«Visa om Pedersen» er et skillingstrykk Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i «Magasinet for alle» på 1950-tallet. Det oppgis ikke noen opprinnelse på visen. Den er også tatt med i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen, utgitt på Forlaget For Alle, i 1972.
Teksten 1.Jeg var en gang en vakker mø, så ung og søt, så rund og rød, jeg elsket en skreddersvenn, hans navn var Pedersen. For det var jo i ungdomsåra tjom faderi faderullanrei at han meg bedåra og sa han elska meg.
2.På kammerset mitt kom han hver kveld og sulten var han bevare meg vel, kjøttkaker var hans beste mat, han spiste store fat. Mens Pedersen han spiste tjom faderi fadrullanrei han prata, lo og fniste og nikka litt til meg.
3.Så var det sent en aftenstund han kysset meg midt på min munn og sagde: Hør nu her min skatt, jeg blir hos deg i natt. Jeg svarede min herre tjom faderi faderullanrei Det går ei an det derre det slett ikke passer seg.
4.Men Pedersen han ga seg ei han sagde: Jeg elsker deg i morgen vil vi til presten gå og der vi lysning får. Vi kjøper de møbler vi trenger tjom faderi faderullanrei så ga jeg ham mine penger og Pedersen ble hos meg.
5.Om morgenen gikk Pedersen jeg så ham aldri mer igjen nå hadde han stjålet min hjertefred og Gud vet hvor jeg led. Jeg spurte skreddergutta tjom faderi faderullanrei De sa han var reist til Juta der hadde han gifta seg.
6.Så fikk jeg brev fra Pedersen det var i fra Amerika han skrev og bød meg kokkeplass han hadde stort palass. Nå var han blitt mormoner, tjom faderifaderullanrei Og hadde femten koner men maten glemte han ei.
7.Jeg skrev og sa jeg ikke bandt meg til en slik en svinefant, nu vil jeg gå som peppermø til jeg en gang får dø. For det var i ungdomsåra tjom faderi faderullanrei At Pedersen meg bedåra og Pedersen glemmer jeg ei.
Kategori:Skillingsviser