Egyptisk kobra er en giftsnok som er utbredt i Afrika. De nært beslektede kobraene på Den arabiske halvøy og i Vest-Afrika er nå skilt ut som egen arter.
Arten kan bli mellom lang, og som andre kobraer kan den spile ut nakkeskjoldet for å skremme fiender. Egyptisk kobra finnes i ulike halvtørre naturtyper fra savanne til halvørken, men den er avhengig av litt vann og vegetasjon, og forekommer ikke i ørken.
Det er denne arten som i oldtidas Egypt ble kalt uraeusslange, og som var symbol for faraos makt. Kleopatra begikk ifølge tradisjonen selvmord ved å la en aspisslange bite seg. Flere slangearter ble kalt aspis, men hun brukte sannsynligvis en egypisk kobra, selv om andre arter, for eksempel hornhoggorm er foreslått.
Slektskapsforholdene innen gruppen som tradisjonelt er regnet som arten Naja haje, ble i 2009 analysert i en studie av mitokondrielt DNA og morfologiske trekk. Studien viser at gruppen må fordeles på fem arter, med følgende utbredelse:
Naja haje – Vest-Sahara, sørvestre Marokko, Tunisia, Libyas middelhavskyst, Egypt (kysten og Nildalen), Mali, Niger, Nigeria, Kamerun, Den sentralafrikanske republikk, Sudan, Etiopia, Somalia, Djibouti, Den demokratiske republikken Kongo, Uganda, Kenya, Tanzania Naja arabica – sørvestre Saudi-Arabia, Jemen Naja senegalensis – Senegal, Gambia, Guinea, Mali, Burkina Faso, Ghana, Benin, Niger, Nigeria Naja annulifera – Sør-Afrika, Swaziland, Mosambik, Zimbabwe, Zambia Naja anchietae – Angola, Namibia, Botswana, Zambia
Ingen av artene forekommer i Mauritania eller Algerie. Den isolerte populasjonen i Marokko og Vest-Sahara ble før regnet som underarten , men den skiller seg genetisk ikke ut fra Naja haje i snever betydning.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Giftsnoker Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1758 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné