Russisk arkeologi begynner under det russiske keiserdømmet på 1850-tallet og blir sovjetisk arkeologi tidlig i det 20. århundre. Tidsskriftet Sovetskaya Arkheologiia blir publisert fra 1957.
Arkeologer Aleksej Uvarov (1825)-(1884) Dmitrij Samokvasov (1843)-(1911) Dmitrij Nikolajevitsj Anutsjin (1843)-(1923) Nikodim Kondakov (1844)-(1925) Fjodor Uspenskij (1845)-(1928) Nikolaj Veselovskij (1848)-(1918) Vasilij Gorodtsov (1860)-(1945) Boris Farmakovskij (1870)-(1928) Michael Rostovtzeff (1870)-(1952) Sergei Rudenko (1885)-(1969) Mikhail Artamonov (1898)-(1972) Boris Grakov (1899)-(1970) Vasilij Abajev (1900)-(2001) Artemij Artsikhovskij (1902)-(1978) Mikhail Mikhaylovitsj Gerasimov (1907)-(1970) Aleksej Okladnikov (1908)-(1981) Boris Piotrovskij (1908)-(1990) Boris Rybakov (1908)-(2001) Boris Marshak (1933)-(2006) nålevende Viktor Sarianidi (født 1929) Valentin Janin (født 1929) Dmitrij Machinskij (født 1937) Natalia Polosmak (født 1956)
Funnsteder thumb|right|300px|Utgravninger av Hermonassa (Tmutarakan), september 2008 For mer informasjon se Kurgan-hypotesen og eurasiske nomader
Hovedkulturer og funnsteder i innen russisk arkeologi: Khvalynsk kultur (æneolitikum (kobberalderen) Novotitorovkakulturen (tidlig bronsealder) Maikopkulturen (tidlig bronsealder) Maikop kurgan Afanasjevokulturen (tidlig bronsealder) Abashevo kultur (bronsealder) Andronovokulturen (midlere til sein bronsealder) Arkaim Sintasjta Tanais (Sein bronsealder til jernalder) Pazyrykkulturen (jernalder) Tmutorokan Staraja Ladoga (vikingtiden) Sarkel (9. århundre)
Litteratur G. Trigger, A History of Archaeological Thought, McGill University, Montréal, pp. 327ff. Mikhail Miller, Archaeology in the U.S.S.R, New York (1956).
Se også Arkeologihistorie Russlands historie Sentral-Asias historie Skytia Kurgan-hypotesen