Erling Fjellbirkeland (født 21. februar 1911 i Fana, død 15. november 1986) var en norsk organisasjonsmann. Han var en av de mest sentrale personer i norsk utdannelses- og forskningspolitikk i etterkrigstiden.
Han studerte sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo, og ble cand. oecon. i 1935. Han arbeidet deretter som statistiker hos Denofa, før han ble styrer ved Universitetets studentkontor i 1938. Han ble Studentsamskipnaden i Oslos første sjef i 1939, og hadde denne stillingen i 10 år, blant annet i de vanskelige krigsårene. Han stod bak planer om en storstilt utbygging av studentboliger i Oslo, og la forarbeidet til Statens Lånekasse. Han ble Lånekassens første sjef i perioden 1947–1950.
Fjellbirkeland ble leder for det nyopprettede Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd i 1949. Her var han leder frem til årsskiftet 1965/1966, da han overtok ledelsen av den nyopprettede Hovedkomiteen for norsk Forskning (senere Norsk Forskningspolitisk Råd). Fjellbirkeland hadde denne stillingen frem til han gikk av med pensjon i 1981.
I Oslo var Fjellbirkeland studentby (nå del av Kringsjå studentby) oppkalt etter ham. Han var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Referanser Nekrolog av Kristian Ottosen. Aftenposten, 19. november 1986. «70 år: Generalsekretær Erling Fjellbirkeland». Bergens Tidende, 19. februar 1981.
Kategori:Norske samfunnsøkonomer Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden