«Sirdalsvisen» er en emigrantvise, samlet inn av Alf Prøysen til visespalten i «Magasinet for alle» på 1950-tallet. På enkelte skillingstrykk står det at den synges til melodien Farvel du moder Norge. Denne er også tatt med i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen, utgitt på Forlaget For Alle i 1972.

Teksten 1.I Sirdal ut i Norge der er jeg barnefødt, der er jeg konfirmeret der ble jeg også døpt, der svant mine barndomsdage så blidt og rolig hen det var i ett paradis mitt eget kjære hjem.

2.Jeg vokste opp i daler dei glade dager svant så kom jeg til at undres jeg ingen moder fant, nei hun ble fra meg tagen jeg neppe tre år var en stille sorg for henne jeg siden båret har.

3.Min moders plass erstattes ein annen kom igjen, ein lygn jeg ville seia hvis hun var ond og slem. Nei hun var alltid modig og stedse god mot meg det er den rene sannhet kvar svara får for seg.

4.Snart svant dei glade dage som jeg i hjemmet nøt men så kom ynglingdager og kampen for mitt brød. Jeg måtte ut å tjene som visstnok mange gjør men lønnen var så liten jeg den ei seie tør.

5.Ein tanke seg mon tenda ut i min unge barm, jeg ville prøve lykken ut i et fremmed land. Jeg avskjed tok fra hjemmet mens tårer randt på kinn på oseanets bølger at pløya som ein vind.

6.Snart reisen blei til ende og den gjekk nokså bra så sto jeg her aleine ut i Amerika. Hva er vel her at gjøre for mine hender små den tanke i meg gyste O Gud hvor skal det gå.

7.Men lykken var meg gunstig og snart arbeid jeg fikk så var jeg vel fornøyet og tiden hurtig gikk. Så var jeg i Amerika i henved syv års tid så dro jeg hjem til Norge mitt fødeland så blid.

8.Der fant jeg meg ein pike vi knytte vennskaps bånd og mang en deilig aften vi vandret hånd i hånd. Vi svor hinannen troskap vi holdt hinannen kjær og nu så kan jeg seia vi mann og kone er.

9.Jeg atter måtte reise bort til Amerika med mange tunge tanker jeg skiltes hjemmefra. Fra sysken fra foreldre, og fra min kone kjær og mange barndomsvenner som jeg i tanken bær.

10.En hilsen hjem jeg sendte til alle og enhver mitt navn de visstnok kjenner det skal ei skrives her. Lev vel da kamerater det ynskes av ein venn så håper jeg til høsten vi sees skal igjen.

Kategori:Skillingsviser