Chicago Bears er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Chicago, Illinois. Bears konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens National Football Conference (NFC) NFC North-divisjon. Laget har vunnet ni ligatitler, inkludert en Super Bowl, og holder NFL-rekorden for flest medlemmer i Pro Football Hall of Fame og flest pensjonerte numre. Bears har også nest flest seiere i seriespill i NFL.
Laget ble stiftet i Decatur den 20. september 1919, ble et profesjonelt lag den 17. september 1920 og flyttet til Chicago i 1921. Det er et av to lag som har eksistert siden NFL ble stiftet i 1920, sammen med Arizona Cardinals som også var i Chicago. Laget spilte hjemmekamper i Wrigley Field nord i Chicago ut -sesongen; de spiller nå i Soldier Field i Near South Side ved siden av Lake Michigan. Bears har en langvarig rivalisering med Green Bay Packers.
Lagets hovedkvarter, Halas Hall ligger i Lake Forest i Illinois. Bears trener i fasiliteter som ligger der i løpet av sesongen, og begynte å avholde treningsleir i Halas Hall etter oppussinger i 2020.
Historie
1919–1939: Bears’ begynnelse
thumb|left|Lagets grunnlegger George Halas (høyre) med NFLs kommissær Pete Rozelle Laget ble stiftet under navnet Decatur Staleys av A. E. Staley i Decatur, Illinois som et bedriftslag, som var en vanlig start for flere tidlige profesjonelle amerikansk fotballag. I 1919 var laget uavhengige, og vant Central Illinois Championship. Bedriften ansatte George Halas og Edward "Dutch" Sternaman i 1920 for å drifte laget. Laget spilte sin første sesong i 1920 i den nyopprettede American Professional Football Association, som skiftet navn til National Football League (NFL) i 1922.
I 1921 fikk Halas og Sternaman full kontroll over laget. Både laget og ligaen refererer til Halas som lagets grunnlegger da han tok over laget i 1920 og det ble et av oppstartslagene i NFL.
Laget flyttet til Chicago i 1921 og skiftet navn til Chicago Staleys. Under en avtale mellom Halas og Sternaman med Staley kjøpte Haley rettighetene til klubben fra Staley for $100.
I 1922 skiftet Halas lagets navn fra Staleys til Bears. Laget flyttet inn i Wrigley Field, hvor baseballaget Chicago Cubs hold til. I likhet med flere andre tidlige NFL-lag var hentet Bears inspirasjon for navnet basert på byens baseballag. Halas likte den oransje og blå fargekombinasjonen fra hans alma mater, University of Illinois, og Bears tok i bruk de samme fargene, men mørkere (blåfargen var marineblå og den organsje var en brent oransje).
Laget dominerte ligaen i de tidlige årene. Rivaliseringen deres med Chicago Cardinals, som er det eldste i NFL (og et lokalderby fra 1920 til 1959), var sentralt i fire av de første fem ligatitlene. I ligaens første seks år tapte Bears to ganger mot Canton Bulldogs (som tok to ligatitler i samme tidsperiode), og spilte uavgjort med Cardinals (4-4-2 i samme tidsperiode), men ingen andre lag i ligaen slo bears mer enn én gang. Bears vant 34 kamper uten å slippe gjennom noen poeng i perioden.
Rivaliseringen med Green Bay Packers er et av de eldste og mest velkjente i profesjonell idrett i amerika, og kan spores til 1921 (Green Bay Packers var et uavhengig lag til de ble med i NFL i 1921). I et minneverdig øyeblikk det året fikk Halas Packers kastet uat av ligaen for å hindre dem fra å skrive kontrakt med en spesifikk spiller, og slapp dem så inn igjen etter at Bears hadde plukket opp vedkommende isteden. left|thumb|Laget i 1942 Laget hadde suksess under Halas, med en seier i NFL Championship i , og forble kompetitive ut tiåret. Klubbet var ansvarlige for NFLs regelendring om at en spiller ikke kunne skrive kontrakt før hans senior-klasse ble uteksaminert. NFL vedtok regelen etter at Bears skrev en kontrakt med Red Grange dagen etter hans siste kamp som collegeutøver.
Til tross for suksess på banen slet laget økonomis, som et resultat av høye driftskostnader og lave tilskuertall. Bears fikk bare mellom 5 og 6000 tilskuere per kamp, mens University of Chicago hadde opp mot per kamp, og Bears visste at de kunne tiltrekke flere tilskuere ved å plukke opp collegestjernen Red Grange. C.C. Pyle sikret en kontrakt på $ per kamp for Grange, men i sine første kamper ble han plassert på sidelinjen for å lære fra Bears sin quarterback Joey Sternaman. Senere i året gikk Bears på en lang seierrekke, og da de slo Los Angeles Tigers dukket tilskuere opp.
Etter en økonomisk dårlig -sesong forlot Halas sin partner Dutch Sternaman organisasjonen. Halas holdt full kontroll over laget frem til han døde i 1983, og var av-og-på coach i førti sesonger, en NFL-rekord. Under det uoffisielle NFL-sluttspillet i 1932 slo Bears Portsmouth Spartans i den første amerikansk fotballkampen innendørs i Chicago Stadium.
På grunn av suksessen med sluttspillkampen bestemte NFL seg for å begynne med en mesterskapskamp. I den første NFL Championships noensinne spilte Bars mot New York Giants, hvor de vant 23-1. De to møttes igjen i NFL Championship 1934 da Giants, iført joggesko, slo Bears 30-13 på en kald dag i Polo Grounds.
1940-tallet: The Monsters of the Midway Fra 1940 til 1947 ledet quarterback Sid Luckman Bears til seier i fire av fem NFL Championships laget nådde. Laget plukket opp det tidligere kallenavnet for University of Chicagos lag, "Monsters of the Midway", og deres nå velkjente "C", samt en ny kjenningsmelodi som erklærte laget som "The Pride and Joy of Illinois". En kjent seier i denne periode kom da de slo Washington Redskins 73-0 i Griffith Stadium under NFL Championship Game 1940; en rekord for mest ensidige resultat som fremdeles står i dag. Hemmeligheten for den ensidige seieren kom i Halas sinn nye angrepsformasjon, T-formasjonen, som tok i bruk to running backs istedenfor en, som var vanlig på tiden. Luckman viste seg som en av de beste quarterbackene i ligaen, og satte pasningsrekorder for touchdowns, yards og completions for laget.
1950s–1968: Slutten av Halas-æraen thumb|Chicago Bears’ offensive line i 1961 Etter en nedgang gjennom 1950-årene kom laget tilbake i for sitt åttende NFL Championship, som ble deres siste frem til 1985. Halas pensjonerte seg i 1967, men forble med laget som en ansatt resten av livet. Han ble den eneste personen som var involvert i et NFL-lag i lagets første 60 år. Han ble inkludert i Pro Football Hall of Fame i den første runden med innlemmelser. Da han var den eneste levende grunnleggeren av NFL da AFL og NFL ble sammenslått i 1970 ble han utpekt til president av National Football Conference, en stilling han beholdt frem til han døde i 1983. I hans ære ble trofeet for NFC Championship oppkalt etter han, George Halas Memorial Trophy.
1969–1982: Nedgangstider thumb|Payton satt flere lag- og NFL-rekorder i rushing i løpet av sine 13 sesonger med Bears. Etter sammenslåingen avsluttet Bears -sesongen på siste plass i sin divisjon, som de også hadde gjort året før. I 1975 plukket Bears opp Walter Payton fra Jackson State University som sitt første pick i NFLs draft i 1975, som vant NFL Most Valuable Player Award i .
1. november 1983, dagen etter Georga Halas døde, tok hans eldste datter Virginia McCaskey over som majoritetseieren av laget. Mannen hennes, Ed McCaskey, tok over som styreleder. Deres sønn, Michael, ble lagets tredje president. Virginia McCaskey holder ærestittelen "Secretary of the Board of Directers", men den 90 år gamle matriarken har blitt referert til som limet som holder laget sammen. At hun skulle ta over laget var ikke planlagt, faren hadde originalt planlagt at hennes bror, George "Mugs" Halas Jr. skulle arve laget, men han døde av et hjerteinfarkt i 1979. Chicago Sun-Times har inkludert henne på en liste over Chicagos mektigste kvinner.
1983–1985: Tittelkamp og Super Bowl-mestere thumb|left|Bears Hall of Famer Mike Ditka er den eneste personen i den modern æra som har vunnet et NFL-mesterskap som spiller og trener for Chicago Bears. Mike Ditka, en tight end for Bears fra Chicago Bears i NFL-sesongen 1961 til 1966, ble ansatt som ny hovedtrener av George Halas i 1982. To år senere, i 1984, nådde laget NFC Championship, og året etter ble rivaliseringen mellom Bears og Packers intensivert da Ditka brukte den 142 kg tunge defensive tacklen William Perry som running back i en touchdown i Lambeau Field mot Packers. Bears vant sin niende tittel, og første siden sammenslåingen av AFL og NFL, i Super Bowl XX, og etter 1985-sesongen dominerte de ligaen med sitt da revolusjonerende 46 defense. Sesongen er merkbar fordi Bears kun hadde ett nederlag, sesongens trettende kamp, mot Miami Dolphins.
1986–2003: Etter Super Bowl-seieren Etter mesterskapssesongen i 1985 forble Bears kompetitive ut tiåret, men nådde ikke et nytt Super Bowl under Ditka. Etter Ditka fikk sparken og før Lovie Smith ble ansatt hadde Bears to forskjellige hovedtrenere, Dick Jauron og Dave Wannstedt. Begge to ledet laget til sluttspillet en gang (Wannstedt i 1994 og Jauron i 2001), men ingen av dem klarte å nå Super Bowl, og 1990-årene ble i stor grad sett på som et skuffende tiår.
Før Bears ansatte Jauron i januar 1999 hadde Dave McGinnis (Arizonas defensive coordinator og tidligere assistent med Bears under Ditka og Wannstedt) trukket seg fra å ta stillingen som hovedtrener. Bears hadde planlagt en pressekonferanse for å annonsere ansettelsen før han hadde godkjent kontrakten. Like etter at Jauron ble ansatt sparket McCaskey sin sønn Michael fra presidentstillingen, og erstattet han med Ted Phillips mens Michael fikk stillingen som styreleder. Phillips ble den første utenfor Halas-McCaskey-familien som holdt en lederstilling i laget.
2004–2012: Lovie Smith-æraen Lovie Smith, ansatt 15. januar 2004, er den tredje hovedtreneren etter Ditka. Han ble ansatt av Bears som en fersk hovedtrener, og hadde med seg et vellykket Tampa 2-forsvar. Før hans andre sesong hadde laget gjenansatt tidligere offensive coordinator for Bears og hovedtrener ved University of Illinois Ron Turner til sin gamle stilling. I vant Bears divisjonen og nådde sluttspillet for første gang på fire år. Den neste sesongen sikret laget sin andre divisjonstittel på rad i uke 13, og sin første seier i sluttspillet siden 1995, som sikret dem en tur til Super Bowl XLI. De tapte mot Indianapolis Colts 29-17 i tittelkampen. Smith fikk forlenget kontrakten sin ut 2011 etter sesongen, verdt omtrent $5 millioner per år. Dette kom sesongen etter at han hadde vært den lavest betalte hovedtreneren i NFL.
Klubben har spilt over tusen kamper siden de ble et oppstartslag i NFL i . Ved slutten av 2010-sesongen ledet de NFL i totalt antall seiere med 704, og et sammenlagtresultat på 704-512-42 (687-494-42 i seriespill og 17-18 i sluttspillet). Den 18. november 2010 sikret Bears lagets 700. seier i en kamp mot Miami Dolphins. thumb|Bears gjorde et av de beste byttene i lagets historie da de plukket opp Jay Cutler i 2009. Et av lagets beste bytter var da de fikk Jay Cutler fra Denver Broncos i bytte mot Kyle Orton og draft picks den 2. april 2009. Etter en skuffende 2009-sesong som endte 7-9, ble Mike Martz ansatt som offensive coordinator den 1. februar 2010. I offseason 2010 ble Michael McCaskey erstattet av broren George McCaskey som styreleder for laget. Etter å ha slått New York Jets 38-34 i sikret Bears andre seed, spilte sin første kamp i sluttspillet siden Super Bowl XLI da de slo Seattle Seahawks 35-24 i divisjonsrunden. I NFC Championship møtte de Green Bay Packers på bortebane i Soldier Field, den andre gangen de to rivalene hadde møttes i sluttspillet hvor den første var i 1941. Packers vant kampen 21-14.