«En splitter ny lystig vise om kjærligheten» er et skillingstrykk som Alf Prøysen samlet inn i 1954 til sin spalte i bladet «Magasinet for alle». Visen er av ukjent opprinnelse, og er også tatt med i Alf Prøysens visesamling «De gamle visene» som består av årgang 1954-1955 fra Magasinet for alle. Alf Prøysen mente at visen hadde sin opprinnelse fra Danmark, og han sang den også inn på plate.
Teksten 1.Hva kjærligheten er kan ingen si, fallera Gud vet hva egentlig den stikker i, fallera. Nei kjærligheten er minsanten rar, fallera, men ingen dog av den kan blive klar, fallera.
2.Nei kjærligheten er som kolera, man vet slett ikke, hvor den kommer fra, men den angriper hver en syndig sjel og mange tusen flår den rent ihjel.
3.Og kjærligheten er som akkevitt men endog blåbåndsmenn blir den ei kvitt. Den dem til hodet går så dag og natt de farer om som om de var besatt.
4.Selv prestene for den må bøye seg ja foran just de går og viser vei. De går just som et godt eksempel på hva kjærlighetens makt dog kan formå.
5.Ja kjærligheten er minsanten rar om rolig som en dromedar man var, begynner kjærligheten kun sitt spill da blir man som en bukkekilling vill.
6.En peppersvenn på over de halvfjers blir full av galskap, løyer og kommers, han kaster staven og går frank og fri og ta-ra-bom-ria han stemmer i.
7.En peppermø på fem og seksti år av Kingo trøst og fred ei lenger får, en annen skaffer den hun synger glad på lindekvist to drosler sammen satt.
8.Ja kjærligheten er minsanten rar men kjærligheten driver fritt sitt spill. Så mange nu for tiden styre vil men kjærligheten driver fritt sitt spill.
Kategori:Skillingsviser