Tintagel (kornisk: Dintagell, opprinnelig Trevena, kornisk: Tre war Venydh) er et verdslig sogn og landsby som ligger ved kysten av Atlanterhavet i Cornwall. Befolkningen i sognet utgjør 1820 mennesker og området utgjør 4281 acre.Thomas (1993); s. 9
Landsbyen og festningen Tintagel Castle som ligger rett ved er assosiert med legendene som omgir kong Arthur og ridderne av det runde bord. Landsbyen har senere år blitt et yndet mål for turister fra mange steder i verden og er et av de mest besøkte steder i Storbritannia.Dyer (2005); s. 9 I nærheten av Tintagel Castle står også skulpturen Gallos som ble avduket den 29. april 2016.
Stedsnavn thumb|left|Det gamle postkontoret, i dag en fredet bygning, i Tintagel Toponymister har hatt vanskeligheter med å forklare opprinnelsen til navnet Tintagel: det er sannsynlig at det er fra normannisk-fransk da kornisk på 1200-tallet manglet myk g (i/j i de tidligste former). Om det er kornisk da vil 'Dun' = festning (Oliver Padel foreslår Dun -tagell («smalt sted») i sin bok om korniske stedsnavnelemenerPadel, O. J. (1985): Cornish Place-name Elements. Nottingham: English Place-Name Society ISBN 0904889114 og kan være riktig); det er en mulig språklig beslektet form på Kanaløyene: Tente d'Agel, men det er fortsatt tvil knyttet til spørsmålet.Canner (1982), s. 97
Navnet opptrer første gang i Geoffrey av Monmouths Historia Regum Britanniae (ca 1136 på latin) som Tintagol, noe som antyder en uttale med en hard «g» lyd som i det moderne engelske ordet «girl». Men i Layamons Brut (manuskript Cotton Otho, 482), skrevet på tidlig mellomengelsk, er navnet gjengitt som Tintaieol. Denne stavingen antyder en myk konsonant som i moderne engelsk «j»; den andre delen av navnet vil bli uttalt tilnærmelsesvis som -ageul vill være på moderne fransk.
En ofte sitert keltisk etymologi (som i Oxford Dictionary of English Place-NamesMills, A. D. (1998): Dictionary of English Place-Names; 2 utg. Oxford University Press ISBN 0192800744 aksepterer synet til Padel (1985)) er kornisk *din, «festning» (keltisk *dūn-, «festning» = irsk dún, «festning», sammenlign med walisisk dinas, «by») + *tagell, «nakke, hals, innsnevring, smalt» (= walisisk tagell, «gjeller, halshud»).
Tintagel, Trevena og Bossiney thumb|Utsyn over ruinene av festningen Tintagel Castle. Deler av landsbyen kan ses i det fjerne. Dagens landsby Tintagel var tidligere kjent som Trevena (kornisk Tre war Venydh) inntil postvesenet etablerte Tintagel som navnet på midten av 1800-tallet. Inntil da hadde Tintagel alltid vært navnet på neset og sognet.
I landsbyen finnes også Old Post Office, «det gamle postkontor», et steinhus bygd på grunnmuren av et herregods fra 1300-tallet, og som ble et postkontor på 1800-tallet. Huset er i dag listet som gradert I og er eid av National Trust.
Bossiney (kornisk: Boskyni) er en mindre landsby som er i det nordøstlige delen av den større landsbyen Tintagel som den grenser opp mot. Bossiney ble nevnt i Dommedagsboken som et herregods (som Botcinnii), og som ville også ha omfattet Trevena.
Den arthurianske myte I Geoffrey av Monmouths Historia Regum Britanniae (ca. 1136), lar forfatteren Gorlois, hertug av Cornwall, sin hustru Igraine plassere i Tintagol mens han selv er i krig (posuit eam in oppido Tintagol in littore maris: «han plasserte henne i oppidum Tintagol ved bredden av sjøen»). Merlin forkledde Uther Pendragon som Gorlois slik at Uther kunne gå inn i Tintagol og møte Igraine, som trodde hun møtte sin ektemann. På denne måten ble Uther far til kong Arthur med henne.
Tintagel er også benyttet som fokus i den arthurianske mythos av poeten lord Alfred Tennyson i diktet Idylls of the King.
Historie I normannisk tid ble en liten borg etablert ved Bossiney, antagelig før folketellingen i Dommedagsboken i 1086. Bossiney og Trevena ble etablert som et borough i 1253 av Richard, jarl av Cornwall. I Dommedagsboken er der i alle fall to herregods i dette sognet (for muligheten av et tredje, se Trethevy). Bossiney (som omfattet Trevena) ble holdt fra munkene i Bodmin av jarlen av Cornwall: det var land for 6 plough og 30 acre av beitemarker som før den normanniske erobringen i 1066 var blitt holdt fra munkene av Alfwy. Munkene i Bodmin holdt Treknow for dem selv: der var det land for 8 plough og 100 acre av beiteland.Thorn, C. et al. (red.) (1979): Cornwall. Chichester: Phillimore; oppslag 4,13 Tintagel ble et av 17 Antiqua maneria (gamle herregods) i hertugdømmet Cornwall.Hatcher, John (1970): Rural Economy and Society in the Duchy of Cornwall 1300-1500. Cambridge University Press ISBN 0521085500
Sognets festdag ble tradisjonelt feiret ved Tintagel den 19. oktober. Det var festdagen for den hellige Dionysius (engelsk Saint Denis eller Denys), skytshelgen for kapellet i Trevena. Den egentlige datoen var 9. oktober, men festen ble flyttet framfor grunnet kalenderreformen i 1752. Markedshallen og stedet for markedet var i nærheten av kapellet. En del historiske ressurser om Tintagels historie kan bli funnet på nettstedet Vision of Britain. Befolkningstall og annen historisk statistikk kan bli funnet ved nettstedet of Britain Vision of Britains statistikk
Som parlamentarisk valgkrets ble boroughet Bossiney, en av de råtne valgkretser i Cornwall, ble gitt retten til å sende to medlemmer av parlamentet ca 1552 og fortsatte å gjøre det fram til 1832 da dets status som borough ble fjernet. Landsbyene Trevena og Bossiney ble fram til tidlig på 1900-tallet adskilt av marker langs vegen Bossiney Road.
Tithe-kommisjonens undersøkelse ble utført i 1840-41 og nedtegnet området for sognet område som bestående av 4280 acre, og av dette var jordbruksland 3200 acre. Land eid av den største landeieren, lord Wharncliffe, utgjorde 1814 acre, og det var 125 acre som var kirkegods. Presise detaljer om størrelse og eiendomsforhold for hvert stykke land ble gitt.Canner (1982); ss. 74-75Assessionable Manors Commission. Award for the Manor of Tintagel. 1846 Sidney Madge gjorde forskning av sognets historie og satte sammen et manuskript, Records of Tintagel, i 1945.5 vols.; 1867 ss. British Library 10359.e.1 Treknow er den største av de andre bosetningene i sognet, som også omfatter Trethevy, Trebarwith, Tregatta og Trenale.
Den 6. juli 1979 ble Tintagel kortvarig fokus for nasjonal oppmerksomhet i Storbritannia da en RAF Hawker Hunter jagerfly kræsjlandet i landsbyen etter at flyets motor sviktet. .The Miracle of Tintagel – The Plane Crash July 6th 1979 Den uvanlige hendelsen førte til betydelige ødeleggelser og forskrekkelser, men ingen menneskeliv gikk tapt.
Arkeologi og arkitektur thumb|Levningene av festningen Tintagel Castle som har blitt framholdt som det legendariske fødestedet til kong Arthur. Ravennakosmografien, et middelaldermanuskript fra rundt 700, bestående av stedsnavn fra India til Irland, har referanser til Purocoronavis, noe som ganske sikkert er en forvregning av navnet Durocornovium), «en festning eller en befestet bosetning til Cornovii»: stedet er ikke identifisert, men Tintagel og Carn Brea har begge to blitt foreslått. (Om dette ikke er korrekt vil det ha vært stedet for festningen Tintagel Castle.)
Utgravninger Betydelige arkeologiske utgravningen ble påbegynt av C. A. Ralegh Radford på 1930-tallet på og rundt stedet for festning fra 1100-tallet og det avslørte at odden på Tintagel var stedet for et keltisk av høy status (i henhold til Ralegh Radford) eller en adelig festning eller handelsbosetning datert til 400- og 500-tallet i henhold til senere arkeologer, noe som er perioden umiddelbart etter at romerne trakk seg ut av Britannia. Funn av olje og vinkrukker fra Middelhavet har vist at det sub-romersk Britannia ikke var en isolert utpost det tidligere ble betraktet å være da omfattende handel med kostbare varer skjedde på tiden med middelhavsregionen.«Sub-Roman Britain: an introduction» Funn fra utgravningene er blitt oppbevart ved Royal Cornwall Museum i Truro. I 1998 avdekket nye utgravninger den såkalte «Arthursteinen» som har blitt en del av de arthurianske legendene, men seriøse historikere mener at inskripsjonene ikke viser til kong Arthur. Det har også blitt foretatt to sesonger med undersøkelser av kirkegården i Tintagel tidlig på 1990-tallet.Nowakowski (1993)
Fortidsminner Condolden, den største av gravhaugene fra bronsealderen er også det høyeste punktet i sognet. En annen er gravhaug er Menadue, og det er et antall andre langs klippene mot havet. I jernalderen var det antagelig bygdeborger ved Willapark og Barras Head, og i innlandet ved Trenale Bury. To romerske milsteiner funnet i Cornwall er ved Tintagel (disse ble tidligere beskrevet som beliggende ved Trethevy): den ene ble gjenfunnet i muren rundt kirkegården i 1889 og er i dag bevart i kirken. Inskripsjonen som kan bli lest er [I]mp C G Val Lic Licin''', noe som vil referere til keiser Licinius (død 324).Canner, A. C. (1982): The Parish of Tintagel. Camelford: A. C. Canner; ss. 2-4Collingwood, R. G. (1965): The Roman Inscriptions of Britain. I: Inscriptions on stone; no 2231. (Collingwood beskrev det i 1923)
Det er mange andre fortidsminner som kan bli funnet her, som de såkalte fotsporene til kong Arthur på øya og en utskåret stein fra Starapark som har blitt plassert utenfor Sir James Smith's School ved Dark Lane i Camelford. Rodney Castleden har skrevet om disse som ritualobjekter fra bronsealderen.Castleden, Rodney: «Camelot». «Kong Arthurs fotspor» er en grop i fjellet på det høyeste punktet på øya Tintagel Islands sørlige side. Den er ikke oppstått utelukkende av naturlige årsaker, men har blitt slipt og formet av mennesker på et tidspunkt i historien.Ralls-MacLeod, Karen & Robertson, Ian (2003): The Quest for the Celtic Key. Luath Press. ISBN 1-84282-031-1. s. 116. Det kan ha vært brukt for innvielse av høvdinger eller småkonger da stedet er kjent for å ha en lang historie som strekker seg tilbake til «de mørke tidsaldre» i tidlig middelalder. Navnet «Kong Arthurs fotspor» er antagelig først funnet på i en guidebok fra 1800-tallet.
Steinkors, som det finnes to av, har begge blitt flyttet fra deres opprinnelige posisjon: de enkleste av de to er blitt beskrevet for å ha stått i Bossiney. «Aelnats kors», som ble funnet ved Trevillet og deretter flyttet til Trevena, har meget fine utskjæringer. Inskripsjonen kan bli lest som Aelnat fecit hanc crucem pro anima sua («Ælnat gjorde dette korset [til beste for] sin sjel») (på baksiden av steinen er navnene til fire av evangelistene nevnt): navnet på denne mannen er angelsaksisk og sammen med Alfwy nevnt i 1086 er han den eneste angelsakseren som er nedtegnet i forbindelse med dette området.Canner, A. C. (1982): The Parish of Tintagel. Camelford: A. C. Canner; ss. 8Langdon, Arthur G. (1896): Old Cornish Crosses. Truro: J. Pollard; ss. 366-368
Betydningsfulle bygninger Bortsett fra festningen og det gamle postkontoret ble bygningen til Tintagels grunnskole bygget ved Treven i 1914 for å erstatte den gamle kirkeskolen og blitt utvidet siden den gang. De som vil gå på den videregående skolen går på Sir James Smith's School i Camelford.Dyer (2005); ss. 330-340 Skolen ble grunnlagt i 1679, men flyttet til ny bygning i 1962. «Gift House» ble donert til landsbyen i 1923 av Catherine Johns og ligger ved siden av det gamle postkontoret.
Prestegården ble bygget tidlig på 1600-tallet og betydelige utvidelser ble gjort på slutten av 1700- og midten av 1800-tallet. På eiendommen er det tidligere kapellet Fontevrault og et kolumbarium eller dueslag som er et av de best bevarte i Cornwall.