thumb|Hovedfasadens midtparti. Denne delen av fasaden er mest endret siden arkitektkonkurransen Hovedbygningen på Campus NTNU Gløshaugen i Trondheim er en av de fire første bygningene som ble oppført for Norges tekniske høgskole (NTH), alle tegnet av arkitekt Bredo Greve. Bygningen ble innviet da NTH åpnet i 1910, selv om bare den ca 105 meter lange hovedfløyen mot nord var ferdigstilt. Den siste av Greves tre planlagte fløyer mot sør sto ferdig i 1915.

Hovedbygningen er resultat av en arkitektkonkurranse. Greves mottoI en slik anonym arkitektkonkurranse leverer deltagerne tegninger og annet materiale anonymt, påført et selvvalgt motto. Arkitektens navn finnes i en lukket navnekonvolutt, som er påført det samme motto for konkurranseprosjektet, «Vis à vis Domkirken», og hans utforming av hovedfasaden, viser at han var inspirert av middelalderarkitektur generelt og Nidarosdomen spesielt. Dette kommer også til syne i interiøret.

Det er kommet til mer enn 30 bygninger på Campus NTNU Gløshaugen etter at Hovedbygningen ble reist, men fortsatt er den i bruk og er et «signalbygg»Antikvarisk utvalgs uttalelse om hva et signalbygg bør være både for NTNU og Trondheim, der den ligger godt synlig lengst mot nord på Gløshaugen-platået, ut mot byen. Den er et av de nasjonale symbolbyggene som ble bygget for mer enn 100 år siden «for å grunnfeste så vel kulturell selvstendighet og stolthet som internasjonal tilknytning».Butenschøn, Peter «Våre nasjonale symbolbygg». I Dagbladet.no, 06.03.2009 Hovedbygningen ble fredet i 1994.Vedtaksfredet etter kulturminneloven §15 og §19 26.1.1994. Fredningen er anbefalt opprettholdt i Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Arkitektkonkurransen 300px|thumb|left|Den mer enn 100 m lange nordfasaden fra Bredo Greves konkurranseprosjekt «Vis à vis Domkirken». Etter at Stortinget i 1900 hadde vedtatt at det skulle opprettes en teknisk høyskole i Trondhjem,Frem til 6. mars 1931 het byen Trondhjem, deretter ble navnet endret til Trondheim. I artikkelen er derfor Trondhjem brukt når det viser til perioden før navneskifte, for perioden etter er dagens navn Trondheim brukt. nedsatte Kirke- og undervisningsdepartementet en plankomité, som blant annet skulle bistå ved valg av tomt. Valget falt på Gløshaugen. Dette er et platå som ligger ca 45 moh., 2 km sørøst for Trondheim sentrum. Plankomiteen skulle også bistå med dimensjonering og utforming av anlegget.

Som en forberedelse til arkitektkonkurransen om Hovedbygningen og planleggingen av de øvrige bygningene, foretok tre av komiteens medlemmer en ekskursjon til utlandet for å studere lignende anlegg. Deretter utarbeidet de et detaljert program for konkurransen, vedlagt et forprosjekt tegnet av arkitekt Christian Fürst, som hadde vært med på ekskursjonen. Komiteen redegjorde for de kravene som måtte stilles til rommene i Hovedbygningen. De hadde forutsatt omkring 400 studenter, og kom til det resultat at bygningens areal ville bli i overkant av . Den skulle bestå av tre etasjer pluss loft og kjeller.

I juli 1901 var programmet for arkitektkonkurransen klart og en bedømmelseskomité ble oppnevnt.Komitéen besto av Fürst, Stenberg og Wleügel fra plankomiteen. I tillegg kom disse med: Overlærer A. Fischer, arkitektene H. Jürgensen, B. Lange og K. Rivertz og stortingsmennene A. Spørck og P.C. Solberg (Teknisk Ugeblad 1910, s. 432) Komiteen modifiserte konkurranseprogrammet noe, 11. september ble det approbert av Kirke- og utdanningsdepartementet og allerede dagen etter publiserte Teknisk Ugeblad utlysningsteksten med bilag.«Indbydelse til konkurrance om tegninger til Den tekniske høiskole». I: Teknisk Ugeblad, nr. 37, s. 524–528, 12.09.1901

Norsk fasademateriale Programmet for arkitektkonkurransen inneholdt det forventede romprogram for denne typen bygninger, med auditorier, tegnesaler, kontorer, festsal, bibliotek og møterom. I tillegg ble det lagt sterke føringer for materialbruken. Det burde såvidt mulig brukes norske materialer. Det var ønskelig med murte fasader forblendet med bruddstein, såkalt råkopp, med sparsom bruk av hugget stein til gesimser og lignende. Dette var helt i tråd med den fagdebatten som gikk, blant annet i flere innlegg i Teknisk Ugeblad i 1890-årene og tidlig på 1900-tallet. Det ble tatt til orde for en enkel og nasjonal arkitektur, både fra steinindustrien og fra arkitekt- og ingeniørhold.

De premierte prosjektene Innleveringsfrist for konkurranseprosjektene var satt til 1. februar 1902. Det kom inn 54 prosjekter til bedømmelse innen fristen. Juryen meddelte sin avgjørelse 18. april 1902. De besluttet å ikke dele ut noen førstepremie. Prosjektet med motto «Daggry», tegnet av arkitekt Thorvald Astrup, ble tildelt annenpremie og prosjektene «Teknikerborgen» (Einar Oscar Schou); «Vis à vis Domkirken» (Bredo Greve) og «Dixi» (Henrik Nissen) fikk delt tredjepremie. I tillegg ble prosjektet «Abel» (Olaf Lilloe) innkjøpt.

Bortsett fra Schou, som hadde studert i Stockholm, hadde alle disse arkitektene studert ved Technische Hochschule zu Berlin-Charlottenburg i Tyskland.Det samme gjaldt arkitektene i plankomiteen og bedømmelseskomiteen. Noach (2011), s. 13 I prinsippet kunne man gjenkjenne hoveddisposisjonen fra den tyske høyskolen i alle utkastene. Noach (2011), s. 13 Bedømmelseskomiteen skrev ikke noe i sin avgjørelse om hvilket av prosjektene de anbefalte som grunnlag for videre bearbeidelse og realisering, men de uttalte bl.a. om «Vis à vis Domkirken»: «Fasaderne med sine store, gode vinduer er ganske karakteristiske; midtpartiets øvre opbygning er dog litet tiltalende» og videre: «Projektet har paa grund av sit sammentrængte anlæg og den nøgterne og enkle behandling av fasaderne væsentlige økonomiske fordeler».«Den tekniske høiskole». I: Teknisk ukeblad, 1910, årg. 28, nr 36, s. 425–433

Prosjektet var beregnet å koste mindre enn Astrups annenpremieprosjekt, som overskred maksimumsbeløpet på . Det sto spesielt i konkurranseprogrammet at «Det ansees ikke nødvendig at tegnesalene anlægges mot nord», men dette var likevel et av de grepene som ble kritisert i Astrups prosjekt. Departementet besluttet å legge arkitekt Bredo Greves utkast til grunn for det videre arbeidet, «da opgaven her syntes løst paa en i det hele heldig, smuk og samtidig økonomisk maate». Arkitekt Greve ble deretter engasjert som utførende arkitekt.

Planleggings- og byggeperioden thumb|Kommunen hadde strenge krav til stillaseneForhandlingsprotokoll for Trondhjems kommunes Bygningskommissionthumb|Steinen som ble murt inn til minne om Haakon VIIs kroning 22. juni 1906thumb|Hovedbygningen, åpningsdagen 15. september 1910 Plankomiteen uttalte i 1901 at det burde være mulig å ta i bruk høyskolebygningene i Trondhjem fra studieåret 1905.Faktaopplysninger og sitater i denne seksjonen er, der det ikke er opplyst om noe annet, hentet fra saksgjennomgangen i artikkelen «Den tekniske høiskole». I: Teknisk Ugeblad, 1910, nr. 36, s. 425–435 Denne antagelsen var basert på opplysninger om byggetiden for lignende anlegg i Tyskland, men viste seg å være altfor optimistisk. De antatte kostnadene for byggearbeidene økte sterkt under utarbeidelse av de endelige tegningene, de økonomiske forholdene i samfunnet endret seg og det skulle bli flere runder i Stortinget før byggingen kunne settes i gang.

Noen viktige årstall og avgjørelser i byggesaken er listet opp nedenfor:

1901/02: I denne perioden bevilget Stortinget et mindre beløp til eventuell oppstart av grunnarbeider. 1902: Bredo Greve ble ansatt som utførende arkitekt etter arkitektkonkurransen. I juni la arkitekt Fürst frem tegninger, prisoverslag og beskrivelse for de tre laboratoriebygningene. Konkurransen omfattet ikke dette arbeidet. 1903: I mars la Greve frem utkast til fasader for laboratoriebygningene og arbeidstegninger for Hovedbygningen med kostnadsoverslag. I juli nedsatte departementet en byggekomitéKomiteen besto av stadsingeniør Chr. Grøndahl, overlærer Wleügel og murmester N. Christensen. og 1. november kunne forarbeidene med adkomstvei og klargjøring av tomt settes i gang. 1903–1905: Høyskolesaken var oppe i Stortinget flere ganger. Budsjettkomitéen var skeptisk til ytterligere bevilgninger på grunn av svært store økninger i kostnadene, fra plankomiteens ca 1,5 millioner til det foreliggende overslaget på bortimot 2,7 millioner. Plankomiteen ble sammenkalt på ny for å vurdere om det var mulig å oppnå noen besparelser. Komiteen fant ingen måte å innskrenke bygningsplanene på, hvis høyskolen skulle «virke efter sit formaal med hensyn til dens nyttevirkning saavel i kulturel som i teknisk og industrielt henseende». Den eneste muligheten var å redusere antall studenter fra 400 til ca 200. Dermed kunne man også redusere Hovedbygningens størrelse. Et annet forslag til besparelse som kom opp i Stortinget, var å bruke Trondhjems Tekniske Læreanstalts bygning, Trondheims nåværende rådhus, som hovedbygning. Denne muligheten ble senere undersøkt, men Trondheim kommune ønsket ikke å overlate læreanstaltens bygning til høyskolen. Stortinget ville se en samlet plan over det reduserte høyskoleprosjektet før det kunne tas en endelig avgjørelse, og bevilget bare et mindre beløp til fortsettelse av grunnarbeidene. 1904: I januar godkjente kommunen igangsetting av utgravning og fundamentering for Hovedbygningen, i september hadde arkitekt Greve planene klare for et redusert prosjekt og i desember fremla departementet en samlet plan for høyskolen, dimensjonert for 200 studenter. Dette ville være «fuldt tilstrækkelig for landets behov under almindelige forhold». Hovedbygningen var i denne planen redusert fra et bebygget areal på 3040 m² til 1675 m², «hvorved dog intet vilde være foregrepet med hensyn til bygningens senere utvidelse». 1905: I løpet av våren ble arkitekt Andreas Fredrik Bugge ansatt som byggeleder. En forutsetning var at det ble gitt bevilgning til byggestart. 3. mai vedtok Stortinget at høyskoleanlegget skulle oppføres på Gløshaugen etter de nyeste planene. Samme dato godkjente Trondheim kommune oppføring av kjemisk laboratorium og det fysisk-elektrotekniske laboratorium og 3. juni 1905 godkjente kommunen oppføring av Hovedbygningen etter de innsendte planene. 1906:Kjente skriftlige kilder har ingen opplysninger om dato for eventuell grunnsteinsnedleggelse før byggestart, men det finnes en datert stein innmurt i bygningens nordfasade. Denne viser når muringen hadde nådd underkant av vinduene i andre etasje. På steinen står det: «Denne sten indmuredes 22. juni 1906. Haakon VIIs kroningsdag». Mot slutten av året var Hovedbygningen kommet under tak, men det gikk enda flere år før bygningen var klar til å tas i bruk. 1910: 15. september åpnet NTH – og Hovedbygningen ble innviet – med kong Haakon VII til stede.Film fra åpningsdagen 15. september 1910

Byggeteknikk og arkitektur

Hovedbygningen er en murbygning med skifertekket tretak og brannsikre etasjeskiller i form av betonghvelv og 1/2 steins kappehvelv innspent mellom jernbjelker.TU (1910), s. 436 Siden det første utkastet, er sidepartiene av nordfløyen utstyrt med overlys, for å kunne utnytte lokalene på loftet som tegnesaler og andre arbeidsrom.

Veggkonstruksjon Det mest spesielle ved bygningen, både konstruksjonsmessig og arkitektonisk, er ytterveggene: I Andr. Bugges Husbygningslære, beskrives det grundig hvordan man bygger opp en murvegg som skal forblendes med naturstein. Veggen må til sammen være minst 45 cm tykk.Bugge (1918), s. 190 Det står videre at dersom bakmuren av plasshensyn kan utføres som hulmur,to murer med et mellomrom er dette å foretrekke, bl.a. fordi bakmuren da ikke blir like påvirket av klimatiske forhold.Bugge (1918), s. 191 Hovedbygningens yttervegger ble, under Bugges byggeledelse, utført som en hulmur av hardbrent teglstein. Den ytterste vangen var en 1-steins mur. Innenfor denne kom 1/4-steins hulrom og innerst ble det murt opp en 1/2-steins mur.