Euskadi Ta Askatasuna (ETA; norsk: «Baskerland og frihet») var en baskisk, væpnet separatistorganisasjon som ønsket å skape en sosialistisk stat i det historiske Baskerland, uavhengig av Frankrike og Spania.
Fra stiftelsen i desember 1958 til oppløsningen i 2018 antas organisasjonen å ha tatt livet av over 800 mennesker, de fleste av ofrene spanske politimenn og militære. I september 2010 erklærte organisasjonen en våpenhvile som i 2011 ble gjort permanent. Organisasjonen ga uttrykk for at den ønsket å avvæpnes under internasjonalt tilsyn, men fikk ingen hjelp av de franske og spanske myndighetene i forbindelse med avvæpningen. I april 2017 påviste ETA for politiet sine angivelig siste våpenlagre.NRK: Spanske ETA gir fra seg våpnene sine
Organisasjonen er regnet som en terroristorganisasjon av både EU og USA.US Departement of State: Foreign Terrorist Organizations
ETA hadde ingen offisiell partipolitisk fløy, men var med i koordineringsorganet Koordinadora Abertzale Sozialista (KAS), der partiet Batasuna var en av de viktigste medlemsorganisasjonene. KAS gikk i oppløsning på 1990-tallet og Batasuna ble forbudt i 2002.The New York Times: Judge Bans Basque Party, Linking It To Terrorists
ETAs motto Bietan jarrai (norsk: Fortsett begge) refererer til organisasjonens logo, der slangen representerer politikk og øksen den væpnede kampen.
Historie
Bakgrunn Den moderne baskiske nasjonalismen oppstod med stiftelsen av Det baskiske nasjonalistparti (EAJ-PNV) i 1895. Fram til slutten av 1950-tallet var det kristenkonservative partiet med dype røtter i den katolske kirke bortimot det eneste politiske uttrykket for den baskiske nasjonalismen. Det var også i EAJ-PNV miljøet som skulle stifte ETA utviklet seg.
I 1953 stiftet unge aktivister i utkanten av partiet den underjordiske organisasjonen EKIN, med studier av det baskiske språk som hovedformål. EKIN samarbeidet både med EAJ-PNV og partiet ungdomsorganisasjon EGI, inntil frustrasjonen over partiets manglende handlingsvilje ble for stor. I desember 1958 stiftet medlemmer av EKIN en ny underjordisk organisasjon: Euskadi Ta Askatasuna, ETA.
ETA ble organisert gjennom seks frontavsnitt: publikasjoner, studiegrupper, baskisk språk, masseaksjoner, propaganda og militære aksjoner. Til å begynne med konsentrerte gruppen seg om propaganda og sabotasjeaksjoner. Men allerede fra bevegelsens spede begynnelse hersket en oppfatning om at vold var den eneste måten å yte motstand mot Franco-regimets undertrykkelse av baskerne og baskisk identitet.
Operación Ogro
ETAs kanskje viktigste aksjon var attentatet mot Fransisco Francos utpekte etterfølger, admiral Luis Carrero Blanco, 20. desember 1973. Aksjonen fikk kodenavnet Operación Ogro (Operasjon Troll) og ble utført av en kommando med kodenavnet Txikia, etter ETA-medlem Eustakio Mendizabals nom de guerre. Mendizabal var blitt drept av Guardia Civil samme år.
Over fem måneder hadde kommandoen gravet en tunnel under gaten på et sted Blanco vanligvis parkerte bilen sin. Dagen for attentatet utløste kommandoen, forkledd som elektrikere, en bombe gjemt i tunnelen da Blancos Dodge Dart passerte. Blancos livvakt og sjåfør døde umiddelbart. Statsministeren selv overlevde eksplosjonen, men døde kort tid etter. ETA påtok seg ansvaret for aksjonen 24. januar 1974.
Aksjonen ble omtalt og forklart i boken Operación Ogro: Cómo y por qué ejecutamos a Carrero Blanco (1974), skrevet av Eva Forest under pseudonymet Julen Agirre, i samarbeid med ETA-medlemmene som utførte den.
Den spanske opposisjonen i eksil fordømte ikke attentatet. I ettertid blir attentatet sett på som viktig for demokratiseringen av Spania som begynte etter Francos død.
La guerra sucia thumb|300px|Minnesmerke for ETA-medlem Eugenio Gutierrez som ble drept av GAL.
Mellom 1983 og 1987 var ETA mål for den utenomrettslige dødsskvadronen Grupos Antiterroristas de Liberación (GAL), ulovlig etablert av spanske sosialdemokrater i det daværende spanske regjeringspartiet PSOE. GAL opererte mest i fransk Baskerland (Iparralde), der mange av ETAs ledere og medlemmer levde i eksil med en viss aksept fra franske myndigheter.Berria: GAL 30 urte: Kronologia 1983-1987
De fleste av ofrene (minst 27 døde og 26 skadde) var enten medlemmer av ETA eller baskiske nasjonalister, men enkelte hadde ingen bånd til ETA eller politiske organisasjoner overhodet. Den spanske avisen El Mundo spilte en viktig rolle i avsløringen av gruppens aktiviteter og bakmenn. Den avdekket blant annet at Spanias innenriksminister 1982-1988, José Barrionuevo og Rafael Vera, leder av statens sikkerhetsråd, var sentrale i organiseringen av GAL.Berria: GAL 30 urte: Nor da nor? Avsløringene og rettssaken skapte en stor politisk skandale i Spania.
Perioden GAL var aktive omtales ofte som la guerra sucia (norsk: den skitne krigen) i spansk historieskriving.
Fredsforhandlinger ETA har ved flere anledninger vært i samtaler og forhandlinger med spanske myndigheter.
I januar 1989 erklærte ETA 15 dagers våpenhvile og deltok i forhandlinger fasilitert av Algerie. I forkant av forhandlingene hadde den spanske regjeringen innhentet støtte til forhandlingene fra samtlige politiske partier i Baskerland. Til tross for fem møter mellom ETA og representanter for regjeringen lykkes ikke forhandlingene.
Mellom 1995 og 1997 forsøkte den argentinske foreningen Justicia y Paz å bringe partene til forhandlingsbordet i Den dominikanske republikk. Også dette mislyktes.
24. mars 2006 erklærte ETA en ny våpenhvile. Samtidig ble det kjent at ETA og spanske myndigheter holdt hemmelige samtaler i Oslo.NRK: Hemmelige ETA-samtaler i Norge Kilder i den rødgrønne regjeringen bekreftet at møtene pågikk og at Norge bisto. Samtalene skal ha pågått i flere måneder inntil ETA brøt våpenhvilen med en bombeaksjon mot Barajas-flyplassen i Madrid 30. desember 2006.VG: - Forhandlinger med ETA er utsatt Daværende statsminister i Spania, Jose Luis Rodriguez Zapatero (PSOE), avbrøt all dialog dagen etter angrepet.
Spekulasjoner i 2013 om en ny runde med fredsforhandlinger i Norge har ikke blitt verifisert.NRK: ETA-terrorist skal ha oppholdt seg i Norge
Permanent våpenhvile thumb|300px|Slutterklæringen fra den internasjonale fredskonferansen i Donostia-San Sebastian 17. oktober 2011, der blant andre Norges tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland deltok. Konferansen ledet til ETAs permanente våpenhvile.
Etter lang tids interne diskusjoner tok Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen et oppgjør med ETAs voldsbruk i erklæringen Zutik Euskal Herria (Reis deg, Baskerland) i februar 2010. For første gang noensinne ba prominente medlemmer av Batasuna om at ETA skulle legge ned våpnene.The Guardian: Basque separatists call on Eta to end terror campaign Bevegelsen tok til orde for fredsforhandlinger basert på Mitchell-prinsippene som ble brukt i fredsforhandlingene i Nord-Irland.
Søndag 5. september 2010 erklærte ETA våpenhvile, med en erklæring som la vekt på behovet for forhandlinger og en demokratisk løsning på konflikten. Daværende statsminister i Spania, Jose Luis Rodriguez Zapatero (PSOE), ga kort tid etter uttrykk for at våpenhvilen ikke endret noe og at den ikke ville påvirke kriminaliseringen av den øvrige baskiske venstresiden.
8. januar 2011 ble våpenhvilen bekreftet og gjort permanent. I erklæringen heter det blant annet:
ETA har siden overholdt våpenhvilen.
Avvæpning 21. februar 2014 overleverte ETA deler av sitt våpenarsenal, deriblant skytevåpen, håndgranater og sprengstoff, til en internasjonal verifiseringskommisjon, International Verification Commission (IVC). Kommisjonens talsmann er Ram Manikkalingam, som var rådgiver under fredsforhandlingene på Sri Lanka, og dens øvrige medlemmer har bakgrunn fra fredsforhandlinger blant annet i Sør-Afrika, det tidligere Jugoslavia og Nord-Irland.The Irish Times: Basque militants ETA decommission some weapons Verifiseringskommisjonen anerkjennes ikke av spanske myndigheter.El Pais In English: ETA has put part of its arsenal out of use, says verification commission
Verifiseringskommisjonen består av: Ram Manikkalingam (fra Sri Lanka), Ronnie Kasrils (fra Sør-Afrika), Aracelly Santana (fra Ecuador), Chris Maccabe (fra Storbritannia), Satish Nambiar (fra India) og Fleur Ravensbergen (fra Nederland).
Journalist og forfatter av flere bøker om Baskerland, Paddy Woodworth, omtalte den delvise avvæpningen i en kommentar i The Irish Times:
Tre medlemmer av verifiseringskommisjonen måtte søndag 23. februar 2014 vitne for en dommer i spansk høyesterett. De skal også ha blitt bedt om å identifisere medlemmer av ETA og oppgi deres tilholdssteder.BBC: Eta mediators quizzed in Spanish High Court ETA overleverte i 2017 til politiet en liste over hemmelige våpenlagre. Spansk politi fant 8. april 2017 et 3,5 tonn stort våpenlager på fransk side av den spansk-franske grensen. ETA oppga samtidig at det nå hadde gitt fra seg alle sine våpen.
Oppløsning ETA kunngjorde 2. mai 2018 at organisasjonen oppløste seg selv.Henry Dunant Centre for Humaintarian Dialogue: HD ANNOUNCES ETA’S OFFICIAL FINAL DECLARATION THAT IT HAS DISBANDED FOREVER Oppløsningserklæringen ble lest av den historiske ETA-lederen og tidligere politikeren Josu Ternera.BBC: Eta: Disbandment won't change our policy says Spain's Rajoy - 3. mai 2018El País In English: ETA releases statement announcing its complete dissolution - 3. mai 2018El Periódico: Josu Ternera, la última voz de ETA - 6. mai 2018
Tidslinje Viktige hendelser i ETAs historie