Slavefortellinger

thumb|upright|Frederick Douglass, utgiver av agiterende selvbiografier mot slaveriet, ca. 1879 thumb|upright|Foto av en slavegutt in Zanzibar. National Maritime Museum, London. Ca 1890. Slavefortellinger er en litterær form som vokste ut av skrevne redegjørelser fra afrikanske slaver i Storbritannia, i de britiske koloniene som senere ble til USA, i Canada og nasjonene i Karibia. Rundet seks tusen tidligere slaver i fra Nord-Amerika og Karibia ga redegjørelser til deres liv i løpet av 1700- og 1800-tallet og hvor rundt 150 fortellinger ble utgitt som enkeltbøker eller pamfletter. På 1930-tallet ble det i USA under den store depresjonen på 1930-tallet også utgitt muntlige fortellinger om livet i slaveriet som ble samlet av skribenter som var sponset og utgitt av den Works Progress Administration (WPA), en del av New Deal til president Franklin D. Roosevelts administrasjon.

En del av de tidligste minnebøker om slaveri som ble skrevet av hvite europeere og amerikanere som var blitt tatt til fange og holdt som slaver i muslimske Nord-Afrika, hovedsakelig av barbareskpirater. I løpet av 1500- til 1800-tallet ble mennesker ranet fra sine hjem så langt nord som Island og Færøyene. Hark Oluf fra kysten av Sønderjylland ble i 1724 tatt av pirater og ble holdt som slave i Algerie. I 1747 utga han sin fortelling med den lange tittelen: Harck Olufs, Fød paa Øen Amrom udi Riber-Stift i Jydland, Besynderlige AVAN TURES, som have tildraget sig med ham Især til Constantine og paa andre Steder i Africa, For deres Merkvær digheds skyld i Trykken udgivne.Meland, Astrid: Tok tusenvis av nordmenn som slaver, Dagbladet 16. mai 2006 Agitasjonstekster, utgitt som bøker og pamfletter, særlig i Storbritannia, kunne også inneholde vitnesbyrd fra slaver, men var i hovedsak politiske tekster som agiterte for å få slaveriet forbudt.

Disse var en del av en bredere kategori av «fangefortellinger» som senere også inkluderte redegjørelser av kolonister og amerikanske bosettere i Nord-Amerika og USA som var tatt til fange av indianere. Flere av de mest velkjente ble utgitt før den amerikanske revolusjonen. I løpet av 1800-tallet ble slaveriet forbudt i mange land, men det finnes det en egen avdeling med fortellinger om slaver og krigsfanger hvor skillet ikke alltid er like lett å trekke. Et bredere betegnelse er således fangelitteratur. Etter som det atter har kommet oppmerksomhet om problemet med dagens slaveri på 1900- og 2000-tallet, har ytterligere slavefortellinger blitt skrevet og utgitt.

Nordamerikanske slavefortellinger thumb|upright|Tittelsiden til originalutgaven av Onkel Toms hytte, 1852 thumb|right|upright|Tittelsiden til originalutgaven av Hendelsene i livet til en slavepike, 1861 thumb|right|upright|En slavefortelling, utgitt i 1871

Slavefortellinger av slaver fra Nord-Amerika ble først utgitt i England på 1700-tallet, og disse ble snart hovedstrømmen i afroamerikansk litteratur. Slavefortellinger ble utgitt av abolitionister som kjempet i mot slaveri og ønsket lovgivning som forbød det. I løpet av den første halvdelen av 1800-tallet førte striden over slaveriet i USA til en følelsesladdet litteratur på begge sider av saken. I tillegg til fortellinger skrevet i førsteperson, kom det romaner som representerte slaverimotstandernes syn på saken. En av de mest kjente av disse var Onkel Toms hytte (1852) av Harriet Beecher Stowe. Den beskriver slaven Tom som forblir tro mot sin eier til tross for at han blir mishandlet. Samtidig skildres slavinnen Elizas flukt mot nord. Boken var en tendensroman som nådde millioner av lesere, og ble innflytelsesrik både i USA som Storbritannia. Den ga kraft til slaverimotstanderne i de amerikanske nordstatene og vekket et raseri mot sørstatene. President Abraham Lincoln karakteriserte Stowe en gang for kvinnen som startet alt. Motreaksjonen var såkalte anti-Tom-romaner skrevet av hvite sørstatsforfattere, blant annet William Gilmore Simms, som representerte det motsatte synet at slaveri ikke var ondt, men innstiftet av Gud som en del av naturens orden.

For å representere slaveriets virkelighet utga en rekke tidligere slaver som Harriet Jacobs og Frederick Douglass sine personlige fortellinger om deres tid som slaver. Særlig Frederick Douglass vekket undring og beundring. Han ble leder for abolisjonistbevegelsen, var en glitrende taler og skrev tallrike pamfletter mot slaveriet. Han sto som et levende moteksempel til slaveeiernes argumenter at sorte slaver ikke hadde intellektuelle evner til å være frie, amerikanske borgere, men hadde det best så lenge de hadde en eier som passet på dem.Social Studies School Service (2005): Big Ideas in U.S. History. Social Studies. ISBN 9781560042068. s. 27.Lawson, Bill E.; Kirkland, Frank M. (1999): Frederick Douglass: a critical reader. Wiley-Blackwell. ISBN 9780631205784. ss. 155–156. Mange i nordstatene fant det samtidig vanskelig å tro at en imponerende taler som Douglass faktisk kunne ha vært en slave.«Radical Reform and Antislavery» . Sitat: «When many Northerners refused to believe that this eloquent orator could have been a slave, he responded by writing an autobiography that identified his previous owners by name.» Til sist kom seks tusen tidligere slaver fra Nord-Amerika og Karibia til å skrive ned sine liv som slaver, og rundt 150 av disse ble utgitt som enkeltbøker eller pamfletter.

Disse kan bli bredt kategorisert i tre typer fortellinger: fortellinger med religiøs forsoning, fortellinger som inspirerte abolisjonistbevegelsen, og fortellinger om framskritt og utvikling. De fortellingene som ble skrevet for å inspirere abolisjonistenes kamp er de mest berømte ettersom de tenderte til å ha et sterkt selvbiografisk motiv, som blant annet i Frederick Douglass' selvbiografier og Harriet Jacobs' Hendelser i livet til en slavepike (Incidents in the Life of a Slave Girl, 1861).

Fortellinger om religiøs forsoning Fra 1770-tallet og fram til 1820-tallet ga slavefortellinger generelt en redegjørelse av en åndelig reise som førte til kristen forsoning. Forfatterne karakteriserte seg selv vanligvis som afrikanere enn som slaver.

Noen eksempler (hvor titlene for leselighet er oversatt uten at det indikerer norsk utgivelse): En fortelling av de mest bemerkelsesverdige opplysninger i livet til James Albert 'Ukawsaw Gronniosaw', en afrikansk prins, av Ukawsaw Gronniosaw, Bath, England: 1772.A Narrative of the Most remarkable Particulars in the Life of James Albert 'Ukawsaw Gronniosaw', an African Prince, by Ukawsaw Gronniosaw, Bath, England: 1772 En interessant fortelling og livet til 'Olaudah Equiano' eller Gustavus Vassa, afrikaneren, av Olaudah Equiano, London: 1789.The Interesting Narrative and the life of 'Olaudah Equiano' or Gustavus Vassa, the African, by Olaudah Equiano, London: 1789 En fortelling av livet og opplevelsene til Venture, en innfødt fra Afrika, men bosatt seksti år i De forente stater av Amerika, av Venture Smith, New London: 1798.A Narrative of the Life and Adventures of Venture, a native of Africa: But resident Above Sixty Years in the United State of America, by Venture Smith, New London: 1798. Den blinde afrikanske slave, eller memoarene til Boyrereau Brinch, kallenavn Jeffrey Brace, som fortalt av Jeffrey Brace til Benjamin F. Prentiss, Esq., St. Albans, Vermont: 1810.The Blind African Slave, Or Memoirs of Boyrereau Brinch, Nicknamed Jeffrey Brace, by Jeffrey Brace as told to Benjamin F. Prentiss, Esq., St. Albans, Vermont: 1810. En nyutgivelse er redigert og med et forord av Kari J. Winter, Madison, WI: University of Wisconsin Press, 2004, ISBN 0-299-20140-6). Se bokanmeldelse, Kelley, Kevin J.: «Taken Aback in Vermont», Seven Days, 6. juli 2005

Fortellinger som inspirerte abolisjonistkampen Fra midten av 1820-tallet ble sjangeren langt mer selvbevist på å bruke den selvbiografiske formen for å skape entusiasme og engasjement for abolisjonistkampen. Fortellingene ble mer litterære i formen og benyttet seg av en skjønnlitterær dialog. Mellom 1835 og 1865 ble det utgitt rundt 80 slike fortellinger. Tilbakevendende trekk og temaer var slaveaksjoner, familier som ble tatt fra hverandre, og to former for rømningsforsøk, den ene mislykket, og den andre vellykket.

Noen eksempler er: Livet til William Grimes, den rømte slave, New York 1825.Life of William Grimes, the Runaway Slave, New York 1825 Historien til Mary Prince, en vestindisk slave, London 1831.The History of Mary Prince, a West Indian Slave, London 1831 Slaveri i USA: En fortelling om livet og hendelsene til Charles Ball, en svart mann, Lewistown 1836Slavery in the United States: A Narrative of the Life and Adventures of Charles Ball, A Black Man, Lewistown 1836 En fortelling om eventyrene og rømningene til Moses Roper fra amerikansk slaveri, London 1837.A Narrative of Adventures and Escape of Moses Roper from American Slavery, London 1837 En fortelling om livet til Frederick Douglass, en amerikansk slave, Boston 1845.A Narrative of the Life of Frederick Douglass, an American Slave, Boston 1845 Fortelling om lidelsene til Lewis og Milton Clarke, sønner av soldater fra revolusjonen, under fangenskap i mer enn tyve år blant slaveeiere i Kentucky, Boston 1846.Narratives of the Sufferings of Lewis and Milton Clarke, Sons of a Soldier of the revolution, during a Captivity of more than Twenty years among the Slaveholders of Kentucky, Boston 1846 Fortellingen til William Wells Brown, en slave på flukt, Boston 1847.Narrative of William Wells Brown, a fugitive Slave, Boston 1847 Livet til Josiah Henson, tidligere en slave, nå en borger av Canada, som fortalt av ham selv, Boston 1849.The Life of Josiah Henson, Formerly a Slave, Now an Inhabitant of Canada, as Narrated by Himself, Boston 1849 Tolv år som en slave, fortellingen til Solomon Northup, Auburn, Buffalo and London 1853.Twelve Years a Slave, narrative of Solomon Northup, Auburn, Buffalo and London 1853 Slaveliv i Georgia: En fortelling om livet, lidelsene og rømningen til John Brown, London 1855.Slave Life in Georgia: A Narrative of the Life, Sufferings and Escape of John Brown, London 1855 ISBN 0-8369-8865-5 Kidnappingen og løsepengene, en personlig erindringer av Peter Still og hans hustru «Vina» etter førti år i slaveri, ved Kate E. R. Pickard, New York, 1856.The Kidnapped and the Ransomed, Being the Personal Recollections of Peter Still and his Wife «Vina», after Forty Years of Slavery, by Kate E. R. Pickard, New York, 1856 Løpe et tusen mil for frihet, eller flukten til William og Ellen Craft fra slaveriet, London 1860.Running a thousand Miles for Freedom, or the Escape of William and Ellen Craft from Slavery, London 1860 Hendelsene i livet til en slavepike, av Harriet Jacobs, Boston 1861.Incidents in the Life of a Slave Girl, by Harriet Jacobs, Boston 1861

Fortellinger om framskritt Etter nederlaget til sørstatene i den amerikanske borgerkrigen mistet fortellingene deres politiske nødvendighet og agitasjonskraft, og ble mindre opptatt av å være vitnemål om slaveriets ondskap. For en del tid kunne de isteden være en sentimental redegjørelse av livet på plantasjen og endte ofte med at fortelleren måtte tilpasse seg livet i frihet. I dette endret vektleggingen ofte mer mot framskrittet og progresjonen enn friheten.

En del eksempler er: Historien om langvarig fangenskap og eventyrene til Thomas Pellow i sørlige Barbareskkysten, 1740.The History of the Long Captivity and Adventures of Thomas Pellow, In South Barbary, 1740 En merkelig, historisk og underholdende fortelling om fangenskap og bortimot uhørte lidelser og grusom behandling av herr Robert White, 1790.A Curious, Historical and Entertaining Narrative of the Captivity and almost unheard of Sufferings and Cruel treatment of Mr Robert White, 1790 En dagbok om fangenskapet og lidelsene til John Foss, flere år som fange i Algerie, 1789.A Journal of the Captivity and Suffering of John Foss; Several Years a Prisoner in Algiers, 1798