåre Lilleholt, Nikolaus Gjelsvik i Norsk biografisk leksikon.

Eksterne lenker

Kategori:Norske jusprofessorer Kategori:Nynorskforkjempere Kategori:Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer Kategori:Personer fra Askvoll kommune