Danmarks historie (1848–1901) rammes inn av to begivenheter som var av stor betydning for demokratiet i Danmark.
I 1849–49 ble Danmarks Riges Grundlov utformet og avsluttet 188 års enevelde. Mot periodens slutt inntraff systemskiftet, som slo fast at en regjering ikke kunne sitte uten et flertall i Folketinget.
I den mellomliggende perioden var landet i krig mot den tyske bevegelsen i hertugdømmene Slesvig og Holsten og Kongeriket Preussen. Danskene ønsket å innlemme Slesvig i kongeriket, mens tyskerne ville innlemme Slesvig i det tyske forbund og forene de to hertugdømmer under tysk lovgivning. De to dansk-tyske kriger var treårskrigen og andre slesvigske krig. I den siste mistet Danmark Slesvig, Holsten og Lauenburg. I denne tiden oppsto bl.a. andelsbevegelsen, hvor mange gikk sammen om større prosjekter. Også industrialiseringen vant innpass i byene såvel som på landet. Det innebar at mange landarbeidere søkte mot byene eller til Amerika.
Holstein Den danske kongen etablerte Glückstadt ved Elben som handelskonkurrent til Hamburg. Da grevene av Schauenburg døde ble Altona i 1640 en del av det danske monarkiet under Christian IV. I 1664 hadde Altona vokst og fikk byrettigheter av Frederik III med visse økonomiske privilegier og religionsfrihet. Altona fikk som den første byen i Nord-Europa privilegier som frihavn.Zürn, G. (2001). Die Altonaer jüdische Gemeinde (1611-1873): Ritus und soziale Institutionen des Todes im Wandel (Vol. 8). LIT Verlag Münster. Altona som havneby og frihavn ble den viktigste konkurrenten til Hamburg. Danmark og Hamburg rivaliserte om dominans ved Elbens nedre løp.Zürn, G. (2001). Die Altonaer jüdische Gemeinde (1611-1873): Ritus und soziale Institutionen des Todes im Wandel (Vol. 8). LIT Verlag Münster.
Under den store nordiske krig ble Altona brent ned av svenskene i 1713. Flensburg, da den nest største byen i hertugdømmene, fikk et økonomisk oppsving innenfor handel og skipsfart etter raseringen av Altona. På 1700-tallet ble Altona den nest største byen i Danmark (etter København) med rundt 25.000 innbyggere i 1800 mot Københavns 100.000. Bergen var tredje størst med 18.000 innbyggere i 1800. Altona var den største byen i hertugdømmene Slesvig og Holstein og en av de viktigste havne- og handelsbyer under den danske kongen.Zürn, G. (2001). Die Altonaer jüdische Gemeinde (1611-1873): Ritus und soziale Institutionen des Todes im Wandel (Vol. 8). LIT Verlag Münster.
Det var flere kriger i dette området mellom Kongeriket Preussen, slike som første slesvigske krig (1848–1851) og andre slesvigske krig i 1864, da Altone gikk tapt for Danmark og Danmark etablerte en ny havneby, ble Esbjerg anlagt som erstatning i det sørlige Jylland.Høst, J. (2015). Market-based fisheries management: private fish and captains of finance (Vol. 16). Springer. Danmarks landbruksprodukter ble tidligere eksportert via Altona. Esbjerg vokste raskt til en av verdens største fiskerihavner.Thomas, A. H. (2016). Historical dictionary of Denmark. Rowman & Littlefield. Havnen i Esbjerg ble anlagt i 1868 ved det som da var en liten landsby. Preussen overtok hele Schleswig-Holstein etter den østerriksk-prøyssiske krig. Müller, W. (1882). Political history of recent times, 1816-1875: with special reference to Germany. Harper & brothers.
Treårskrigen og Junigrunnloven
thumb|left|Grunnloven av 1849 De nasjonale og liberale strømningene vokste seg kraftige i Danmark. Borgerskapet ble stadig mer tallrikt og det forlangte del i regjeringsmakten. Under inntrykk og beundring av revolusjonene rundt om i Europa i 1848 ga Frederik VII etter og iverksatte arbeidet med en ny grunnlov. Danmarks grunnlov ble underskrevet av kongen og trådte i kraft den 5. juni 1849. Eneveldet ble avløst av et konstitusjonelt monarki med maktdeling. Den lovgivende makt lå hos en riksdag med to kamre: Folketinget, som de fleste menn over 30 år hadde stemmerett til og Landstinget, som ble valgt indirekte av de folketingsvelgerne som var over (40 år), som betalte skatt eller hadde formue. Den utøvende makt lå hos kongen og regjeringen i fellesskap. Den dømmende makts uavhengighet ble garantert ved at dommene ble sikret mot avskjed.
Riket besto av fem deler: Kongeriket Danmark, hertugdømmene Slesvig (et dansk len), Holsten og Lauenborg (tyske len) samt de nordatlantiske øyer. I løpet av det 18. og især i det 19. århundre vente alle seg til å betrakte kongeriket og hertugdømmerne som ét land (helstaten), mens de nordatlantiske besittelser ble betraktet som kolonier. Det tyske flertallet i hertugdømmene var misfornøyd med helstaten, og den tysksinnede nasjonalliberale strømning krevdde uavhengighet fra Danmark og Slesvigs innmelding i det tyske forbund. I Slesvig eller Sønderjylland bodde både dansk- og tysksindene. De tysksinnede henviste til Ribebrevet fra 1460, hvor det står at de to hertugdømmene skulle forbli udelt (dat se blieven tosamende up ewich ungedeelt). De dansksinnede henviste til Slesvigs lensforbindelse med Danmark og til Ejdergrensen, som hadde vært grense mellom danskene og tyskerne siden 811. Tyske og danske nasjonalliberale sto uforsonlige over for hverandre. Det utløste treårskrigen, som endte med status quo, etter at Storbritannia hadde meglet.
Referanser
Kategori:Danmarks historie