Johan Fredrik Selmer (1876–1968) var en norsk bygningsingeniør og entreprenør. Etter studietid i Norge, studier og arbeid i Tyskland, og ett års arbeid i New York, returnerte han til Norge i 1906 og startet sitt eget entreprenørselskap, Ingeniør F. Selmer, i Kristiania (dagens Oslo).
Selmer var banebrytende i Norge ved bruk av armert betong, men han sørget også for at firmaet var drivende i mekanisering av anleggsvirksomhet. Selmer var daglig leder i firmaet inntil 1958 og drev det frem til å bli landets ledende entreprenørbedrift. Han fortsatte som styreleder inntil 1966.
Under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig hadde firmaet Ingeniør F. Selmer under sin leder Fredrik Selmer et omfattende samarbeid med okkupasjonsmyndighetene. Parallellt med arbeid for de tyske okkupantene støttet både Fredrik Selmer, og flere av hans ansatte, motstandskampen på ulike måter. Etter krigen ble Selmer og hans entreprenørfirma etterforsket for økonomisk landssvik, men i 1948 ble saken henlagt av riksadvokaten.
Liv og virke
Læretid Johan Fredrik Selmer ble født i Sunndal på Nordmøre i 1876 der hans far var stedets distriktslege. Han reiste til Trondhjem for å utdanne seg og avla eksamen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1896. Selmer ønsket imidlertid å studere faget videre og tok to semestere ved Technische Universität Dresden, hvor hans spesialfag var statikk. Fra en av sine professorer fikk han et tilbud om en stilling ved et stort konstruksjonsverksted, og der fikk han for første gang kjennskap til armert betong, i forbindelse med et fundamenteringsproblem. På den tiden var armert betong (eller jernbetong som det da ble omtalt som) kun benyttet av noen få firmaer i Frankrike.
miniatyr|Johan Fredrik Selmer i uniform. Etter tre år i konstruksjonsverkstedet begynte han i en stilling som statiker i Halle an der Saale, hvor det skulle bygges flere broer. I det arbeidet praktiserte og utvidet han sitt kjennskap til armert betong. Han flyttet etterhvert til Düsseldorf hvor han begynte i en entreprenørbedrift som hadde spesialisert seg på dette materialet. For å tilegne seg ytterligere kunnskap, reiste han til USA og arbeidet ett år i et konsulent- og entreprenørfirma i New York.Steen 1981, s. 6
Etablering av eget firma I mai 1906 reiste Selmer tilbake til Norge for å starte for seg selv.Steen 1981, s. 6
Det var krevende for ham å etablere seg som entreprenør på den tiden. Armert betong for byggevirksomhet var tilnærmet ukjent, og i tillegg hadde Norge noen år før blitt utsatt for en økonomisk rystelse, det såkalte Kristianiakrakket i 1899, som blant annet førte til at byggevirksomheten hadde gått sterkt ned.
miniatyr|Handelsbygningen ved Solli i Kristiana, oppført i årene 1918–1919, var en av de første større bygg som Selmers satte opp.Steen 1981, s. 9
En av de største utfordringer Selmer hadde ved etableringen av sitt entreprenørfirma, var at armert betong var så lite kjent at ingeniører og arkitekter ikke ville ha noe med den å gjøre. Blant annet ville brokontoret ved Norges statsbaner overhodet ikke anerkjenne begrepet. Det første oppdraget Selmer fikk for sitt nyetablerte firma var noen gulv og trapper ved Majorstuen skole. Der overhørte Selmer en samtale hvor en komité var på befaring og en av medlemmene uttalte følgende: «Den som har ansvaret for dette arbeidet, skulle vært hengt.»
Det første større oppdraget Selmers firma fikk var for Nitedals Tændstikfabrik. På grunn av brannfaren hadde bedriften behov for brannsikre konstruksjoner da fabrikken skulle utvides. Selmers entreprenørfirma fikk oppdraget, til den for datidens høye pris av kroner. Selmer fikk der en utfordring han ikke hadde regnet med: Bygningsvesenet kunne ikke gi byggetillatelse, fordi ingen visste hvordan man skulle beregne styrken på en konstruksjon i armert betong. Saken løste seg ved at Selmer tok på seg risikoen ved å bygge, mot at det i etterkant ble gjennomført en prøvebelastning.
Under arbeidet for Nitedals Tændstikfabrik fikk Selmer en henvendelse fra The Kellner-Partington Paper Pulp Co. Ltd. (senere Borregaard), hvor de ba om tilbud på en kullsilo bygget i armert betong. Firmaet fikk kontrakten, og det ledet til et mangeårig samarbeid. Noe etter fikk Selmers firma kontrakt på et nybygg for Norges Bank i Kristiansund, Fredrik Selmers barndoms- og ungdoms by.Steen 1981, s. 8
Gjennomslag for armert betong
miniatyr|Bybroen i Drammen, bygget i armert betong og åpnet i 1936, stengt i 2022 for riving. De første årene etter etableringen av sitt entreprenørfirma var Selmer eier, leder, bokholder og visergutt med sykkel. Virksomheten økte og kontorene i Pilestredet ble snart for små, Selmer kjøpte derfor Hausmannsgate 34 (nåværende Hausmania) i 1912. Der hadde bedriften hovedkontor til 1977.Steen 1981, s. 13
Etter gradvis ekspansjon var Fredrik Selmers entreprenørfirma i 1925 vel etablert og anerkjent, med totalt 280 arbeidere, 20 formenn og andre funksjonærer, og med en årlig omsetning på 3,5 millioner kroner. Høsten 1929 omdannet Selmer firmaet fra å være privat til et aksjeselskap med navnet Ingeniør F. Selmer A/S og en kapital på kroner. Selmer ble både daglig leder og styreformann i aksjeselskapet.
Etterhvert som bygging i armert betong ble mer kjent ble det også tatt i bruk på flere områder. Bybroen i Drammen (1936–2022) var opprinnelig planlagt bygget i stål, men sammen med arkitektene Gudolf Blakstad (1893–1985) og Herman Munthe-Kaas (1890–1977) la Selmer inn et forslag om en bro i armert betong. Byggesummen for en bro i armert betong var på rundt 1,8 millioner kroner, vesentlig rimeligere enn om man hadde bygget en stålbro. Den nye bybroen i Drammen var det endelige gjennombruddet i Norge for bruk av armert betong i broer.Steen 1981, s. 14, 40, 45–47
miniatyr|Folketeaterbygningen, hvor Selmers firma var ansvarlig for grunnarbeider og blant de første prosjektene hvor det ble brukt stålpeler. Selmer var tidlig ute med bruk av armert betong i kaikonstruksjoner. Han var en pioner i Norge ved bruk av stålpeler, i stedet for betongpeler, som inntil da hadde vært brukt for fundamentering av byggverk. Blant de første bygningene hvor Selmer brukte stålpeler var Folketeaterbygningen i Oslo, hvor Ingeniør F. Selmer utførte arbeid i årene 1932–1933.Steen 1981, s. 15
I de første årene han drev sitt entreprenørfirma ble mye av arbeidet utført manuelt. Etterhvert konstruerte Selmer selv ulike typer utstyr for å lette arbeidet, som ulike apparater for arbeid med kaier, og i 1925 fikk firmaet en dampdrevet gravemaskin som trolig var den første i landet.Steen 1981, s. 16, 21 Mot slutten av 1920-årene ble det et vendepunkt for hvordan man bygget i Norge, det ble en stadig økning i bruk av ulike maskiner. Selmers firma var i spissen med å erstatte manuelt arbeid med maskiner, og hvor det ikke var passende maskiner tilgjengelig, så fortsatte Selmer med å konstruere maskiner selv.Steen 1981, s. 22
T-banen i Oslo: Et særlig krevende prosjekt
miniatyr|Bilde fra arbeidet med Valkyrien stasjon. Kristiania hadde kollektivtrafikk i form av hestetrukket trikk fra 1875. Etter første verdenskrig begynte utbygging av det som først ble kjent som undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nasjonalteateret, i dag en del av T-banen i Oslo. Arbeidet med utgraving begynte i 1912, men stoppet to år etter på grunn av setningsskader på bygg og politisk uenighet om plassering av stasjonen ved Nasjonalteateret.
Selmers firma fikk oppdraget med å grave ut tunnelen mellom Sorgenfrigaten og Portalen (Majorstuen), som omfattet stasjonene ved Valkyrie plass og Majorstuen. Den delen av prosjektet som Selmers firma hadde fått, ble karakterisert som et av de vanskeligste på hele tunnelanlegget, og grunnforholdene var meget dårlige. Tunnelen skulle blant annet gå under Valkyriegata 2, en murgård fundamentert på leire. Arbeidet var en stor utfordring for firmaet, og Fredrik Selmers løsning for å sikre mot utgliding av masse, med etterfølgende setningsskader på bygninger, viste hans store tekniske innsikt. Selmers firma tok i bruk den selvkonstruerte dampdrevne gravemaskinen. I tillegg til manuelt arbeid av opptil 170 mann og 40 vognmenn med hest og kjerre for å frakte vekk masse som ble tatt ut.Steen 1981, s. 30–32, 37
Signalbygg miniatyr|Frammuseet på Bygdøy, satt opp av Selmers firma i 1934. I årene etter første verdenskrig arbeidet Selmers firma med en rekke bygg i Oslo som senere har bidratt til å prege bybildet. Det første var Handelsbygningen ved Solli plass, hvor Selmers firma skulle utføre grunnarbeider og alle betongarbeidene. De fem etasjene i bygget ble støpt fortløpende på kun 33 dager, inklusive søndager. Det var mye raskere enn hva som var vanlig på den tiden og vakte oppsikt, i en av byens aviser skrev man om «amerikansk fart».
Selmers firma fikk også oppdraget med å bygge Skansen restaurant (1927–1970), Norges første større funksjonalistiske byggverk. I 1929 bygget Selmer og hans kolleger både Horngården, det første høyhus i Oslo sentrum og Ekebergrestauranten. I 1932 sto Selmers entreprenørfirma for et tilbygg for Hotel Continental i Oslo sentrum, mens Odd Fellow-gården ble bygget i 1934. Samme år ble bygget som skulle romme polarskipet «Fram» på Bygdøy satt opp. Fartøyet ble først trukket på land over en provisorisk slipp, deretter ble Frammuseet reist over fartøyet.Steen 1981, s. 24
Okkupasjon, kollaborasjon og motstand
miniatyr|Fornebu lufthavn, april 1940, med fly fra tyske Luftwaffe. Mot slutten av 1930-årene hadde Selmers entreprenørfirma, ved siden av Høyer-Ellefsen, vokst til det største i Norge. Ingeniør F. Selmer hadde en omsetning i 1939 på nesten 12 millioner kroner og over 1000 ansatte.Steen 1981, s. 29 Kort etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 ble Selmer, som selskapets direktør, oppringt av kommandanten på Fornebu flyplass, med ordre om å melde seg dagen etter. Selmers firma ble pålagt å bygge en trekai, og den skulle være fullført senest i løpet av 14 dager.Steen 1981, s. 55 Etter arbeidet på Fornebu var ferdigstilt ble Selmer igjen kontaktet av okkupasjonsmyndighetene og pålagt å bygge rullebaner og flyhangarer i betong på Gardermoen flystasjon. Dersom Selmer nektet ville tyskerne overlate firmaets maskinutstyr og ansatte til et annet norsk firma som da ville utføre arbeidet. Selmer aksepterte å utføre arbeidet, og på det meste hadde firmaet 1470 mann i arbeid med rullebaner og hangarer for tyske fly på Gardermoen.Steen 1981, s. 56, 61
Mot slutten av 1940 presenterte de tyske okkupasjonsmyndighetene planer for kraftutbygging, og etter å ha nektet å delta i utvidelsen av Glomfjord kraftverk tok Selmer motvillig på seg arbeid på Aura kraftverk, da man anså at det ville ta en del år før det hele var ferdig. Sommeren 1940 ble Selmer presset til å bygge enda en flyhangar, denne gangen på Bardufoss flystasjon, den skulle være ferdig september 1940, men var først klar for bruk vinteren 1941. De tyske okkupasjonsmyndighetene forsøkte en rekke ganger å få Selmers firma til å bruke krigsfanger som arbeidskraft, men det lyktes å forhindre dette. Allerede i 1938 hadde firmaet begynt på Kongsfjord kraftverk, men man lyktes å forsinke fremdriften på dette anlegget så det ikke var ferdigstilt innen tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms vinteren 1944/1945.Steen 1981, s. 62–63