Liste over Tysklands regjeringer omfatter de regjeringer som har representert føderale, tyske stater eller forsøk på å danne slike, fra 1848 og frem til idag. I tillegg omfatter listen overgangsregjeringene og -styrene etter den første og den andre verdenskrigen.
Historie
Forsøket på et stortysk rike 1848/49 Revolusjonen i Tyskland 1848 førte til opprettelsen av en nasjonalforsamling som gjerne blir kalt Frankfurtparlamentet. Nasjonalforsamlingen som ble opprettet for ivaretakelse av den utøvende makt, ble kalt den midlertidige sentralregjering. Dette var i påvente av etableringen av et stort tysk rike, som skulle inkludere Preussen, Bayern, Østerrike og en rekke andre tyske stater. Den østerrikske Johann av Østerrike var riksforstander og rikets statsoverhode. Forsøket på denne statsdannelsen strandet allerede i 1849.
Det tyske keiserrike Tyskland ble endelig samlet til ett rike i 1871, under navnet Det tyske keiserrike. Forfatningen bestemte at keiseren hadde den politiske og militære ledelse av riket. Keisertittelen var arvelig og lå til den prøyssiske konge. Keiseren tilsatte og avskjediget kansleren, som vanligvis også var Preussens ministerpresident og leder av Forbundsrådet. Regjeringen besto av kansleren og statssekretærene. Statssekretærene var likevel ikke ansvarlige politikere, men embetsmenn underordnet kansleren. De embetene som statssekretærene styrte, er i stor grad er videreført i dagens departementer.
Weimarrepublikken Da keiser Vilhelm II abdiserte etter første verdenskrig, ble monarkiet borte med ham. Keiserrikets siste kansler Max von Baden overlot 9. november 1918 kanslerembetet til Friedrich Ebert (SPD). Ebert etablerte det såkalte Folkerepresentantenes råd, som innledningsvis besto av en koalisjon mellom SPD og det radikale USPD. Etter en splittelse romjulen 1918, regjerte SPD alene. I januar 1919 ble det avholdt valg i Tyskland, og i februar samme år overtok regjeringen Scheidemann. I august 1919 ble en grunnlovsgivende forsamling avholdt i Weimar. Forsamlingen vedtok Weimarforfatningen, som ble grunnlaget for en ny tysk stat, den såkalte Weimarrepublikken.
Weimarrepublikken ble i løpet av sine 14 år, styrt av 16 regjeringer. Republikken ble utsatt for press, både fra det radikale venstre, og fra det ekstreme høyre. Fra 1924 opplevde landet relativt stabile forhold, men den verdensomspennende økonomiske krise i 1929, førte igjen til fattigdom og fortvilelse. Nok en gang ble staten utsatt for kraftige angrep fra de politiske ytterfløyene, men uten at regjeringen klarte å løse problemene. Fra 1930 ble parlamentarismen i praksis satt ut av kraft. Regjeringene var fra Heinrich Brünings første regjering, ikke lenger avhengige av parlamentets, men av presidentens tillit. Landet hadde fått såkalte presidialregjeringer.
Det tredje rike I 1933 overtok regjeringen Hitler, og i løpet av de neste 20 månedene hadde Hitler ved sin Machtergreifung etablert et nasjonalsosialistisk diktatur.
Fra 1945 til 1990
Det allierte kontrollrådet miniatyr|De øverstkommanderende for de allierte styrker og ledere for kontrollrådet, var generalene Bernhard Montgomery, Dwight D. Eisenhower, Georgij Zjukov og general Jean de Lattre de Tassigny De tyske stridskreftene under andre verdenskrig, kapitulerte betingelsesløst 8. og 9. mai 1945. Men det skulle vare helt til juni samme år før de fire allierte seiersmaktene, USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen, erklærte etableringen av Det allierte kontrollrådet.
Kontrollrådet skulle ha myndighet landets regjering, og besto av de øverstkommanderende for de allierte styrker. Det meste av arbeidet falt likevel på koordineringsutvalget av militærguvernører.
Det tyske territoriet var etter okkupasjonen delt i fire soner, individuelt administrert av hver og en av de fire allierte okkupasjonsmaktene. Berlin ble som et særtilfelle, også oppdelt i fire soner, fordelt mellom de samme statene.
Kontrollrådet var den høyeste myndighet over hele det tyske territorium. I 1948 brøt imidlertid Sovjetunionen samarbeidet, og kontrollrådet opphørte å fungere.
I øst: SMAD og DDR Den sovjetrussiske okkupasjonssone ble administrert av Sowjetische Militäradministration in Deutschland, forkortet SMAD (Den sovjetiske militæradministrasjon i Tyskland). I 1947 opprettet SMAD Deutsche Wirtschaftskommisjon (DWK), med koordineringsansvar for flere nasjonale forvaltningsorganer. DWK ble dermed et regjeringsliknende organ.
Den senere DDRs regjering, utgikk fra blant annet Deutsche Wirtschaftskommission og Deutsche Verwaltungen des Innern, en forløper til Stasi. Regjeringen ble fra 1950 (offisielt 1954) kalt ministerråd, og endret siden flere ganger sin organisasjon. Fra 1971 overtok Staatsrat flere regjeringsfunksjoner.
I november 1989 falt Berlinmuren, og borgerne i de to tyske statene, kunne reise fritt over den tysk-tyske grense. Valget i DDR i mars 1990 var det første demokratiske valg til Folkekammeret som var DDRs parlament. Etter valget tiltrådte Lothar de Maizières regjering. Senere samme år vedtok Folkekammeret at DDR skulle gjenforenes med Forbundsrepublikken Tyskland.
I vest: Den allierte høykommisjon og Forbundsrepublikken Tyskland miniatyr|Den allierte høykommisjon ble etter bruddet med Sovjetunionen i 1948, de vestalliertes øverste myndighet i Tyskland. Deres hovedkvarter var Petersberg ved Bonn.
Den allierte høykommisjon var fra september 1949 til mai 1955, den øverste ledelse for vestmaktenes okkupasjon av Vest-Tyskland. Militærguvernørene fra kontrollrådet, ble erstattet med høykommissærer.
Forbundsrepublikken Tyskland ble etablert i 1949, ved vedtakelsen av Grundgesetz. Staten ble etablert innenfor grensene av okkupasjonssonene til USA, Storbritannia og Frankrike (Vest-Tyskland). Den nye staten fikk vesentlige selvstendige rettigheter, men fra 1955 var landet helt fritt.
Tysklands gjenforening Den såkalte to-pluss-fire-avtalen, ble inngått mellom BRD og DDR (de to) og USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen (de fire) i 1990. Ved avtalen ga seiersmaktene etter andre verdenskrig, det samlede Tyskland full statlig suverenitet. Tysklands gjenforening ble deretter gjennomført samme år.
Listen
Det tyske rike 1848–1849 RegjeringBildeMinisterpresidentStatsoverhode RiksforstanderLeiningen fra 15. juli til 6. september 1848120x120pxKarl zu Leiningen fra 5. august 1848sentrer|Erkehertug Johann av Østerrike|162x162pxErkehertug Johann av ØsterrikeSchmerling fra 19 september til 15. desember 184880x80pxAnton von SchmerlingGagern fra 17. desember 1848 til 10. mai 1849104x104pxHeinrich von GagernGrävell fra 16. mai til 3. juni 184994x94pxMaximilian GrävellBerleburg fra 3. juni til 20. desember 1849120x120pkAugust Ludwig zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg
Det tyske keiserrike (1871–1918) RegjeringRikskanslerPeriodeStatsoverhode KeiserBismarck120x120pxOtto von Bismarck1871–1890122x122pxVilhelm I (1871-1888)106x106pxFredrik III (1888)112x112pxVilhelm II (1888-1918)Caprivi117x117pxLeo von Caprivi1890–1894112x112pxVilhelm IIHohenlohe-Schillingfürst107x107pxChlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst1894–1900Bülow113x113pxBernhard von Bülow1900–1909Bethmann Hollweg119x119pxTheobald von Bethmann Hollweg1909–1917Michaelis101x101pxGeorg Michaelis1917Hertling83x83pxGeorg von Hertling1917-1918Baden103x103pxMaximilian von Baden1918Ebert109x109pk80pxFriedrich Ebert1918
Weimarrepublikken (1919–1933) Etter novemberrevolusjonen i 1918RegjeringLederPartierPeriodeStatsoverhode RikspresidentFolkerepresentantenes råd98x98pxFriedrich EbertHugo HaasePhilipp ScheidemannSPD, USPD1918–191919181918–1919IngenEtter valget av nasjonalforsamling 19. januar 1919RegjeringRikskanslerPartierPeriodeScheidemann98x98pxPhilipp ScheidemannSPD, DDP, ZENTRUM (Weimarkoalisjonen)1919116x116pxFriedrich Ebert
(1919-1925)Bauer116x116pxGustav Bauer1919–1920Müller I119x119pxHermann Müller1920Fehrenbach115x115pxKonstantin Fehrenbach1920–1921Wirth I118x118pxJoseph Wirth1921Wirth IIJoseph WirthDZP, SPD, DDP, BBB1921–1922Cuno104x104pxWilhelm CunoDDP, DVP, DZP, BVP1922–1923Stresemann I113x113pxGustav StresemannDVP, SPD, DZP, DDP1923Stresemann IIGustav StresemannMarx I114x114pxWilhelm MarxDZP, DVP, DDP1923–1924Marx IIWilhelm Marx1924Luther I103x103pxHans LutherDVP, DDP, DZP, BVP, DNVP1925125x125pxPaul von Hindenburg
(1925-1934)Luther IIHans LutherDVP, DDP, DZP, BVP1926Marx III114x114pxWilhelm MarxDZP, DDP, DVP, BVP1926Marx IVWilhelm MarxDZP, DNVP, DVP, BVP1927–1928Müller II119x119pxHermann MüllerSPD, DVP, DDP, DZP1928–1930Regjeringene Brüning, Papen og Schleicher regjerte med støtte fra republikkens president, ikke parlamentet. Det samme gjaldt også Adolf Hitlers regjering inntil Hindenburgs død i 1934. Disse regjeringene kalles derfor gjerne for presidialregjeringer.Brüning I115x115pxHeinrich BrüningPresidialregjeringer1930–1931Brüning IIHeinrich Brüning1931–1932Papen116x116pxFranz von Papen1932Schleicher105x105pxKurt von Schleicher1932–1933Hitler105x105pkAdolf Hitler1933–1945
Det tredje rike (1933–1945) Det nasjonalsosialistiske diktaturRegjeringKanslerPartierPeriodeStatsoverhode (Fører)Hitler (Fra 2. august 1934 Fører og Rikskansler.)105x105pxAdolf HitlerDiktaktur, NSDAP1933–1945Adolf HitlerGoebbels127x127pxJoseph Goebbels1945Krosigk116x116pxLutz Schwerin von Krosigk1945
Den amerikansk-britiske bisonen Regjering PartierPeriodeDirektorium des Ersten Wirtschaftsrates80pxCDU, CSU 22. juli 1947 – 10. mars 1948 Oberdirektor Verwaltungsrat des Zweiten WirtschaftsratesPünder80pxHermann Pünder(CDU) CDU, CSU 10. mars 1948 – 20. september 1949
Forbundsrepublikken Tyskland RegjeringForbundskanslerPartierPeriodeStatsoverhode (Forbundspresident)Adenauer I120x120pxKonrad Adenauer (CDU)CDU, CSU, FDP, DP20. september 1949 – 20. oktober 195396x96pxTheodor Heuss (1949–1959)Adenauer IICDU, CSU, FDP, DP, GB/BHE20. oktober 1953 – 29. oktober 1957Adenauer IIICDU, CSU, DP29. oktober 1957 – 14. november 1961116x116pxHeinrich Lübke
(1959–1969)Adenauer IVCDU, CSU, FDP14. november 1961 – 13. desember 1962Adenauer VCDU, CSU, FDP14. desember 1962 – 11. oktober 1963Erhard I121x121pxLudwig Erhard (CDU)CDU, CSU, FDP17. oktober 1963 – 26. oktober 1965Erhard IICDU, CSU, FDP26. oktober 1965 – 30. november 1966Kiesinger106x106pxKurt Georg Kiesinger (CDU)CDU, SPD, CSU1. desember 1966 – 21. oktober 1969Brandt I98x98pxWilly Brandt (SPD)SPD, FDP22. oktober 1969 – 15. desember 1972108x108pxGustav Heinemann (1969–1974)Brandt IISPD, FDP15. desember 1972 – 16. mai 1974Schmidt I111x111pxHelmut Schmidt (SPD)SPD, FDP16. mai 1974 – 14. desember 1976112x112pxWalter Scheel (1974–1979)Schmidt IISPD, FDP16. desember 1976 – 4. november 1980122x122pxKarl Carstens
(1979–1984)Schmidt IIISPD, FDP6. november 1980 – 1. oktober 1982Kohl I83x83pxHelmut Kohl (CDU)CDU, CSU, FDP4. oktober 1982 – 29. mars 1983Kohl IICDU, CSU, FDP30. mars 1983 – 11. mars 1987111x111pxRichard von Weizsäcker (1984–1994)Kohl IIICDU, CSU, FDP12. mars 1987 – 18. januar 1991Kohl IVCDU, CSU, FDP18. januar 1991 – 17. november 1994105x105pxRoman Herzog (1994–1999)Kohl VCDU, CSU, FDP17. november 1994 – 26. oktober 1998Schröder I115x115pxGerhard Schröder (SPD)SPD, Bündnis 90/Die Grünen27. oktober 1998 – 22. oktober 2002107x107pxJohannes Rau
(1999–2004)Schröder IISPD, Bündnis 90/Die Grünen22. oktober 2002 – 18. oktober 2005101x101pxHorst Köhler (2004–2010)Merkel I114x114pxAngela Merkel (CDU)CDU, SPD, CSU22. november 2005 – 28. oktober 2009Merkel IICDU, CSU, FDP28. oktober 2009 – 17. desember 2013120x120pxChristian Wulff (2010–2012)125x125pxJoachim Gauck
(2012–2017)Merkel IIICDU/CSU, SPD17. desember 2013 –18. mars 2017Merkel IVCDU/CSU, SPD19. mars 2017 – 8. desember 2021116x116pkFrank-Walter Steinmeier
(2017–)Scholz I114x114pxOlaf Scholz (SPD)SPD, FDP, Bündnis 90/Die Grünen8. desember 2021 – 6. mai 2025Merz I119x119pk|2024-08-21 Friedrich Merz in Erfurt 2024 STP 3041 by Stepro (3x4 cropped)Friedrich Merz (CDU)CDU, SPD, CSU6. mai 2025 –
Referanser
Regjeringer