Olav Haraldsson (født ca. 890, død 934) var sønn av Harald Hårfagre og Svanhild Øysteinsdatter, datter av Øystein jarlSnorre Sturlason, Harald Hårfagres saga (Heimskringla), kap. 21. Han ble gjort til småkonge av Vingulmark av sin farHarald Hårfagres saga, kap. 34, og arvet senere Vestfold etter at broren hans, Bjørn Farmann, ble drept av deres halvbror Eirik BlodøksHarald Hårfagres saga, kap. 42. Siden det var danskekongen som styrte Viken og Vestfold på denne tiden er opplysningene i Snorre ikke pålitelige, og kan være laget for å fremme den norske kongefamilienes politiske interesser. Are Frode omtaler Bjørn Farmann (også omtalt som Bjørn Buna) som herse i Sogn.
Etter Snorre skulle Olav etter sin fars død ha utropt seg til konge av Østlandet, og at han allierte seg med halvbroren Sigrød Haraldsson mot Eirik Blodøks. De tre kongene møttes i kamp utenfor Tønsberg. Olav og Sigrød tapte og ble begge drept derHarald Hårfagres saga, kap. 44. Olavs sønn, Tryggve Olavsson, ble senere småkonge av Ranrike og Vingulmark. Tryggve ble far til Olav Tryggvason som ble konge av Norge i 995. I Norge er det tradisjon for ikke å feste lit til Snorres beretning.
Referanser
Kategori:Nordmenn fra vikingtiden Kategori:Fødsler i 890-årene Kategori:Dødsfall i 934