Mahmoud Ahmadinejad (født 1956) er en iransk, tidligere politiker som var president i Iran fra 2005 til 2013. Han var tidligere borgermester i Teheran (2003–2005) og er vidt regnet for å være en religiøs konservativ med et folkelig syn, men samtidig sosialt radikal.Dagbladet - Fakta sjefene (15.7.2007) Han er sønn av en smed og ble i 1990 guvernør i Ardabil, en by med en konservativ religiøs befolkning. Her måtte han som leder forholde seg til et alvorlig jordskjelv og en flomkatastrofe i 1990-årene.NTB - Ahmadinejad: Politisk komet i Teheran (24.6.2005) «48 år gamle Ahmadinejad er sønn av en smed og ble i 1990 guvernør i Ardebil, en by med en konservativ religiøs befolkning. Her måtte han som leder forholde seg til et alvorlig jordskjelv og en flomkatastrofe på 1990-tallet.» Ahmadinejad regnes som en «mann av folket» og en politiker som stod nær Irans øverste åndelige og politiske leder, ayatolla Ali Khamenei. Han har størst oppslutning blant de fattige og religiøse deler av den iranske befolkningen.Lindstad, Trond Ali (Dagbladet) - Iran for de fromme og de fattige (16.6.2009) Som tidligere offiser i Revolusjonsgarden og leder for den religiøse Basij-militsen har han også støtte langt oppe i det iranske makthierarkiet. Han har i sin presidentperiode ført en forholdsvis konfronterende linje overfor USADagbladet - USA og Midtøsten (24.01.2009) «Det er heller ikke ventet at direkte bilaterale forhandlinger mellom Iran og USA kan komme i stand før etter det iranske presidentvalget i juni, og da bare dersom Ahmadinejad går av.»Dagbladet - FAKTA Iran-saken (17.7.2007) og Israel,Dagbladet - «Israel er et råttent, dødt tre» (14.04.2006) «Irans president Mahmoud Ahmadinejad kom med nye harde utfall mot Israel på en konferanse til støtte for palestinerne i Teheran i dag.» men har hatt et forholdsvis godt forhold til land som Kina, Russland, Pakistan, India, Libanon, samt flere latinamerikanske land.Dagbladet - Kina, India og Pakistan støtter Ahmadinejad (16.06.2009)Dagbladet - Iran ruster opp USAs bakgård (10.8.2007)Dagbladet - Prestestyre mot atom-president (17.1.2007) Forholdet til Venezuelas president, Hugo Chávez, skal være særlig bra.Dagbladet - EVIG DIN (15.2.2009) Ahmadinejad har ellers markert seg som en sterk støttespiller for fremdriften av Irans atomprogram.Dagbladet - Vil bygge ti nye anrikingsanlegg (08.02.2010) Innenrikspolitisk har han ført en forholdsvis konservativ linje, blant annet med sterkere vekt på moral, religion og påkledning.Dagbladet - Motekontroll i Iran (02.01.2007) «Helt siden president Mahmoud Ahmadinejad kom til makta ved valg i august 2005, har kleskodene blitt strammet inn.» Han representerer dermed et brudd med politikken til sin forgjenger, Muhammed Khatami, som førte en mer moderat innenrikspolitikk og tilnærming til Vesten.Lodgaard, Sverre (Dagbladet) - Det diplomatiske spillet om Iran (13.6.2006) «DEN FORRIGE PRESIDENTEN, den liberale Mohammed Khatami, prøvde å komme Vesten i møte, men uten å oppnå konsesjoner. For den mer fundamentalistiske Ahmadinejad var det nærliggende å slutte at en myk linje ikke ville føre fram.»
Ahmadinejads kritikk og tildels harde verbale utfall overfor USA har blitt tolket som at han vil USAs globale hegemoni til livs. Han har flere ganger gitt uttrykk for at USA og Storbritannia representerer en anakronisme i verden.Dagbladet - Mahmouds spill (21.9.2006)
Ahmadinejad er utdannet ingeniør og var professor ved Irans teknologiske og vitenskapelige universitet før han ble borgermester. Politisk er Ahmadinejad medlem av Det islamske samfunn av ingeniører, men han har også et solid maktgrunnlag i partiet Alliansen av byggere av islamsk Iran (også kjent som Abadgaran). Ahmadinejad er regnet som en av hovedfigurene i denne partialliansen. Alliansen ble delt i synet på støtte til ham og Muhammed Bagher Ghalibaf i den første runden av valget.
Dagen etter USA og Israels angrep på Iran i februar–mars 2026 startet ble det rapportert fra det statlige iranske nyhetsbyrået ILNA at Ahmadinejad hadde blitt drept. Dette ble senere benektet av slektningene, og ILNA trakk tilbake nyhetssaken. Noen dager senere meldte eksilkringkasteren Iran International at han i følge velinformerte kilder hadde overlevd attentaten, ikke var skadd og hadde blitt fraktet til et sikkert sted.
Valget i 2005 Ved presidentvalget i Iran 12. juni 2009 hevdet hans medarbeidere å ha vunnet valget like etter at stemmelokalene stengte,ABC Nyheter – «– Ahmadinejad fortsetter som president», 12. juni 2009. men landets åndelige leder Ali Khamenei satte igang etterforskning av valget etter påstander om valgfusk.Asociated Press – «Iran supreme leader orders probe of election fraud», 15. juni 2009.
Ahmadinejad ble valgt til president i Iran 24. juni 2005 etter den andre valgrunden av presidentvalget fremfor sin rival, tidligere president Ali Akbar Hashemi Rafsanjani, som Ahmadinejad beseiret med 61,69 % av de rundt 28 millioner stemmene. Valgdeltakelsen var på rundt 59,6 %. Før første stemmerunde ble rundt kandidater diskvalifisert av det iranske vokterrådet, som etterlot syv kandidater i første runde. Rafsanjani vant flest stemmer i første runde, mens Ahmadinejad kun sikret 19,48 % av stemmene. Iranske analytikere forklarer Ahmadinejads støtte, særlig blant de fattigere klassene i folket, med hans enkle livsstil og populistiske meninger.
Plattform
Ahmadinejad har generelt sendt blandede signaler om sine planer for presidentskapet, som noen amerikanske analytikere regner å være skapt for å trekke til seg både religiøse konservative og de sosialt og økonomisk fattigere menneskene. Det følgende er basert på hva som ikke vites å ha blitt benektet senere av ham eller hans tilhengere. Hans motto for kampanjen var «det er mulig og vi kan gjøre det» (میشود و میتوانیم).
I hans kampanje tok Ahmadinejad en populistisk innfallsvinkel, ved å legge vekt på sitt enkle liv, og sammenlignet seg med Muhammed Ali Rajai, den andre presidenten i Iran, et krav som møtte protester fra Rajais familie. Ahmadinejad planlegger å skape en «regjering som er et eksempel for verdens folk» i Iran. Han er en selverklært prinsipplist, med hvilket han mener å handle politisk på islamsk grunnlag med revolusjonære prinsipper. Et av hans mål er å «sette olje-inntektene på bordet til folk», der han henviser til at Irans profitt fra landets oljevirksomhet skal distribueres blant de fattigere klassene.
Ahmadinejad var den eneste presidentkandidaten som snakket mot fremtidige relasjoner med USA. Han anklaget også USA, i et intervju med Irans statlige kringkasting noen få dager før valget, for å være «ensidig, samlet mot den islamske verden». Han har åpenlyst noe mot vetomakten som er gitt til de fem permanente medlemmene i FNs sikkerhetsråd. I det samme intervjuet nevnte han at «det er ikke bare for noen få stater å sitte og legge ned veto mot saker som hele verden er enig i. Skulle slike privilegier fortsette å eksistere, bør den muslimske verden med en befolkning på nesten 1,5 milliarder bli gitt det samme privilegiet.» I tillegg forsvarte han Irans atomprogram og har anklaget «noen få arrogante makter» for å forsøke å begrense Irans industrielle og teknologiske utvikling i dette og andre felter. Til spørsmål fra en Shargh-journalist om frigjørelsen av politiske fanger dersom han ble president, svarte han med et spørsmål: «Hvilke politiske fanger? De politiske fangene i USA?»
Etter at han ble valgt, uttrykte han «takk til martyrenes blod, en ny islamsk revolusjon har kommet, og den islamske revolusjonen i 1384 [det nåværende iranske år] vil, dersom Gud vil, kutte røttene til urettferdighet i verden. Bølgen av islamsk revolusjon vil snart nå hele verden.»
I den andre valgkamprunden sa han at «vi deltok ikke i revolusjonen for steg-for-steg-styre […] Denne revolusjonen forsøker å nå verdensomspennende styre».news.gooya.com – Artikkel Han har også nevnt at han har et utvidet program for å bekjempe terrorisme og for å forbedre relasjonene med utlandet, og har tatt til orde for sterkere bånd med Irans naboer og få slutt på visumkrav mellom stater i regionen. «Folk burde kunne besøke hvor de vil fritt. Folk burde ha frihet i deres pilegrimsreiser og turer.»
Ahmadinejad unngår vanligvis intervjuer med uavhengige journalister, eller unngår å svare på deres spørsmål ved å stille andre spørsmålRoozonline.com - Nyhetsbilde og ber dem om ikke å stille «kompliserte spørsmål».Irna.ir (Islamic Republic News Agency)
Biografi
Han er født i Arādān-landsbyen Garmsar, og hans far er en smed. Familien hans flyttet til Teheran da han var ett år gammel. Han ankom Irans teknologiske og vitenskapelige universitet for å studere til sivilingeniør i 1976. Han fortsatte sine studier ved det samme universitetet, og gikk inn i mastergrad-programmet for sivilingeniører i 1986. Samtidig sluttet han seg til Det islamske revolusjonære vokterkorpset, og fullførte sin doktorgrad i bygging og planlegging av trafikk og transport. Utdanningsprogrammet var et spesielt program for medlemmer av de revolusjonære vokterne som ble finansiert av organisasjonen. Etter avlagt eksamen ble Ahmadinejad professor ved avdelingen for sivilingeniører ved universitetet.
I 1979 var Ahmadinejad øverste representant fra universitetet til den uoffisielle samlingen som av og til møtte ayatollah Khomeini. I disse samlingene ble Kontor for styrkende enhet (daftar-e tahkim-e vahdat) skapt. Flere medlemmer i denne studentorganisasjonen stod bak overtagelsen av den amerikanske ambassaden som førte til gisselkrisen i Iran. Ahmadeinejad ble medlem av studentorganisasjonen. Før overtagelsen av ambassaden, foreslo Ahmadinejad et samtidig eller lignende forsøk mot ambassaden til Sovjetunionen, men ble nedstemt.
Under Iran–Irak-krigen tilsluttet Ahmadinejad seg i 1986 Det islamske revolusjonære vokterkorpset. Etter trening ved hovedkvarteret, deltok han i operasjoner mot Kirkuk, Irak. Senere ble han også den ledende ingeniøren for den sjette armé i vokterkorpset og leder for korpsets stab i de vestlige provinsene i Iran. Etter krigen tjente han som viseguvernør og guvernør i Maku og Khoy, rådgiver for ministeren for kultur og islamsk rådgivning og guvernør av den nylig etablerte Ardabil-provinsen fra 1993 til oktober 1997.
Tiden som borgermester Ahmadinejad var en ukjent figur i iransk politikk frem til han ble valgt til borgermester av det andre byrådet i Teheran 3. mai 2003, etter at en valgdeltagelse på 12 % førte til valget av de konservative kandidatene i Alliansen for byggere av islamsk Iran. I hans periode som borgermester, reverserte han mange av de forandringene som tidligere borgermestre hadde innført, innførte separering av heiser for menn og kvinner i kontorene til de lokale styresmaktene og foreslo begravelsen av likene til martyrene fra Iran–Irak-krigen i de største bytorgene i Teheran.
Som borgermester ble også Ahmadinejad ansvarlig styreleder av den daglige avisen Hamshahri. Han sa opp Muhammed Atrianfar som redaktør og erstattet ham med Alireza Sheikh-Attar. Ahmadinejad sa senere opp Sheikh-Attar 13. juni 2005 (noen få dager før presidentvalget), for ikke å støtte ham i embedet. Sheikh-Attar ble erstattet av Ali Asghar Ash'ari, en tidligere viseminister for kultur og islamsk rådgivning under ministeren Mostafa Mirsalim. Nafiseh Kouhnavard, en av Hamsharis journalister, ble sagt opp fordi han spurte president Khatami om de «røde linjene» i regimet og ulovlige parallelle ettertningsbyråer. Dette spørsmålet regnet Ahmadinejad ikke som passende. Hun ble senere anklaget for å spionere for Tyrkia og Aserbajdsjan.
Ahmadinejad er kjent for å ha kranglet med den reformvennlige forrige presidenten, Muhammed Khatami, som da hindret ham fra å delta på møtene til ministerstyret, et privilegium som vanligvis blir gitt til borgermestrene av Teheran. Han har offentlig kritisert Khatami for å ignorere almenhetens daglige problemer.