Elisha Nelson Manning IV (født 3. januar 1981 i New Orleans i Louisiana) er en tidligere amerikansk fotball quarterback som spilte for New York Giants i National Football League (NFL) i hele sin 16-årige karriere. Han spilte college football ved University of Mississippi fra 2000 til 2003. Han ble draftet først i NFLs draft i 2004 av San Diego Chargers og ble umiddelbart byttet til Giants mot blant andre Philip Rivers. Manning er sønn av tidligere quarterback i NFL Archie Manning og lillebroren til tidligere quarterback i NFL Peyton Manning.
Manning holder lagrekorder for Giants i kategoriene pasningsyards, touchdownpasninger og fullførte pasninger i en spillers karriere. Manning startet 210 kamper på rad fra 2004 til 2017, tredje flest kampstarter på rad av en quarterback i NFLs historie, og gikk aldri glipp av en kamp på grunn av skade. Han er #11 noensinne i pasningsyards og #10 i touchdowns. Selv om han ikke var like imponerende eller konsekvent som sin storebror er han kjent for to overraskende sluttspill i 2007 og 2011, hvor han begge ganger ledet Giants, som underdogs, hvor han ledet Giants til seier mot New England Patriots begge gangene. Han ble utpekt til MVP i begge kampene, og ble en av kun fem til å vært Super Bowl MVP mer enn én gang.
Tidlig liv Manning ble født i New Orleans til Olivia (f. Williams) og NFL quarterback Elisha Archibald "Archie" Manning III, begge fra Mississippi.
Manning gikk på Isidore Newman School hvor han spilte amerikansk fotball og basketball for Greenies. I løpet av high school hadde Manning 7 389 pasningsyards og 89 touchdowns. Den 7. februar 1999 valgte han å spille college football ved Ole Miss.
College-karriere thumb|left|upright|Manning som spiller ved University of Mississippi Manning begynte på college med store sko å fylle, etter sin bror Peyton som var Indianapolis Colts' quarterback og faren som ble sett på som en folkehelt ved Ole Miss. I sin tid med Old Miss Rebels ved University of Mississippi satte eller tangerte Manning 45 kamp-, sesong- og karriererekorder ved skolen. I løpet av sin karriere hadde han 10 119 pasningsyards (#5 i SEC), 81 touchdownpasninger (#3 i SEC) og en passer rating på 137,7 (delt sjette plass i SEC).
2000-sesongen Som freshman konkurrerte Manning med veteranen Romaro Miller for stillingen som startende quarterback. Manning fikk ikke videre mye spilletid i løpet av året. Han spilte i seks kammper, og hadde totalt 170 yards og én interception.
2001-sesongen Etter at Miller ble uteksaminert ble Manning Rebels' startende quarterback som sophomore. I sin første kamp, mot Murray State, fullførte han 20 av 23 pasninger for 271 yards og fem touchdownpasninger i en 49–14 seier. Uken etter, da Rebels tapte 27–21 mot Auburn, hadde han 265 pasningsyards, én touchdownpasning og én interception. Over de neste få kampene ledet Manning laget til seier over Kentucky, Alabama og LSU. Den 3. november, i et 58–56 nederlag mot Arkansas, hadde Manning 312 pasningsyards og seks touchdownpasninger. Totalt sett hadde Manning ett solid første år som startende quarterback for Rebels, med 2 948 pasningsyards, 31 touchdowns og kun ni interceptions.
2002-sesongen Mannings juniorsesong startet lovende med en 31–3 seier over Louisiana-Monroe og en 38–16 seier over Memphis. I de to kampene hadde Manning totalt fire touchdownpasninger og én interception. I den neste kampen, ett 42–28 tap mot Texas Tech hadde Manning 374 pasningsyards, tre touchdowns og én interception. Rebels vant sine neste tre kamper, over Vanderbilt, #6 Florida og Arkansas State, som sikret Ole Miss en rangering som #21 i AP Poll. I den samme perioden hadde Manning fem touchdowns og én interception. Rebels' hell skulle snu i andre halvdel av sesongen, da de tapte fem kamper på rad. Inkludert i de fem nederlagene var et 48–28 tap mot Arkansas, hvor Manning fullførte 42 av 56 pasninger for 414 yards, to touchdowns og med to interceptions. Han hadde også en touchdown på løp. Etter en 24–12 seier over rivalene Mississippi State var Rebels kvalifisert til Independence Bowl mot Nebraska. Manning hadde 313 pasningsyards med én touchdown i en 27–23 seier. Ved sesongslutt hadde Manning rakket opp 3 401 pasningsyards, 21 touchdowns og 15 interceptions.
2003-sesongen Manning startet seniorsesongen 2–2. Han presterte bra over de første fire kampene, med 1 329 pasningsyards, 11 touchdowns og fire interceptions med seier over Vanderbilt og Louisiana-Monroe, men tap mot Memphis og Texas Tech. Rebels gikk så på en seierrekke på seks kamper, inkludert seier over #24 Florida, Alabama, #21 Arkansas, South Carolina og Auburn. Manning hadde over 1 500 pasningsyards, 12 touchdowns og fire interceptions over de seks kampene. Totalt ledet han Rebels til et sesongresultat på 10–3 og en 31–28 seier i Cotton Bowl Classic over #21 Oklahoma State Cowboys, hvor han hadde 259 pasningsyards og to touchdowns.
Manning vant flere priser etter sitt siste år, inkludert Maxweall Award som landets beste spiller, Johnny Unitas Golden Arm Award, National Football Foundation og College Football Hall of Fames Scholar-Athlete Award, Sporting News Radio Socrates Award og SEC Most Valuable Player Award. Han var også en kandidat for Heisman-troféet i 2003, men endte opp på tredje plass bak quarterback University of Oklahomas Jason White, som vant prisen, og University of Pittsburghs wide receiver Larry Fitzgerald. Han var i likhet med faren medlem i Sigma Nu fraternity, og var utpekt til Sigma Nu Athlete of the Year i 2001 og 2003.
Manning ble uteksaminert med en grad i markedsføring og en GPA på 3,44.
Priser 2001: Conerly Trophy – Best College Football Player in Mississippi 2001: Davey O'Brien Award (finalist) – Tildelt landets beste quarterback 2001: Honorable Mention All-American – The Football News 2002: Independence Bowl MVP 2003: All-American andrelag – The Associated Press 2003: Maxwell Award – Nation's Top Player 2003: Conerly Trophy – Best College Football Player in Mississippi 2003: SEC MVP – Birmingham Monday Morning Quarterback Club 2003: Sports Person of the Year i Mississippi – The Clarion-Ledger 2003: Mississippi Amateur Athlete of the Year – Jackson Touchdown Club 2003: National Scholar-Athlete Class – Division I-A QB 2003: Johnny Unitas Golden Arm Award – Tildelt landets beste quarterback 2003: SEC Offensive Player of the Year – The Associated Press og SEC Coaches 2004: Sporting News Radio Socrates Award 2004: SBC Cotton Bowl Classic MVP Colonel Earl (Red) Blaik Leadership Award – All-American Football Foundation USA Today Player of the Year i Louisiana All-American førstelag – The All-American Foundation SEC Player of the Year – The Commercial Appeal og SEC Coaches All-SEC førstelag – Associated Press SEC Top Offensive QB – Touchdown Club of Atlanta Wally Butts Award
Statistikker Pasningsspill Løp År Lag K Rtg For Ful Pst Yds TD Int For Yds Gj TD 2000 Ole Miss Rebels 6 117,4 53 28 52,8 337 3 2 7 4 0,6 0 2001 Ole Miss Rebels 11 144,8 408 259 63,5 2 948 31 9 31 9 0,3 0 2002 Ole Miss Rebels 13 125,6 481 279 58,0 3 401 21 15 39 −120 −3,0 2 2003 Ole Miss Rebels 13 148,1 441 275 62,4 3 600 29 10 48 −28 −0,6 3Totaler 43 138,1 1 383 841 60,8 10 286 84 36 125 −135 −1,1 5
Profesjonell karriere
San Diego Chargers holdt originalt rettighetene til første pick i NFLs draft i 2004 etter å ha avsluttet -sesongen 4–12, og ettersom at Manning var den mest ettertraktede spilleren i draftet var det forventet at de skulle plukke ham opp først. Manning og faren Archie uttrykte derimot at han kom til å nekte å spille for Chargers dersom han ble plukket opp av dem. Før draftet spurte Archie Ryan Leafs far om hans sønns erfaringer med laget. Leaf fortalte ham at Chargers ikke hadde hjulpet quarterbacken med sine personlige problemer, og at dette spilte en rolle i hvorfor Eli nektet å spille for dem.
Chargers valgte allikevel å plukke ham opp med første pick, ettersom at de hadde en avtale med New York Giants om å bytte Manning mot Philip Rivers og et pick i tredje runde i 2004, som ble brukt på Nate Kaeding; et pick i første runde i 2005 som ble valgt på Shawne Merriman; og eg pick i femte runde i 2005 som senere ble byttet bort. Han signerte en 6-årig kontrakt verdt $45 millioner med New York Giants.
Manning var en av fire quarterbacks som ble plukket opp i første runde av draftet i 2004, sammen med Ben Roethlisberger, Philip Rivers og J. P. Losman. Manning, Roethlisberger, og Rivers har alle blitt utvalgt til Pro Bowl etter å ha blitt startere. Frem til 2013 hadde hverken Roethlisberger eller Manning spilt i en tapende sesong (selv om begge hadde en 8–8 sesong), og de har begge vunnet to Super Bowls. De har blitt sammenlignet med quarterbackene som ble plukket opp i draftet i 1983, som inkluderte Hall of Famerne Dan Marino, John Elway og Jim Kelly.
2004-sesongen: Nykommer
Manning fikk sin seriespilldebut i NFL i uke 1 mot Philadelphia Eagles. Han kom på banen mot slutten av fjerde kvarter for å erstatte Kurt Warner. Han avsluttet kampen, som endte i tap 31–17, med 3 av 9 pasninger for 66 yards. Han fikk sin første kampstart mot Atlanta Falcons i Giants Stadium 21. november 2004. Han fikk også sin første touchdownpasning i kampen, en 6-yarder til Jeremy Shockey i tredje kvarter. I sin fjerde start, mot Baltimore Ravens i M&T Bank Stadium 12. desember 2004 avsluttet han dagen med en passer rating på 0,0, og ble byttet ut i andr ehalvdel til fordel for Warner, men beholdt stillingen som kampstarter for Giants ut sesongen. Hans første kamp med mer enn én touchdown kom i uke 15, da han scoret to touchdownpasninger mot Pittsburgh Steelers og nykommeren Ben Roethlisberger. Han hadde også 182 pasningsyards og én interception i kampen, som endte med tap, 33–30. I finalen av seriespillet hadde Manning 144 pasningsyards, tre touchdowns og én interception i en 28–24 seier over Dallas Cowboys, hans første seier som kampstarter. Giants avsluttet sesongen 6–10, og var 1–6 i kamper hvor Manning startet. Han avsluttet sesongen med 1 043 pasningsyards, seks touchdowns og ni interceptions.
2005-sesong: NFC East-mestere
Warner forlot laget etter 2004-sesongen, og Manning ble utpekt til starter for 2005-sesongen. Han ledet Giants til to seiere på rad mot Arizona Cardinals og New Orleans Saints, før de skulle møte San Diego Chargers på vestkysten. Chargers' tilhengere hadde ikke glemt at Manning hadde nektet å signere for laget, og den 25. september 2005, da Manning møtte Chargers for første gang siden draftet ble han møtt med buing hver gang han hadde ballen. San Diego slo Giants 45–23, men Manning hadde allikevel trolig sin beste kamp til det punktet i sin karriere, med 24 av 41 pasninger for 352 yards og to touchdowns.
Tilbake på hjemmebane kastet Manning for neste 300 yards og satte en personlig rekord med fire touchdownpasninger mot St. Louis Rams, da Giants vant 44–24. To kamper senere sikret han en 24–23 seier med et touchdown drive i kampens siste minutter mot Denver Broncos, som endte i en 2-yard touchdownpasning til Amani Toomer med fem sekunder spilletid igjen. To uker senere reddet Manning kampen etter en svak første halvdel mot San Francisco 49ers og sikret Giants' første borteseier i sesongen, 24–6. Til tross for en svak kamp hjemme mot Minnesota Vikings, hvor han kastet fire interceptions, ledet han igjen laget i et comeback og utlignet i kampens siste minutter, før Vikings sikret seieren med et field goal.
Manning avsluttet sesongen som en av ligaens fem beste quarterbacks i pasningsyards og touchdownpasninger, og ledet en angrepsrekke som var rangert som #3 i NFL med 422 poeng totalt. Giants hadde ikke scoret så mange poeng i en sesong siden 1963. Giants vant NFC East med et sesongresultat på 11–5 og gikk videre til sluttspillet som fjerde seed. I Wild Card-runden, mot Carolina Panthers, fullførte Manning 10 av 18 pasningsforsøk for 113 yards og tre interceptions. Giants tapte kampen 23–0.
2006-sesongen