Skips- og båtgraver

Skips- og båtgraver er en gravskikk kjent fra nordisk yngre jernalder, der den døde er plassert i båt eller skip. Gravene kan være skjelettgraver eller branngraver. Disse gravene finnes først og fremst i de skandinaviske land, men finnes også i hele det området som ble omfattet av nordisk migrasjon i løpet av vikingtiden, som i Storbritannia, Frankrike og Russland.

Store skipsgraver er i Norden kjent fra folkevandringstiden og vikingtiden, men også andre steder i verden. I Norden er de også kjent fra litterære overleveringer, som Balders begravelse, der gygren Hyrrokkin hjelper til med å skyve skipet ut i vannet.<ref> Alexander Bugge: Balders død</ref> I Beowulfkvadet beskrives hvordan sagnkongen Skjold av Danmark etter sin død seiles vekk i et skip.Anders Bæksted: Guder og helte i Norden (s. 267-68), Politikens forlag 1965 Sagnkongen Sigurd Ring la den døde Alvsol fra Vendsyssel og brødrene hennes i et skip, satte det i brann og lot skipet med de døde drive til havs. Frans-Arne Stylegar: «800-årenes politiske geografi», 17. mars 2005

Helt siden bronsealderen kan man følge skipet som en viktig religiøs metafor, og det er sannsynligvis dette som gjenspeiles i denne gravskikken. En tolkning kan da være at skipet fører den døde trygt fram til dødsriket. Andre ser for seg at båten kan knyttes opp til den gjeldende militære ordning, med mindre skip for vanlige folk og større skip for aristokratiet. Disse er toppsjiktet i samfunnet, i kongeætter, der de fremste begraves i skip, dvs. båter på 15 meters lengde eller mer. Skipsgravene Skips- og båtgraver har vært oppdaget og utgravd i flere århundrer, noen av de tidligste beretninger på slike utgravninger var fra Olof Rudbecks beretning om gravplassen i Ultuna i Uppland, Sverige, hvor det var «mer enn 700 gravhauger». Hans beretning fra 1600-tallet avslørt at han hadde brutt opp flere hauger, og fant blant annet over tusen jernnagler etter begravelsesfarkostene.Gunilla Larsson, s. 48 Mange skips- og båtgraver hadde forsvunnet i løpet av flere århundrer før disse kunne dokumenteres. Det var også eksempler på utilstrekkelig dokumentering som skyldes manglende ekspertise og systematikk i utgravningsarbeid som i 1854-1855 da flere båtgrav datert til Vendeltiden hadde forsvunnet; disse var Ultuna 1, Ultuna 2 og Ultuna 3 som hadde rommet et brannflak etter et oppbrent skip med «Nitnagler till ett drakskepp», som alle hadde et stort antall klinksaum.Gunilla Larsson, s. 48-49 Andre båtgrav var også utsatt for menneskelig aktivitet som pløying, jordrydding og landskapsendring så meget mange har forsvunnet med få spor i ettertiden. En båtgrav i Ensta, Uppland i Sverige etterlatt seg et utydelig avtrykk etter en båt på 8 til 14 m lengde og 2 m bredde.

Skillet mellom en båt og et skip i lang tid var bestemt av Haakon Shetelig med hans publikasjon om Osebergfunnet i 1917, ved å sette denne skillegrensen ved ca. 15 m, men dette var ikke nærmere begrunnet. Det var ikke en tydelig skillegrense mellom bátr og skip i norrøn terminologi og litteratur bevart for ettertiden.Fornnordisk sjöfart, s. 110 Knut Paasche kom med en ny tolkning ved å ville basere seg på den muntlige tradisjonen. Tradisjonen langs norskekysten hadde i forveien bestemte hvor stor en båt kan bli før det bli et skip, og denne grensen går ved båtbegrepet tolværingen. De norske båtstørrelsene kunne varieres sterkt fra båttype til båttype, men dette var basert på årepar, fra en færing på ett par årer til tiæring på fem par årer. En tolværing vil ha seks par årer og seks rom. Dette båtstørrelsesbegrepet i muntlig språkbruk er om «tolvært skip» og «tolvært båt», da mener det at grensen går ved 12 meter. Randgrensen mellom en båt og et skip så ut til å ligge på mellom 10 og 12,5 meter.Knut Paasche om Edøyskipet Dette så ut til å bekreftes av studier av andre båtsfunn, spesielt i Valsgärde gravplassen i Gamla Uppsala, Sverige hvor 75 graver var dokumentert og utgravd siden 1925, 15 av disse var båtgraver. Med få unntak var samtidige båtene større enn 8,65 meter i lengde, og mens fem båter kan klassifiseres som skip, er fire andre båter i randsonen på 10,45 m til 11,45 m. De var slanke og lange farkoster som kunne ha vært hærskip for krigsformål.Gunilla Larsson, s. 43-44

Det finnes uforklarlige funn, som Ultuna 5 fra Ultuna i Uppland, Sverige. Den var utgravd og undersøkt ved år 1900, tolket som en båtgrav, men det var ikke funnet en avdøde, og var opphugd og lagt i hauger, deretter hauglagt med en gravhaug på 10 m i diameter. 1,125 jernnagler var funnet, de fleste med en lengde på mer enn 5,6 cm, antyder et lasteskip fremfor en båt eller et skip for krigsformål. Skipet var angivelig 16 meter langt og 4 meter bredt. Det oppsiktsvekkende er at hvis dette var et offerskip, er at det var funnet i Ultuna gravplassen som var utgravd i flere århundrer siden 1600-tallet.Gunilla Larsson, s. 49, s. 63, s. 416 Det var også skipsfunn som var utgravd så tidlig av ufaglærte folk, at disse ikke kunne identifiseres som skipsvrak eller skipsgrav som Ashby Dell-skipet funnet og utgravd i 1830, offentliggjort i 1927. Beliggenheten av skipet som var 54 fot lang og 6 fot bred, rundt 16 m langt og 1,8 m bredt, kan tyder på at det var etterlatt langt fra nærmere vatn i Ashby, Suffolk, England. Lite annet er kjent.Ashby Dell Ship

Det var også mindre kjente funn som er vanskelig å plassere, i Gostraneset på Skarstein, Nordfjord i Norge var rester etter et skip funnet i torvgrunn ved en gravplass som rommet Gostrahaugene, to gravrøys. Måten skipet lå, og ved å være dels dekket med steinrøys, kan det tyder på en skipsgrav, men dette er usikkert fordi verken avdøde eller gravgods var dokumentert. Et stykke av skipskjølen var dokumentert, det var 8,70 m lang. Det er antatt at skipet var 15-20 meter langt. Ikke langt derfra var en skipskjøl funnet i myr i Dombestein.Nordfjord fraa gamle dagar til no. [Del 2 4 : Dei einskilde bygder Davik, s. 181-184]Oseberg bind 1, 1917 s. 353-354Kvalsundfundet og andre norske myrfund av fartøier s. 44-45 Funnsted Funntidspunkt Datering Tilstand Skipsstørrelse Skjebne Bemerkelser NorgeNess, Hamarøy, Nordland Vikingtiden 12 meter Gravhaugen var 23 m i utstrekningGjerde gård, Laksestad i Steigen kommune, Nordland 1853 50 fot, cirka 15 m Utgravd av Nicolaisen Hov på øya Løkta i Dønna kommune, Nordland Skipet sagt å være på størrelse med en nordfarjekt opptil 20 m Mardal i Sømna kommune, Nordland Vikingtiden Anslått til 12 m langt Herlaugshaugen på gården Skei på øya Leka, Trøndelag 1700-tallet 700 e.kr Nesten forsvunnet Antatt over 20 meter lang Utgravd og oppbrutt, svakt undersøkt Utgravd en rekke ganger fram til sommeren 2023, skiphaugen sterkt skadetThe Herlaugshaugen ship burial: closing the gap between the East Anglian and Scandinavian ship burial traditionsFosnes gård, Forsnes kommune i Namdalen, Trøndelag 1931 900-tallet 14 m langt Et særdeles rikt gravfunn, 1,000 klinksaum var funnetLø gård i Steinkjer, Trøndelag 1969 900-tallet 13 m lang båt med ankerformete saum To båtgraver var undersøkt og utgravd i 1969 av Oddmund FarbregdVinnan gård ved Stjørdal i Trøndelag sent 800- eller tidlig 900-tall All treverk forsvunnet, bare saum tilbake 17 m langt og 4 m bredt Kjent som VinnanskipetHuseby Vestre gård ved Stjørdal i Trøndelag 900-tallet 15 m langt Edøy, Møre og Romsdal 13 m lang kjøl, angivelig svakt undersøkt Kjent som EdøyskipetMyklebust gård på Nordfjordeid, Vestland 1874 Slutten av 900-tallet Utbrent Over 25 meter langt Branngrav undersøkt av Anders Lorang, gravhaugen var 31 m i diameter, brannflaket ca. 30 m. Kjent som MyklebustskipetSalhushaugen på Karmøy, Rogaland 2023 Usikker Angivelig 20 meter langt Ikke undersøkt Funnet med hjelp av georadar, gravhaugen var 50 meter i diameterGrønhaug ved Bøvågen på Karmøy, Rogaland 1902 780 e.kr Angivelig 15 m langt og 2,8 m bredt Sannsynlig roskip i en gravhaug på 30 m i diameter. Kjent som GrønhaugskipetGunnarshaug på Karmøy i Rogaland 1887 770 e.kr 22 m lang kjøl, opptil 27 meter langt og 2,5 til 5 m bredt Roskip eller seilskip i en gravhaug på opprinnelig 50 m i diameter. Kjent som StorhaugskipetAusthassel/Østhassel gård i Farsund kommune, Agder 1860-årene Vikingtiden Forsvunnet 15 meters lengde Gravhaugen medregnet innhold utradert Haugen het Grønhaugen eller Skipshaugen Tregde gård i Lindesnes kommune ved Farsund i Agder Vikingtiden Usikkert, haugens diameter var over 20 meter stor Mølen i Larvik i Vestfold 1972 600-700 e.kr All organisk materiale forsvunnet 15-20 m langt Bevart som steinlegning på 19,7 m lengde En steinlegning/skipssetning (Mølenskipet) er bevart på Mølen etter et brent skipBåtgraver i Vikingtid, s. 131-133, s. 141 Gokstadhaugen ved Sandefjord Tidlig 900-tallet Godt bevart 23,8 m langt, 5,2 m bredt Utgravd og restaurert som museumsskip Kjent som Gokstadskipet Oseberg i Slagendalen Tidlig 800-tallet Godt bevart 21,5 m langt, 5 m bredt Utgravd og restaurert som museumsskip Kjent som Osebergskipet Jarlsberg ved Tønsberg by, Vestfold 2018 Sterkt ødelagt Undersøkelser startet i 2024 70 skipsnagler funnet i utradert gravhaugJa, her ligger restene av et vikingskipTønsberg by, Vestfold 1980-årene 900-tallet 12-14 m langt Borre, Vestfold 1852 900-tallet Oppbrutt og forsvunnet Over 17 m langt Kjent som Borrefunnet fordi skipet er ikke bevart Borre, Vestfold 2019 Minst 14 m langt Ikke undersøkt Funnet med hjelp av georadarHuseby, Lier ved Drammen 1720 Ukjent, en skipskjøl var dokumentert En tredje gravhaug var oppbrutt og fjernet, to gjensto av «kongshaugene»Reisefører til fortiden : med arkeologen rundt Oslofjorden s. 36Rolvsøy, Østfold 1700-tallet Forsvunnet Usikre opplysninger Kjent som RostadskipetNedre Haugen gård, Tune på Rolvsøy ved Fredrikstad 1860-årene 900 e.kr Middels bevart 19 m langt, 4,4 m bredt Utgravd og utstilt som museumsskip Kjent som Tuneskipet Gjellestad gård på Vikesletta, Halden kommune, Østfold 2018 800-tallet Nesten forsvunnet 21-24 m langt Utgravd og berget Kjent som Gjellestadskipet