thumb|Jupiter og Merkur hos Filemon og Baukis, Adam Elsheimer, cirka 1608, Dresden. thumb|Jupiter og Merkur i huset til Filemon og Baukis, maleri av Rubens (1630/1633); Kunsthistorisches Museum, Wien. Filemon og Baukis er et aldrende ektepar som bare er kjent fra Ovids Metamorfoser (bok 8, linje 618 ff.). Det er en historie om fromhet og fromhetens belønning, og stammer trolig fra Lilleasia med et motiv som er kjent fra Homer til Kallimakhos - theoxenia (xenia = «gjestfrihet», theoxenia = «gjestfrihet mot guder») der en gud eller hero mottas av beskjedne folk i en ydmyk bolig.Alan Griffin: «Philemon and Baucis in Ovid's Metamorphoses», jstor.org]</ref>
Ifølge Ovid fikk Zeus og Hermes høre om en dal i Frygia der gjestfrihetens hellige lov ikke lenger ble overholdt. Forkledd som bønder på reisefot besøkte de dalen i et fælt uvær, men ingen slapp dem inn eller tilbød dem tak over hodet. Til slutt var bare ett hus tilbake, og der bodde et gammelt ektepar, Baukis og Filemon, som straks slapp inn de reisende og stelte godt med dem. Da vinkrukken begynte å fylle seg selv, ante ekteparet at gjestene trolig var guder. Skamfulle over det sparsomme måltidet som var alt de hadde å servere, tilbød de å slakte den dyrebare gåsen sin. Men det skulle de slippe. Gudene la bort forkledningen, og frelste ekteparet fra en flom som rammet alle som hadde stengt sin dør for de fremmede.
To ønsker skulle ekteparet også få oppfylt. De ønsket seg et vakkert tempel i stedet for den enkle hytten de bodde i; og de ba også om å få dø samtidig. Filemon ble da omskapt til en eik, Baukis til et lindetre, og grenene deres flettet seg sammen.<Ref>[https://classictales.co.uk/metamorphoses/baucis-and-philemon «Baucis and Philemon», classictales.co.uk
Filemon og Baukis opptrer ikke i andre greske myter, heller ikke i noen kult, men gjestfrihetens hellige vesen var en innarbeidet del av oldtidens kultur. Theoxenia, guders testing av menneskers gjestfrihet, er kjernen i historien om Lot og hans hustruNeil Godfrey: Greek myths and Genesis; vridar.org]</ref> i Sodoma som ga husly til to fremmede, egentlig «to engler» (Første Mosebok kap. 19). Herrens engler drar til Sodoma, og bare Lot gir dem husly for natten; faktisk strekker han gjestevennskapet så langt at da mennene som samler seg utenfor huset hans, forlanger å få utlevert gjestene hans, tilbyr han dem sine to døtre i stedet - selv om han opplagt forstår hva som venter barna hans da.<Ref>«Jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen mann. La meg føre dem ut til dere, så kan dere gjøre med dem som dere vil. Men mot disse mennene må dere ikke gjøre noe, for de har funnet ly under mitt tak.» hentet fra: [https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/GEN/GEN.19 1. Mos., kap. 19, bibel.no Som Filemon og Baukis får Lot og hans kone vite at de ikke må snu seg under flukten; Lot kone snur seg likevel og forvandles til en saltstøtte.
I brevet til hebreerne 13:2 heter det: «Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det.»Heb 13, nettbibelen.no]</ref> Muligheten for at ukjente som trengte ly og gjestfrihet var guder i forkledning, festet seg i kulturen i løpet av det første århundre e.Kr. Apostlenes gjerninger 14:11-12 nevner den ekstatiske mottagelsen Paulus fikk, mindre enn to generasjoner etter Ovids bok : «Folkemassen så hva Paulus hadde gjort, og satte i å rope på lykaonisk: «Gudene er blitt som mennesker og er kommet ned til oss.» Og de kalte Barnabas for «Zevs» og Paulus for «Hermes», siden det var han som førte ordet.»<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/ACT/ACT.14 Ap.gj. 14, nettbibelen.no
Senere tekster Jean de la Fontaines dikt følger Ovid tett. John Dryden oversatte Ovids diktet i 1693 Jonathan Swift skrev et dikt over emnet Filemon og Baukis i 1709. Filemon og Baukis opptrer i femte akt av Johann Wolfgang von Goethes Faust, andre del (1832). Nikolaj Gogol skrev en ikonisk og bittersøt omarbeidelse av myten i sin novelle fra 1835, Godseiere fra gamle dager. Charles Gounod skrev sin opéra comique Philémon et Baucis i 1860. En av byene i Italo Calvinos Usynlige byer (1972) har navn etter Baukis. Charles Fraziers roman, Cold Mountain (1997), avsluttes ved at myten leses. Filmregissøren Károly Makk lot sin film Philemon és Baucis utspille seg under oppstanden i Ungarn i 1956. Thom Gunns dikt «Philemon and Baucis» står i diktsamlingen The Man with Night Sweats (1992).
Referanser
Litteratur Ovid VIII, 611. (Online) Philemon and Baucis (2003) i Mythology: Myths, Legends, & Fantasies. ISBN 1740480910 Smith, William (red. 1873): A Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology Peck, Harry Thurston (1898): Harpers Dictionary of Classical Antiquities''
Eksterne lenker
Kategori:Gresk mytologi Kategori:Antikkens Roma Kategori:Fabler