Kharga (, al-Kharijah, al-Kharga eller Al-Khariyya; «det ytre»; koptisk: (ϯ)ⲟⲩⲁϩ `ⲙⲯⲟⲓ, (Di)Wah Ēmpsoy, «Psois oase») er den sørligste av Egypts seks store bebodde oaser i den vestlige ørkenen. Kharga er også navnet på en større by i oasen, provinshovedstaden for guvernementet Al Wadi al Jadid («Nydalen»),Ball, J. (1900): Kharga Oasis: its topography and geology. Survey Department, Public Works Ministry, Geological Survey Report 1899, Part II. Kairo: National Printing Department «en fordypning som er omkring 16 mil lang og fra 2 til 8 mil bred». Stedet har en befolkning på 60 584 innbyggere i 2006, beregnet til 72 558 i 2017.«Al-Khārijah (Kharga)», City Population Det er den mest moderniserte oasen i Egypt og hovedbyen har alle de vanligste innretninger og ressurser for en by. Nesten ingen gammel arkitektur finnes fortsatt. Rutebusser knytter Kharga til de andre vestlige oasene og resten av Egypt. Siden 1996 finnes det en jernbane til Qena i Nildalen og havnebyen Safaga ved Rødehavet.
Karavaneveien Darb el-Arbain thumb|upright|left|Gravmonumentet til prins Khalid sør for Bulaq og 30 km sør for byen Kharga. Handelsveien Darb el-Arbain passerte Kharga og Asyut og ble benyttet allerede i det gamle rike i Egypt (2780 f.Kr.-2260 f.Kr) for å transportere handelsvarer som gull, elfenben, krydder, hvete, dyr og vekster.Jobbins, Jenny (13.-19. november 2003): «The 40 days' nightmare», Al-Ahram, 664. Kairo, Egypt. Darb el-Arbains lengste strekning var nordover fra Kobbei i Sudan gjennom ørkenen via Bir Natrum og Wadi Howar til Egypt.Burr, J. Millard; Collins, Robert O. (2006): Darfur: The Long Road to Disaster, Markus Wiener Publishers: Princeton, ISBN 1-55876-405-4, s. 6-7.
Alle oaser har alltid vært krysninger for karavaner. I Kharga er det særlig påtagelig med en kjede av festninger som romerne bygget for å beskytte handelsveien. Festningenes størrelse og hensikt varierte; noen var små utposter og andre bevoktet store bosetninger med egne avlinger. Alle ble bygget med soltørket murstein, men noen hadde også små templer av stein og med inskripsjoner på veggene.
Den greske historikeren Herodotos på 400-tallet f.Kr. beskrev Darb el-Arbain «som en vei som ble krysset... på førti dager» og på hans tid var veien viktig for handelen mellom Nubia og Egypt.Smith, Stuart Tyson: Nubia: History, University of California Santa Barbara, Department of Anthropology, arkivert kopi Den kalles av den grunn for «Førtidagersveien».Richardson, Dan (1991): Egypt: the Rough Guide. Harrap Colombus Ltd, Kent, s. ii. Den ble benyttet av store karavaner på opptil 12 000 kameler på 1300-tallet da trafikken var på sitt største. Ciolek, T.M. (10. januar 2008): «The Darb el-Arbein - The Forty Days Road», Trade Routes Resources
Arkeologiske steder Hibis tempel ble grunnlagt av farao Psamtik II, men ble ferdigstilt under Perserrikets okkupasjon av Egypt i tiden rundt 500 f.Kr.. Det er ligger i en palmelund to kilometer nord for dagens Kharga.«Hibis», Egyptian Monuments En tidlig kristen gravplass, Al-Bagawat, ble benyttet fra 200-tallet til 700-tallet og er en av de tidligste og best bevarte kristne gravplassene som er bevart.
Klima
Bilder
Se også Transsaharisk handel Silkeveien Daddelpalme
Referanser
Litteratur Fakhry, Ahmed (1973): The oases of Egypt, American University in Cairo Press. Vivian, Cassandra (2000): The Western Desert of Egypt, American University in Cairo Press
Eksterne lenker 4CARE (Fourth-Century Christian Archaeological Record of Egypt) Database (Oslo) SKOS (South Kharga Oasis Survey) Database (Oslo)
Detaljerte kart Arkeologiske utgravninger i Kharga, med kart
Kategori:Oaser Kategori:Byer i Egypt Kategori:Egyptologi Kategori:Forslag til verdensarven i Egypt Kategori:Guvernementet Wadi al Jadid