Elisabeth Lønnå (1947–2026) var en norsk historiker, som var spesialist på den norske kvinnebevegelsens historie.
Lønnå tok i 1975 hovedfag i historie og ble i 2004 dr. philos., begge deler ved Universitetet i Oslo. Hun har i en årrekke arbeidet som lektor, og var fra 1993 til 1995 ansatt som forsker ved Senter for kvinneforskning ved Universitetet i Oslo med et prosjekt om Norsk Kvinnesaksforenings historie; prosjektet var finansiert av Bente Onsager Lund og resulterte i boken Stolthet og kvinnekamp: Norsk Kvinnesaksforenings historie fra 1913.
Lønnå fikk i 2001 Fredrikstad kommunes likestillingspris. Hun mottok Gina Krog-prisen i 2009, og ble i 2020 utnevnt til æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening, hvor hun også var landsstyremedlem. I 2025 ble hun tildelt Katti Anker Møllers ærespris.
Hun var datter av jurist, Ap-politiker og lokalhistoriker Finn Lønnå og kvinnesakskvinnen Bodil Lønnå, som var aktiv i Norsk Kvinnesaksforening i 1950-årene.
Bibliografi Stolthet og kvinnekamp: Norsk Kvinnesaksforenings historie fra 1913, Oslo: Gyldendal i samarbeid med Norsk Kvinnesaksforening, 1996, Helga Eng: Psykolog og pedagog i barnets århundre, Bergen: Fagbokforlaget, 2002, Kvinner på kartet: en kulturhistorisk byvandring i Fredrikstad, redigert av Hild Haaheim og Elisabeth Lønnå, Fredrikstad: Hvitveis forlag, 2004, Pågangsmot og omsorg: Fredrikstad sanitetsforening 1905–2005, Fredrikstad: Hvitveis forlag, 2005, Sjøens kvinner: ute og hjemme, Oslo: Spartacus Forlag, 2010,
Referanser
Eksterne lenker Elisabeth Lønnå, Spartacus forlag Sjelegranskeren , KILDEN Informasjonssenter for kjønnsforskning
Kategori:Norske historikere Kategori:Norske sakprosaforfattere Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo