Myanmar

thumb|Templer og pagoder i Bagan. thumb|Kart over Bayinnaungs imperium i 1580. thumb|Protester i Yangon under den såkalte Safran-revolusjonen i 2007. Myanmar, offisielt Republikken Myanmarunionen, tidligere kjent som Burma, er et land i Asia med grenser mot Bangladesh og India i vest, Kina i nordøst, Laos i øst og Thailand i sørøst. Landet har over 2 000 km kystlinje mot Andamanhavet og Bengalbukta. Fra 1962 til 2011 ble landet styrt av en militærjunta, under sterk internasjonal kritikk. Det første valget i Burma på 20 år ble avholdt i november 2010. Det var sivilt styre fra 2011 til 2021 da et militærkupp fant sted. Hovedstaden ble flyttet til Nay Pyi Taw fra Yangon (tidligere Rangoon) 7. november 2005.BBC: Burma begins move to new capital

Nasjonalforsamlingen valgte 3. april 2026 general Min Aung Hlaing til president; han hadde da styrt landet siden kuppet i 2021.

Omtrent tre fjerdedeler av innbyggerne er etniske burmesere hvorav de fleste er buddister. Omkring 9 % tilhører shan-folket og 7 % er karener. I 1992 var 87 % av innbyggerne buddister, 6 % kristne og 4 % muslimer.

På demokrati-indeksen publisert i 2026 ble Myanmar sammen med blant andre Belarus, Iran, Nord-Korea og Nicaragua rangert blant de mest autoritære og minst demokratiske.

Navn Navnene Burma og Myanmar er begge romaniseringer av statens navn på burmesisk. Daværende miljøvernminister Erik Solheim sa i 2012 at Burma av noen innbyggere forbindes med det britiske koloniherredømmet. På burmesisk har navn på landet alltid vært Myanmar, mens Burma ble brukt som offisielt navn på engelsk til 1989.

Begge navnene er i dag brukt hyppig til å fremme politiske budskap, blant annet ved å benytte Burma for å vise opposisjon til militærdiktaturet (1962-2011) som offisielt omdøpte landet til Myanmar. Det er ulikt hvorvidt stater har anerkjent navnbyttet, og enkelte benytter Union of Burma eller Union of Myanma. Fullt offisielt navn på burmesisk er Pyidaunzu Thanmăda Myăma Nainngandaw og dets kortform er Myanma Naingngandaw.CIA GOV Factbook: Burma . Besøkt 15. mai 2012 kl. 14:42 Militærjuntaen forandret navnet på Burma til Myanmar i 1989, ett år etter at minst 3000 mennesker ble drept. Storbritannia og USA anerkjenner ikke legitimiteten til regimet som endret navnet på landet, og bruker konsekvent Burma.

Geografi Myanmar har grense mot fem land, på til sammen km: Bangladesh (271 km lang grense), India (1 468 km), Folkerepublikken Kina (2 129 km), Laos (238 km) og Thailand (2 416 km). Landets høyeste fjell, Hkakabo Razi (5 881 meter), ligger helt i nord. Myanmars lengste og viktigste elv er Irrawaddy som er nesten 2 170 km lang. Majoriteten av Myanmars befolkning bor langs elven. Den største innsjøen er Indawgyi. Landets kystlinje er km lang.

Omkring 15 % av landets areal er dyrket mark og halvparten er skog. Landet består av fjellkjeder som går omtrent nord-sør med store elvedaler mellom. Elven Irrawaddy går gjennom en vid dal midt i landet. Høyeste fjell er Hkakabo Razi på 5881 meter. En stripe av Malaya-halvøya tilhører Myanmar.

Klima Klimaet er tropisk og monsunen fører med seg rikelig regn mai til oktober. I nord og øst er klimaet litt kjøligere og tørrere.

Demografi Det finnes mer enn hundre etniske grupper og undergrupper i Myanmar, hvorav de syv mest folkerike er: burmanere (som utgjør ca. 60 prosent av befolkningen), fulgt av shan-, karen-, chin-, kachin-, karenni-, mon- og arakan-(rakhine-)folkene. Disse syv etniske gruppene har hver sin (del)stat («fylke»).

Legg merke til at ordet burmaner refererer til en av de etniske gruppene, mens betegnelsen burmeser tidligere ble brukt om alle borgere av Burma. Burmaner handler altså om etnisitet og burmeser om nasjonalitet. De etniske minoritetene kalles derfor ofte ikke-burmanere. Mens 80-90 prosent av befolkningen i landet er buddhister, tilhører store deler av de etniske minoritetene kristendommen, islam eller hinduismen.

Minoriteter

Rohingyaene Rohingyaene er en etnisk folkegruppe som i hovedsak er bosatt i Rakine, en delstat i den vestlige delen av landet. I 2018 var de 1,1 millioner, og de er i all hovedsak muslimer. Gruppen har i lang tid blitt utsatt for forfølgelse og til dels brutal behandling av myndighetene i Myanmar. Myndighetene har nektet dem statsborgerskap siden de mener de flyttet til landet fra India og Bangladesh i den britiske kolonitiden.

Karenfolket

Karen er et folkeslag og en fjellstamme i Burma (ca. 3 500 000 mennesker) og Thailand (ca. 400 000), av en total befolkning på 7 millioner. Karenfolket stammer opprinnelig fra Tibet. De har kjempet for uavhengighet fra Burma siden 31. januar 1949, og denne dagen er derfor folkets «revolusjonsdag».

Folkegruppen har vært utsatt for flere overgrep fra styresmaktene. Den 11. april ble over 170 sivile drept i et luftangrep av myndighetene.

Religion 88 % er buddhister, 6 % kristne, 4 % muslimer, 0,8 % animister, 0,5 % hinduer og resten utgjør under én prosent.

Historie

Det har bodd folk i den delen av Asia som vi i dag kjenner som Myanmar i mer enn 11 000 år, men den første identifiserbare sivilisasjonen innenfor landets nåværende grenser oppsto trolig for omkring 5000–3500 år siden, da Monfolket begynte å migrere dit. De dannet sitt første kongedømme (Suwannaphum) der (i et område som trolig tilsvarer dagens Tanintharyi) omkring år 300 f.Kr. Fra midten av 800-tallet dominerte Monfolket hele den sørlige delen av dagens Burma, samtidig som det i det nordlige Burma ble dannet løselige koalisjonsgrupper i form av småkongedømmer (småstater).

Burma var et uavhengig kongedømme helt til landet ble okkupert av britene og innlemmet i Britisk India i to omganger. Nedre Burma (kystområdene med byen Yangon) på 1850-tallet, mens de indre delene av Burma med hovedstaden Mandalay fortsatte som eget kongedømme under sin siste konge, Thibaw i 30 år til. Da ble britiske tropper og kanonbåter satt inn mot Mandalay. Kongen ble avsatt og deportert til eksil i India og hele landet ble formelt en del av britisk India. Japan okkuperte landet under andre verdenskrig, men Storbritannia tok det tilbake i 1945. Etter krigen var det et stort ønske i Burma om uavhengighet fra Storbritannia. General Aung San (far til Aung San Suu Kyi) hadde under krigen fått en sterk posisjon både som geriljaleder og politisk leder, og ledet forhandlingene med Storbritannia. Aung San hadde lyktes både med uavhengighetsforhandlingene, og landets mange politiske og etniske grupper hadde blitt enige om en konstitusjon. Like før uavhengigheten, under et regjeringsmøte ble Aung San drept i et attentat. Landet ble uavhengig i 1948, da som Unionen Burma med U Nu som statsminister. Økonomisk så situasjonen lys ut, med et BNP som ett av de sterkeste i Asia. Politisk var situasjonen mer ustabil. Store deler av landet var enten kontrollert av kommunistgeriljaen eller ulike etniske grupper som ønsket løsrivelse fra unionen. Et militærkupp ledet av general Ne Win i 1962 gjorde slutt på det demokratiske Burma. Ne Win ledet landet i 26 år, men i 1990 ble demokratiske valg gjennomført. Aung San Suu Kyi og hennes parti Nasjonalligaen for demokrati (NLD) vant valget suverent, men militærregimet nektet å gi fra seg makten, og styrer fortsatt landet med jernhånd. I 1989 endret regimet landets offisielle navn fra Burma til Myanmar, samtidig som navnet på mange byer ble endret, som f.eks. hovedstaden som endret navn fra Rangoon til Yangon. Navneskiftet er omstridt, og bruken av Myanmar er fortsatt begrenset de fleste steder i verden. I norsk presse og dagligtale kalles landet normalt Burma, mens UD bruker Myanmar.

I november 2005 annonserte militærjuntaen at landets hovedstad skulle flyttes fra Yangon til Pyinmana.

Protestene i 2007

Syklonen Nargis i 2008

Syklonen Nargis som traff Myanmar 2. mai 2008 er den verste naturkatastrofen i landets historie. Over 138 000 mennesker omkom, ifølge tall fra de burmesiske myndighetene.Myanmar: Cyclone Nargis 2008 Facts and Figures . IFRC. besøkt 2. februar 2021. Ei stormflo gikk 40 km inn i landet langs elva Irrawaddy.

Militærstyret 1962–2011 Burma var under militærstyre fra 1962 til 2011, fra 1988 til 2011 ledet av Det statlige rådet for gjenopprettelse av lov og orden (SLORC), som i 1997 skiftet navn til Det statlige freds- og utviklingsrådet (SPDC).

Regimet ble kraftig anklaget for ikke å respektere menneskerettighetene. Motstand og politisk opposisjon mot regimet blir ikke tolerert. Aung San Suu Kyi ble valgt som statsminister i 1990, men ble nektet å tiltre stillingen av militæret. Både hun og nestlederen i hennes parti, Tin Oo, har siden den gang tilbragt mesteparten av sin tid i husarrest. Aung San Suu Kyi satt sammenhengende i husarrest fra mai 2003 og frem til 13. november 2010 -da hun ble løslatt. Siden slutten av 1980-tallet har hun sittet i husarrest eller fengsel i til sammen 13 år.

I 2005 ble det utgitt to fyldige rapporter om de vanskelige forholdene for Burmas rundt hundre ulike etniske minoriteter. Den britiske menneskerettighetsforskeren Guy Horton publiserte i mai den 600 sider tykke rapporten Dying Alive, som bl.a. kartlegger tallrike og systematiske overgrep mot minoritetsfolkene som lever på flukt fra regjeringssoldater i grenseområdene mot Thailand. Denne rapporten dannet deler av grunnlaget for en annen viktig rapport, fra Václav Havel og biskop Desmond Tutu, og til sammen bidro disse rapportene til at Burma for første gang ble formelt diskutert i FNs sikkerhetsråd høsten 2005. Det ble for øvrig ikke vedtatt noen FN-resolusjon overfor militærjuntaen.

Demokratiet 2011–2020 Militærjuntaen Det statlige freds- og utviklingsrådet (SPDC) ble formelt oppløst i mars 2011, og makten ble overlatt til sivile myndigheter i form av den lovgivende forsamlingen Pyidaungsu Hluttaw og Burmas regjering, ledet av landets president.

En ny grunnlov av 2008 banet vei for de sivile institusjonene, som kom sammen første gang i januar 2011 og fikk formell makt i mars 2011 da SPDC ble oppløst.

Til tross for at landets parlament og regjering av januar 2011 var dominert av representanter med bakgrunn fra militærjuntaen, gjennomførte de i løpet av 2011 en rekke reformer som ledet landet i en mer demokratisk retning.Timeline: Reforms in Burma. BBC News 13. januar 2011.

Etter 2020 Ved valget i 2020 fikk Nasjonalligaen for demokrati 396 av 476 seter i parlamentet, mens det militærvennlige partiet Det forente solidaritets- og utviklingspartiet kun fikk 33 seter.

Militæret godkjente ikke valgresultatet, og påstod at det foregikk valgfusk.New York Times - Myanmar’s Leader, Daw Aung San Suu Kyi, Is Detained Amid Coup, besøkt 1. februar 2021.

Militæret tok makten 1. februar 2021 – samme dag som den nyvalgte nasjonalforsamlingen skulle møtes – og anholdt Aung San Suu Kyi og andre sivile ledere og innførte ett års unntakstilstand. Visepresident Myint Swe ble innsatt som ny president.

31. januar 2022 innførte USA sanksjoner mot Justisminister Thida Oo, høyesterettsjustitiarius Tun Tun Oo og lederen for landet antikorrupsjonskommisjon Tin Oo, - fordi dem mener at de tre har vært tett involvert i det som om tales som den politisk motiverte rettsforfølgelsen av Myanmars sivile leder, fredsprisvinner Aung San Suu Kyi.

Etter militærkuppet, - er antallet massakrer økt i hyppighet, - og antall. En av de verste enkelthendelsene skjedde den 11. april 2023. Da ble over 170 sivile drept i et flyangrep mot en folkesamling i landsbyen Pazigyi i den nordlige Sagaing-regionen. Angrepet ble utført med et jetfly som slapp en bombe midt i folkemengden. Like etter kom det et angrep med helikopter. Rundt 800 skal ha vært samlet for å feire åpningen av en administrasjonsavdeling til en frigjøringsgruppe som er i opposisjon til de militære myndighetene i landet. Over 30 av ofrene var barn.

Politikk og administrasjon Administrativ inndeling