mini|Joyoud blir 2. oktober 1369 presentert for Bertrand du Guesclin, Connétable de France Connétable de France (latin: comes stabulari «stallbror») («konstabel av Frankrike») var i middelalderen det høyeste militære embete og militær øverstkommanderende i Frankrike. Vedkommende hadde i teorien som kongens stedfortreder en høyere rang og myndighet enn alle de øvrige adelsmenn, og var kun underlagt kongen. I virkeligheten kunne det være gnisninger, dersom eksempelvis connétable de France var av lavadelig slekt. Dette var én av flere faktorer som bidro til det franske nederlaget i slaget ved Agincourt i 1415.
Embedet ble opprettet første gang i 1060 av Philip I, og den første som bar tittelen var Alberic. I 1627 ble embetet lagt ned av Richelieu og erstattet av Doyen des maréchaux, den eldste marskalk av Frankrike, og hadde etter dette kun seremoniell betydning.
Connétables symbol var et kunstferdig utformet sverd, som var i en blå skjede utsmykket med liljer (fleur de lys). Tradisjonelt ble sverdet overrakt i forbindelse med innsettelsen i embedet.Slater, Stephen: The Complete Book of Heraldry, side 172, Lorenz, 2002, ISBN 0-7548-1062-3
Connétables de France 1060 – 1626 NB: I enkelte perioder var det ikke utnevnt noen Connétable. Huset Capet Alberic 1060–1065 Balberic 1065–1069 Gauthier 1069–1071 Adelelme 1071–1075 Adam 1075–1085 Thibaut, Seigneur de Montmorency 1085–1107 Gaston de Chanmont 1107–1108 Hugues le Borgne de Chanmont 1108–1135 Mathieu de Montmorency (d. 1160) 1138–? Simon de Neauphle-le-Chateau 1165–? Raoul de Clermont (d. 1191) 1174–1194 Dreux IV de Mello (1148–1218) 1194–1218 Mathieu I LeGrand Baron de Montmorency (d. 1231) 1218–1231 Amaury VI de Montfort (d. 1249) 1231–1240 Humbert V de Beaujeu (d. 1250) 1240–1248 Gilles II de Trasignies (d. 1275) 1248–1277 Humbert VI de Beaujeu (d. 1285) 1277 Raoul II de Clermin (d. 1302) 1277–1307 Gaucher de Chatillon (1249–1329) 1307–1329 Huset Valois Raoul I av Brienne, greve av Eu og Guînes (d. 1344) 1329–1344 Raoul II av Brienne, greve av Eu og Guînes (henrettet for forræderi 1350) 1344–1350, krigsfange i England, men henrettet umiddelbart er sin hjemkomst til Paris. Charles de la Cerda (d. 1354) 1350–1354 Jacob I, greve av La Marche (1319–1362) 1354–1356 Valther VI av Brienne (c. 1304–1356, drept i slaget ved Poitiers 1356) Robert Morean de Fiennes (1308–1372) 1356–1370 Bertrand du Guesclin (1320–1380) 1370–1380 Olivier V de Clisson (1336–1407) 1380–1392 Philip av Artois, greve av Eu (1358–1397) 1392–1397 Louis de Sancerre (1341–1402) 1397–1402 Charles d'Albret, Comte de Dreux (d. 1415, drept i slaget ved Agincourt). Tjentegjorde i to omganger: 1402–1411 og 1413–1415 Waleran III av Luxembourg, greve av Ligny (d. 1413) 1411–1413 Bernard VII, greve av Armagnac (d. 1418) 1415–1418 Karl II, hertug av Lorraine (1365–1431) 1418–1425 John Stewart, jarl av Buchan (f. ca. 1381– drept i slaget ved Verneuil 1424) tjente 1424 Arthur III, hertug av Bretagne (Arthur de Richemont)(1393–1458) 1425–? Louis de Luxembourg, greve av Saint-Pol (1418–1475) 1465–? Jean II le Bon de Bourbon (1426–1488) 1483 Charles III, hertug av Bourbon (1490–1527, drept under plyndringen av Roma 1527). 1518–1523 Anne de Montmorency, Grand Maitre de France (1492–1567, drept i slaget ved Saint-Denis) 1538–1567 Huset Bourbon Henri I de Montmorency (1570–1621) 1593–1621 Charles d'Albert, duc de Luynes (1621), 1621 François de Bonne, duc de Lesdiguières, Marskalk av Frankrike (1543–1636) 1622–1626 den siste connétable de France.
Henrik VI av England som gjorde krav på Frankrikes krone utnevnte John Talbot, 1. jarl av Shrewsbury til connétable de France 1445.
Se også Konstabel
Referanser
Eksterne lenker Heraldica Fransk site om Heraldik
Kategori:Frankrikes historie Kategori:Embetstitler