Almohadene, Almohad-dynastiet eller Almohadriket (arabisk: الدولة الموحدية; Almohad fra arabisk الموحدون; al-Muwahhidūn, i.e. «monoteistene» eller «de unitære») var et berbersk, muslimsk, marokkansk dynasti av kalifer (islams høyeste politiske og religiøse tittel, også kalt Amīr al-Mu'minīn – de trofaste kommandant) grunnlagt i begynnelsen av 1100-tallet som erobret store deler av Nord-Afrika til så langt øst som Libya, og også al-Andalus, den da muslimske delen av Iberia som i dag er det sørlige Portugal og Spania.
I sin regjeringsperiode fra 1130 til sin død i 1163 beseiret Abd al-Mu'min al-Kumi, den eneste berberen fra Nedroma i Tlemcen i den marokkanske almoravidhæren, det daværende almoraviddynastiet, og han utvidet også makten sin til større deler av Maghreb og andre deler av det nordlige Afrika, og han ble i 1149 amir av Marrakech. Almohadene var mer fundamentalistisk islamske enn sine forgjengere, og behandlet religiøse minoriteter, dhimmiene, svært dårlig.
Al-Andalus, det mauriske Iberia, ble styrt fra Nord-Afrika til almohadene flyttet sin hovedstad fra Marrakech til Sevilla i 1170. I 1212 ble riktignok kalifen Muhammad an-Nasir beseiret av en kristen allianse av kongedømmene Castilla, Aragón, Navarra og Portugal med europeiske allierte i slaget ved Las Navas de Tolosa i Sierra Morena-fjellene i det sørlige Spania, og dette katastrofale nederlaget ble slutten på almohadenes dominans. Nesten alle de mauriske besittelsene på Den iberiske halvøy gikk tapt kort tid senere, og de store muslimske byene Córdoba og Sevilla ble erobret av kristne i 1236 og 1248.
Almohadene fortsatte å styre i sine afrikanske besittelser, helt til disse litt etter litt ble tapt på grunn av stamme- og regionopprør, som førte til at det rivaliserende dynastiet marinidene ble grunnlagt i 1215, og disse endte opp med å ta over de fleste av almohadenes landområder. Den siste almohadkalifen, Abu al-Ula al-Wathiq Idris, mistet alle sine landområder unntatt Marrakech, hvor han i 1269 ble myrdet av en slave.
I dag er almohadenes hellige sted og graver bevart i Marokko, likeså også gravene til deres rivaler og fiender almoravidene.
Kalifer fra 1121 til 1269
1121–1130: Ibn Tumart
1130–1130: Abd Allah ibn Muhsin al-Wansharisi 1130–1163: Abd al-Mu'min 1163–1184: Abu Ya'qub Yusuf I 1184–1199: Abu Yusuf Ya'qub al-Mansur 1199–1213: Muhammad an-Nasir 1213–1224: Abu Ya'qub Yusuf II 1224–1224: Abd al-Wahid I 1224–1227: Abdallah al-Adil 1227–1235: Yahya 1227–1232: Idris I 1232–1242: Abdul-Wahid II 1242–1248: Ali 1248–1266: Umar 1266–1269: Idris II thumb|Almohad-minareten i Safi.
Sufisme
Sufiforfattere fra almohaddynastiet inkluderer: Sidi Abu Madyan Shuayb ibn al-Houssein al-Ansari (1126–1198) Ali ibn Harzihim (d. 1164) Abi Mohammed Salih (1153–1234) Abu Abdallah ibn Harzihim (d. 1235) Abu-l-Hassan ash-Shadhili (1197–1258) Abdelwahid al-Marrakushi (f. 1185), historiker og forfatter Salih bin Sharif ar-Rundi (1204–1285)
Kategori:Islams historie Kategori:Spanias historie Kategori:Marokkos historie Kategori:Algeries historie Kategori:Portugals historie Kategori:Tunisias historie Kategori:Vest-Saharas historie Kategori:Libyas historie Kategori:Stater og territorier etablert i 1121 Kategori:Stater og territorier opphørt i 1269 Kategori:Tidligere stater i Europa Kategori:Tidligere stater i Afrika Kategori:Middelalderstater Kategori:Kalifater