Helmut Kohls fjerde regjering var Forbundsrepublikken Tysklands regjering fra 18. januar 1991 til 17. november 1994. Den var en koalisjonsregjering mellom CDU/CSU og FDP, og ble ledet av forbundskansler Helmut Kohl (CDU).
Helmut Kohl (CDU) – kansler Hans-Dietrich Genscher (FDP) – visekansler og utenriksminister Gerhard Stoltenberg (CDU) – forsvarsminister Wolfgang Schäuble (CDU) – innenriksminister Theo Waigel (CSU) – finansminister Klaus Kinkel (FDP) – justisminister Jürgen Möllemann (FDP) – næringsminister Norbert Blüm (CDU) – arbeids- og sosialminister Ignaz Kiechle (CSU) – fødevare, landbruks og skogsminister Günter Krause (CDU) – transportminister Irmgard Adam-Schwaetzer (CSU) – bygningsminister Hannelore Rönsch (CDU) – familie- og eldreminister Angela Merkel (CDU) – minister for kvinner og barn Gerda Hasselfeldt (CDU) – helseminister Heinz Riesenhuber (CDU) – forsknings- og teknologiminister Rainer Ortleb (FDP) – utdannelses- og vitenskapsminister Carl-Dieter Spranger (CSU) – minister for økonomisk samarbeide Klaus Töpfer (CDU) – minister for miljøvern og atomsikkerhet Rudolf Seiters (CDU) – minister uten portefølje Christian Schwarz-Schilling (CDU) – post- og kommunikasjonsminister
Endringer 26. november 1991 – Rudolf Seiters (CDU) etterfølger Schäuble som innenriksminister. Friedrich Bohl (CDU) etterfølger Seiters minister uten portefølje 1. april 1992 – Volker Rühe (CDU) etterfølger Stoltenberg som forsvarsminister 6. mai 1992 – Horst Seehofer (CSU) etterfølger Hasselfeldt som helseminister 18. mai 1992 – Jürgen Möllemann (FDP) etterfølger Genscher som visekansler, men forblir samtidig næringsminister. Klaus Kinkel (FDP) etterfølger Genscher som utenriksminister. Sabine Leutheusser-Schnarrenberger (FDP) etterfølger Kinkel som justisminister. 17. desember 1992 – Wolfgang Bötsch (CSU) etterfølger Schwarz-Schilling som post- og kommunikasjonsminister. 21. januar 1993 – Klaus Kinkel (FDP) etterfølger Möllemann som visekansler, men forblir utenriksminister. Günter Rexrodt (FDP) etterfølger Möllemann som økonomiminister. Jochen Borchert (CDU) etterfølger Kiechle som fødevare-, landbruks- og skogsminister. Matthias Wissmann (CDU) etterfølger Riesenhuber som vitenskaps- og teknologiminister. Carl-Dieter Spranger (CSU) blir minister for økonomisk samarbeide og utvikling, istedenfor minister for økonomisk samarbeide. 13. mai 1993 – Matthias Wissmann (CDU) etterfølger Krause som transportminister. Paul Krüger (CDU) etterfølger Wissmann som forsknings- og teknologiminister. 7. juli 1993 – Manfred Kanther (CDU) etterfølger Seiters som innenriksminister. 4. februar 1994 – Karl-Hans Laermann (FDP) etterfølger Ortleb som utdannelses- og vitenskapminister. Referanser
Kohl 4