Shidaiqu (kinesisk: 時代曲, pinyin: shídàiqǔ) er en fusjon av kinesisk folkemusikk og europeisk jazz som oppstod i Shanghai i Kina i 1920-årene.Brian Shoesmith og Ned Rossiter: Refashioning Pop Music in Asia: Cosmopolitan flows, political tempos and aesthetic Industries, Routeledge Publishing, 2004. ISBN 0700714014
Uttrykket (shídàiqǔ betyr «æraens sanger» på mandarin. Når det synges på kantonesisk, kalles det 粵語時代曲, og når det synges på amoydialekt kalles det 夏語時代曲.
Shidaiqu var fremherskende i Shanghai fra 1920-årene av, og nådde sitt høydepunkt i 1940-årene. Så døde den ut i 1952 da det nye kommunistiske styre stengte nattklubbene og stanset popmusikkproduksjonen. Tradisjonen flyttet så til Hongkong og nådde nye høyder der i 1950-årene og 1960-årene, da den ble fortrengt av taiwansk pop (sunget på mandarin), og senere av cantopop. Noen betrakter shidaiqu som en tidlig form for mandopop.
Noen shidaiqusangere Bai Hong Zhou Xuan Chen Juan-juan Bai Guang Wang Zeh-mei Gong Qiuxia eller Kung Chiu-hsia Tung Pei-pei Wu Yingyin eller Woo Ing-ing Chang Loo Hsia Tan Tsin Ting Yao Lee Yao Min Li Li-hwa Lin Dai Yeh Meng Li Xianglan Poon Sow-keng Rebecca Pan Mona Fong Tsai Chin Tsui Ping Grace Chang Ivy Ling Po
Referanser
Eksterne lenker https://web.archive.org/web/20160303193054/http://hoydenish.multiply.com/tag/shidaiqu/ http://www.ne.jp/asahi/bai-dai/tokyo/menue.htm
Kategori:Kinesisk musikk Kategori:Shanghai Kategori:Hongkong