Daliandialekt (kinesisk: 大連話, pinyin: Dalian hua, engelsk: Dalnian, rōmaji: Dairen-ben) er en dialekt innen språket mandarin. Den tales på Liaodonghalvøya, med byen Dalian og inn i byprefekturene Dandong og Yingkou. Daliandialekten deler mange særtrekk med dialekten på Shandonghalvøya på den andre siden av Bohaistredet; sammen danner disse talemålene dialektgruppen jiaoliaomandarin (胶辽官话). Daliandialekten har mange låneord fra japansk og russisk, noe som skyldes at området historisk har vært underlagt først russisk og senere japansk styre.大連方言について
Røst Uttaleforskjeller mellom daliandialekt og standard kinesisk (putonghuadialekt) Uttaleforskjeller mellom daliandialekt og standard kinesisk (putonghuadialekt) Putonghuadialekt → Daliandialekt Eksempel zh,ch,sh,r → z,c,s,y 中國人 zhōng guó rén → Zong1-guo2-yin2 d,t,n,l,z,c,s+uei,uan,uen → d,t,n,l,z,c,s+êi,an,en 對 dù(e)i → dêi4 o og individuell uo → e 胳膊 gē bo → ge3-be脫 tuō → te3 suffiks "子" → e 孩子 hái zi → hai2-e w+a,ai,ei,an,en,ang,eng → v+a,ai,êi,an,en,ang,engwu og wo endrer ikke 晚飯 wǎn fàn → van3-fan4 tall "二" → ar4 王二小 wáng èr xiǎo → Vang2 Ar4-xiou3 瑞 → suêi4崖 → ai2 瑞士 rùi shì → Suêi4-si泡崖 pào yá → Pou4-ai2 n+i,iang,ie,ian,iao,iu,in,ing,ü,üe → gn+i,iang,iê,iên,iou,ieu,in,ing,ü,üênu endres ikke 你 nǐ → gni3虐 nüè → gnüê4
Konsonanter Tablation av konsonanter b p m f v d t n l g k h j q gn x y zh ch sh r z c s w Mørk blå farge betyr vokaler.
Vokaler Tablation av vokaler - 1 a ai an ang ê êi ên o ou ong e eu en eng i ieu in ing u uêi uen ü ün
Tablation av vokaler - 2 ia iang iê iên iou iong ua uai uan uang uo üê üên i i m n ng Mørk rød farge betyr sammensatte vokaler; ai, êi, ou, eu, an, ên, en, in, ün, ang, ong, eng, ing er som grunnleggende vokaler. og er apical vokaler av zhi, chi, shi, ri og zi, ci, si. m, n og ng er nasale vokaler i frittstående stavelser; det er også to stavelser av "hm 噷" og "hng 哼".
Tolv erhuayuner Grunnleggende vokaler ai 蓋 an 碗 ên 邊 i 字 ü 魚 êi 輩 en 根 a 瓦 ê 碟 o 窩 e 歌 u 肚 ou 包 eu 頭 ang 缸 ong 工 eng 燈Erhua vokaler ar er ahr êr or ehr ur our eur angr ongr engr "瓦兒" og "碗兒" er ulike, "歌兒" og "根兒" er ulike, vokalen i "根兒" er en slags retrofleks midt i sentrale vokaler. i i stavelsene "zi, ci, si, zhi, chi, shi, ri" er en apical vokal. Etter erhua-ing blir i til êr, slik som "字兒"zer4 og "事兒"sher4. Regelen for i, u, ü ved å kombinere med erhua-vokaler er den samme som regel av de å kombinere med de grunnleggende vokalene, så de tabulation av denne delen er utelatt.
Tonelag + Daliandialektens tonelag Tonelag Nr. 1 2 3 4 5 6 Ikke merket JiaoliaomandarinDaliandialekt Yinping (LavMidten fallende) Yangping (Midten stiger) Shangsheng (Midten konkave) Yinqu (HøyMidten fallende) Zhongqu (Midten nivå/Lav stiger) Yangqu (Lav fallende) Qingsheng 31 24 213 52 33/13 21 -- JianghuaimandarinNanjingdialekt Yinping (LavMidten fallende) Yangping (Lav stiger) Shangsheng (Lav konkave) Qusheng (HøyMidten nivå) Rusheng (Høy debutant) Qingsheng 31 13 212 44 5 Variabel NordøstmandarinBeijingdialekt Yinping (Høy nivå) Yangping (Høy stiger) Shangsheng (Høy konkave) Qusheng (Høy fallende) Qingsheng 55 35 214 51 -- Regler i daliandialekten: Når en stavelse med tonelag 1 blir etterfulgt av en stavelse som har tonelag 1, eller en stavelse med tonelag 4 blir etterfulgt av en stavelse som har tonelag 1, vil vanligvis den første stavelsen bli uttalt med tonelag 5 mens tonelaget i den neste stavelsen forblir uforandret, som i "家家戶戶"jiahr5-jiahr1-hur6-hur4, "駕崩"jia5-beng1.Vær oppmerksom på at tonelag 1 i daliandialekten er en slags fallende tone, ikke en høy, konstant tone som i putonghuadialekten. Når en stavelse med tonelag 1 blir etterfulgt av en stavelse som har tonelag 4, vil tonelaget i den første stavelsen vanligvis ikke endre seg, mens den neste stavelsen vil bli uttalt med tonelag 6, som "蟋蟀"xi1-suê6 eller xi3-suêr, "稀碎"xi1-sêi6. Når en stavelse med tonelag 4 blir etterfulgt av en stavelse som har som også har tonelag 4, vil vanligvis den første stavelsen bli uttalt i tonelag 5 og den neste stavelsen bli uttalt i tonelag 6, som "畢恭畢敬"bi5-gongr1-bi5-jingr6, "客客氣氣"kehr4-kehr-qi5-qi6.Vær oppmerksom på at den ekstraordinære natur av noen reiteratives og noen onomatopoeias.
Skrift Nye former 15 enkeltvokaler, 3 nasaler. 15 enkeltkonsonanter, 1 zero innledende.
Fra åpen "a" til trang "m", 366 stavelsessymboler, 183 store bokstaver, 183 små bokstaver.
183 StavelsesskriftVokalerBakreFremreHalvåpenHalvtrangTrangHalvåpenHalvtrangTrang urundede rundet urundede rundet urundede rundet urundede rundet urundede rundet urundede rundetKonsonanterDorsalFrikativuaspirerte aa[ʌ] = xa[ɣʌ][ɣʌ] oa[ɣɔ] â[ɣɤ] oâ[ɣo] u[ɣɯ] ou[ɣu] e[ɣɛ] oe[ɣœ] ê[ɣe] oê[ɣø] i[ɣi] oi[ɣy]aspirert ha[xʌ] hoa[xɔ] hâ[xɤ] hoâ[xo] hu[xɯ] hou[xu] he[xɛ] hoe[xœ] hê[xe] hoê[xø] hi[xi] hoi[xy]Plosivuaspirerte ga[ɡʌ] goa[ɡɔ] gâ[ɡɤ] goâ[ɡo] gu[ɡɯ] gou[ɡu] ge[ɡɛ] goe[ɡœ] gê[ɡe] goê[ɡø] gi[ɡi] goi[ɡy]aspirert ka[kʌ] koa[kɔ] kâ[kɤ] koâ[ko] ku[kɯ] kou[ku] ke[kɛ] koe[kœ] kê[ke] koê[kø] ki[ki] koi[ky]Nasalprefix nga[ŋʌ] ngoa[ŋɔ] ngâ[ŋɤ] ngoâ[ŋo] ngu[ŋɯ] ngou[ŋu] nge[ŋɛ] ngoe[ŋœ] ngê[ŋe] ngoê[ŋø] ngi[ŋi] ngoi[ŋy]suffiksng[ŋ]KoronalFrikativuaspirerte zaza[zʌ] = la[lʌ] = ya[jʌ][zʌ] zoa[zɔ] zâ[zɤ] zoâ[zo] zu[zɯ] zou[zu] ze[zɛ] zoe[zœ] zê[ze] zoê[zø] zi[zi] zoi[zy]aspirert sa[sʌ] soa[sɔ] sâ[sɤ] soâ[so] su[sɯ] sou[su] se[sɛ] soe[sœ] sê[se] soê[sø] si[si] soi[sy]Plosivuaspirerte da[dʌ] doa[dɔ] dâ[dɤ] doâ[do] du[dɯ] dou[du] de[dɛ] doe[dœ] dê[de] doê[dø] di[di] doi[dy]aspirert ta[tʌ] toa[tɔ] tâ[tɤ] toâ[to] tu[tɯ] tou[tu] te[tɛ] toe[tœ] tê[te] toê[tø] ti[ti] toi[ty]Nasalprefix na[nʌ] noa[nɔ] nâ[nɤ] noâ[no] nu[nɯ] nou[nu] ne[nɛ] noe[nœ] nê[ne] noê[nø] ni[ni] noi[ny]suffiksn[n]LabialFrikativuaspirerte vava[vʌ] = wa[wʌ][vʌ] voa[vɔ] vâ[vɤ] voâ[vo] vu[vɯ] vou[vu] ve[vɛ] voe[vœ] vê[ve] voê[vø] vi[vi] voi[vy]aspirert fa[fʌ] foa[fɔ] fâ[fɤ] foâ[fo] fu[fɯ] fou[fu] fe[fɛ] foe[fœ] fê[fe] foê[fø] fi[fi] foi[fy]Plosivuaspirerte ba[bʌ] boa[bɔ] bâ[bɤ] boâ[bo] bu[bɯ] bou[bu] be[bɛ] boe[bœ] bê[be] boê[bø] bi[bi] boi[by]aspirert pa[pʌ] poa[pɔ] pâ[pɤ] poâ[po] pu[pɯ] pou[pu] pe[pɛ] poe[pœ] pê[pe] poê[pø] pi[pi] poi[py]Nasalprefix ma[mʌ] moa[mɔ] mâ[mɤ] moâ[mo] mu[mɯ] mou[mu] me[mɛ] moe[mœ] mê[me] moê[mø] mi[mi] moi[my]suffiksm[m]
Stavelser som Dalianese har, men Putonghua ikke har biang3 (Dette kinesiske tegnet er ikke laget ennå.) – 【Prefiks】som ofte brukes i en nedsettende betegnelse, for å understreke rollen til humøret pia3 (Dette kinesiske tegnet er ikke laget ennå.) – 【Verb】til latterliggjøre
Ordforråd Dalianese av full østers smaken Dalianese Betydning Dalianese Betydning Dalianese Betydning Dalianese Betydning Dalianese Betydning xiê3 ekstremt chour2 dum / utdatert hui3-le Oh, ingen! bai2-hu extemporaneous / til blatter zuo3-suo å kaste bort lang4 coxcombry biou1 tåpelig kehr1-le kan ikke hjelpe det guan2-duor1 alltid de4-se flighty sheur4 piquant / Kul! bai4 ikke zi1-shi natty gniên4-yang vis misnøye taktfullt xiang2-hu ikke veldig oppfylt / til misliker gan1-jing Flott! vahr1 lavt zhangr1-chengr i stand til ha3-hu kle sb bu2-lai3-xüên2 undervurdert kai1-le uttrykker misnøye xüên2-le for mange sa2-me kvidre ge4-yang motbydelig ci1-mour2-jüê1-ding6 uhøflig Referanser
Kategori:Daliandialekt Kategori:Dalian Kategori:Ryotonesisk Kategori:Mandarindialekter