Universitetet i Gent (nederlandsk Universiteit Gent, forkortet UGent) er et nederlandsktalende offentlig universitet i byen Gent i Belgia. Det er et av de større flamske universiteter, bestående av 32 000 studenter og 7 100 ansatte. Rektor er per 2011 Paul Van Cauwenberge.
Historie Grunnleggelse Universitetet i Gent ble åpnet den 9. oktober 1817 med J. C. van Rotterdam som lærestedets første rektor. I løpet av det første året hadde det 190 studenter og 16 professorer, hvorav ni var hentet fra utlandet, hovedsakelig fra den nordlige delen av kongeriket (senere Nederland) og Tyskland. De opprinnelige fire fakultetene besto av humaniora, juss, medisin og vitenskap, og språket i undervisningen var latin. Universitetet ble grunnlagt av kong Vilhelm I av Nederland som en del av en politikk for å øke den intellektuelle og akademiske nivå i den sørlige delen av Det forente kongeriket Nederlandene, som siden ble til Belgia. Universitetet i Liège, Université de Liège, ble opprettet som en del av den samme bevegelsen.
Etter at antallet studenter nådde en topp på 414 sitt meste, gikk antallet raskt nedover etter den belgiske revolusjonen. På denne tiden ble humaniora og vitenskap fjernet, men disse ble reetablert ved loven om høyere utdanning fem år senere. I tillegg ble de tekniske høyskolene lagt til Fakultetet for vitenskap. De skulle allikevel gå 35 år før studentantallet var tilbake på nivået i 1830. Det var i denne perioden at universitetet mottok de fleste utmerkelsene i universitets-konkurranser. I denne perioden ble opptaksvilkårene for studenter med vekslende suksess strengere for igjen å bli myknet opp. I det siste kvartalet av 1800-tallet ble det mulig for kvinner å ta høyere utdanning i Belgia. I 1882 ble Sidonie Verhelst den første kvinnelige student ved universitet. Hun valgte vitenskapelig retning. Men det var den brusselske Emma Leclercq, som allerede hadde en kandidateksamen i realfag fra Brussel som var første kvinne til å få et vitnemål.
I samme periode fant noen viktige fornyelser sted. Fra 1876 fikk universitetet igjen lov til å utstede akademiske grader. Under de 30 foregående årene måtte studenter avlegge eksamen hos en sentral eksamenskomite i stedet for hos professoren sin. Loven av 1890 gjorde universitetets vitenskapelige oppbyggingen viktigere: praktisk undervisning og forskningsarbeid gjorde deres inntreden og professorene fikk også assistenter.
Etter den belgiske frigjøringsrevolusjonen ble fransk undervisningsspråket og erstattet dermed latin. Fransk var da blitt administrasjonsspråk i det nye landet. I 1903 førte den flamske (språk)bevegelsen med den flamske politikeren Lodewijk De Raet i spissen en suksessfull kampanje for at lærestedet skulle holde undervisningen på nederlandsk, det skjedde allerede i 1906. På initiativ fra den tyske okkupasjonen under første verdenskrig ble det i 1916 opprettet et flamsk institutt, «Vlaamsche Hoogeschool», eller «Von Bissinguniversiteit» som en del av deres «splitt og hersk»-taktikk (Flamenpolitik). Det store flertallet i den flamske (språk)bevegelsen med blant andre trekløveret Frans Van Cauwelaert, Camille Huysmans og Louis Franck (som hadde kjempet for å få nederlandsk inn på universitetet og høyskolen) motsatte seg denne tyske innblandingen i belgiske innenrikspolitiske anliggende og boycotet den «Vlaamsche Hoogeschool». Også flertallet av den flamske befolkningen var i mot. Skolen ble en fiasko med kun et lite mindretall av den flamske befolkningen bak seg. Instituttet ble sett på som flamsk (opportunistisk) aktivisme eller som kollaborasjon og lagt ned etter krigen.
Nederlandifisering av universitetet i Gent forble en viktig hjertesak for mange: Statsråd Pierre Nolf fremmet i 1923 et forslag om å etablere universitetet som et delvis nederlandsktalende lærested. På grunn av dette forslaget fikk universitetet tilnavnet «Nolfbrakka». En fullstendig nederlandifisering av universitetet ble virkeliggjort i 1930. August Vermeylen fungerte som den første rektor av det første utelukkende nederlandske universitet i Belgia. Under andre verdenskrig prøvde den tyske okkupasjonsmakta å gjøre universitetet til en utdanningsinstitusjon med germansk orientering. Professorer ble avskjediget og det ble lagt press på universitetsledelsen for å få tidligere aktivister inn i de ledige stillingene. Ettersom krigen skred frem blomstret de fram flere motstandkjerner mot den tyske overmakta på universitetet.
I den andre halvdelen av det 20. århundre vokste universitetet i Gent ut til å bli et universitet for de store massene. Etter krigen ble universitetet en langt større institusjon ved å følge opp myndighetenes politikk om å demokratisere høyere utdannelse i Flandern i løpet av 1950- og 1960-tallet. Universitetet stiftet allerede i 1949 en studentsamskipnad (Sociale Dienst voor Studenten) og åpnet en studentkantine kalt «De Brug», hvor studentene daglig kunnen få en middag for en billig penge. Da man ved lov stiftet den belgiske lånekassa, Nationaal Studiefonds, for å kunne gi stipend og lån til begavede og mindre velstående ungdom, steg studentantallet raskt. Ved 1953 var det mer enn 3000 studenter og ved utgangen av 1969 mer enn 11 500. I 1964-1965 protesterte universitetet allikevel heftig mot en lov som ville føre til flere universiteter i landet.
Antallet fakulteter hadde økt til elleve, først og fremst ved at selvstendige «skoler» og «institutt» tilknyttet universitetet ble innlemmet som fullverdige fakultet. Som første ble de tekniske skolene (Technische Scholen) til fakultet for anvendt forskning i 1957. Det ble fulgt av Fakultetet for økonomi og Fakultetet for veterinærmedisin i 1968, Fakultetet for psykologi, og Fakultetet for pedagogikk, Fakultetet for bioteknologi i 1969 og Fakultetet for farmasøytisk vitenskap. Det siste fakultetet som ble innlemmet var Fakultetet for politikk og samfunnsvitenskap som kom med i 1992.
Universitetet slapp ikke unna studentstormen på 1960-tallet. I Gent hadde protestene sitt høydepunkt mars 1959, da bygget «Bladijn» ble okkupert av studenter til det ble åpnet for et «studentråd». Også administrasjonsbygningen med rektors kontor («de Rektoraat») ble for første gang i historien okkupert av studenter. Noen år senere ble universitetsstyre omstrukturert: heretter sitter det utenom professorer også studentrepresentanter, representanter for det øvrige personalet og eksterne representanter for «offentlige instanser, politiske, sosial-økonomiske og kulturelle miljø» i styre. De heftigste studentopptøyene fant allikevel ikke sted før i 1978, under protestene mot høynet studentavgift til 10 000 belgiske franc.
Mer selvstendighet og navneendring Universitetet endret offisielt sitt navn fra Rijksuniversiteit Gent (RUG) til Universiteit Gent (UGent) i 1991 som følge av økende selvstyre som ble gitt av de flamske myndighetene.
Mellom 1991 og 2005 dobbelt studentantallet seg til rundt 28 000 studenter, i det akademiske året 2011/2012 var det 38 000 studenter.Fakta og tall
Ry Siden 2003 har Universitetet i Gent vært det høyst rankete belgiske universitetene på Academic Ranking of the World Universities (Shanghai Jiao Tong Universitet).Academic Ranking of World Universities 2009 . Allerede i 2003 kom universitetet for første gang inn blant topp 100 blant verdens ledende universiteter. I 2010, 2011 og 2012, oppnådde det det igjen, med en respektiv 90.-, og to ganger 89.-plass. Ingen andre belgiske universitet har noen gang greid å komme med blant topp 100http://www.arwu.org/ Academic Ranking of World Universities 2003 .
Ifølge The Times' Times Higher Education Supplement (THES), var UGent det andre beste universitetet i Belgia. På verdensbasis stod UGent på en 106.-plass.
Universitetet har siden 2007 vært blant de ti høyest rangerte internasjonale institusjon for høyere undervisning ifølge The Scientists «Best Place to Work in Academia Ranking»TheScientist, tall fra 2007TheScientist, tall fra 2008.
Flere internasjonalt anerkjente vitenskapsmenn og -kvinner har vært tilknyttet Universitetet i Gent. Corneille Heymans fikk Nobelprisen i medisin. Universitetet er også en del av CESEAR og Santander internasjonale forskningsgrupper.
Internasjonal ranking Universitetet i Gent skårer høyt i internasjonale rankinger for universitet. Ikke sjeldent er det det best rankete belgiske universitetet (Academic Ranking of World Universities, Global University Ranking, Ranking of World Universities). Det er spesielt fagfelt som Engineering/Technology and Computer Science, Life and Agriculture Sciences, Clinical Medicine and Pharmacy og Social Sciences som blir trukket fram som spesielt godehttp://www.shanghairanking.com/Institution.jsp?param=Ghent University.
+ Academic Ranking of World UniversitiesÅr Rangking2003992004101-1522005101-1522006101-1522007101-1522008101-1522009101-152201090201189201289
Universitetet i Gent er også å finne på topp 95 blant universiteter i verden ifølge den russiske «Global University Ranking».
På «Ranking of World Universities» rankingen er Universitetet i Gent på en 59.-plass i verden, med det er UGent ikke bare Belgias beste universitet, men også 5. beste på det europeiske fastland og åttende i Europa (inkludert Storbritannia).http://www.webometrics.info/ . + Ranking of World UniversitiesÅr Rang201259
Bibliotek thumb|Boekentoren, Universitetsbiblioteket i Gent Universitetsbiblioteket til universitetet i Gent befinner seg i Boekentoren (Boktårnet), et stort tårn tegnet av den belgiske arkitekten Henry Van de Velde. I 2007 ble det inngått en kontrakt med Google for å digitalisere bøker i bibliotekets samling som var frigitt fra opphavsretten. Som en av Belgias største bibliotek inneholder det gentske universitetbiblioteket en del slike bøker på forskjellige språk. På sikt vil det være anslagsvis 300 000 bøker på nederlandsk, fransk, tysk, latin og andre språk, så vel populære klassikere som sjeldne og spesielle verker. I 2012 hadde Google digitalisert og gjort tilgjengelig ca. 125 000 bøker fra Gents universitetsbibliotek.
Fakulteter I 2004 talte universitetet 11 fakulteter: Fakultet for humaniora Fakultet for juss Fakultet for vitenskap Fakultet for medisin og helsevitenskaper Fakultet for ingeniørvitenskap og arkitektur Fakultet for økonomi og business Fakultet for veterinærmedisin Fakultet for psykologi og pedagogikk Fakultet for bio-ingeniørvitenskap Fakultet for farmasøytiske vitenskaper Fakultet for politiske- og sosiale vitenskaper
Administrasjon I UGents styre (Raad van Bestuur), universitetets høyeste administrative instans, består av professorer og assistenter, studenter, teknisk personale og eksterne. Denne oppbyggingen gjelder for nesten alle andre kommisjoner, råd og formannskap.
Universitetet har en lang tradisjon med studentdemokrati og var i den forstand en forløper. Det sitter studenter i styrene på sentralt såvel som på fakultetsnivå. I styre sitter det fire studenter og et antall studenter (i samsvar med størrelsen på respektive fakultet) sitter i hvert fakultetsråd. For å forenkle informasjonsflyten studentrepresentantene imellom, og mellom dem og studentene ble studentrådet (Gentse StudentenRaad forkortet GSR) gjenopprettet i 2004 og godkjent av styret.
I 2005 ble Paul Van Cauwenberge overraskende valgt framfor den daværende viserektoren Marc De Clercq, den nye viserektoren ble Luc Moens. Universitetets dagligleder er Jeroen Vanden Berghe og akademiskansvarlig Koen Goethals.
«Durf Denken» «Tør å tenke!» er universitetets slagord. Det skal sørge for at studentene, personalet og tidligere studenter har en felles «UGent-følelse». Kampanjen ble i 2008 bekronet med en Effie-pris. Universitetets gamle latinske motto er «Inter Utrumque», mellom begge (klokskap og vitenskap) og universitetets fager er blått og gult.
Rektorer For et år (regel av 25. september 1816) 1817-1818: J.C. Van Rotterdam 1818-1819: F.P. Cassel 1819-1820: Jean Baptiste Hellebaut 1820-1821: Johannes M. Schrant 1821-1822: François Egide Verbeeck