thumb|Gwys yr Ychen Bannog Gwys yr Ychen Bannog er en 2 km lang lineær jordhaug som man antar en forhistorisk grense i Mynyddoedd Cambria («Kombrifjellene») i Wales. Navnet Gwys yr Ychen Bannog betyr"«furen til de hornete oksene». Det er et par Ychen Bannog i walisisk mytologi som var voldsomt store dyr. Tradisjonen vil ha det til at de trakk med seg store stein, lagde da en lang fure i landskapet, som ble brukt til byggingen av kirken Llanddewi Brefi, rundt 8 km lengre sør. thumb|Branwen med hennes wren fra den andre gren i Mabinogion. thumb|Illustrasjon fra J. E. C. Williams i boken'Y Mabinogion' i J. M. Edwards' oversettelse, 1901). Walisisk mytologi, levningene av religiøse og mytologiske forestillinger hos førkristne, hedenske britonere, den stedegne walisisktalende befolkningen i Britannia (Wales, England, og sørlige Skottland), har blitt overlevert til ettertiden i en meget endret utgave i middelalderens walisiske manuskripter som Llyfr coch Hergest (Hergests røde bok), Llyfr Gwyn Rhydderch (Rhydderchs hvite bok), Llyfr Aneirin (Boken til Aneirin), og Llyfr Taliesin (Boken til Taliesin).

Prosafortellingene i de hvite og røde bøkene er kjent kollektivt som Mabinogion, en tittel gitt til dem av deres første oversetter, Charlotte Guest, og er siden også benyttet av senere oversettere. Dikt som Cad Goddeu (Slaget ved trærne) og mnemoniske (det som hjelper hukommelsen) tekstlister som De walisiske triader og Tretten skatter på øya Britannia, inneholder også en del mytologisk materiale. Disse tekstene omfatter også de tidligste formene av legenden om kong Arthur og den tradisjonelle historien til sub-romersk Britannia.

Andre kilder er den latinske historiske samlingen Historia Britonum (Britonenes historie) fra 800-tallet, og Geoffrey av Monmouths latinske pseudo-krønike Historia Regum Britanniae (De britiske kongenes historie) fra 1100-tallet, foruten også en del senere folkeminne som Walisisk eventyrbok av W. Jenkyn Thomas fra 1908.

Mabinogion Mabinogis fire grener De mest mytologiske fortellingene finnes i samlingen Mabinogion som kollektivt er titulert Mabinogis fire grener. Grener betyr fortellinger, og disse var opprinnelig deler, eller «grener», av et enkeltstående verk, framfor en samling av fortellinger.

Den felles tråden som går gjennom De fire grenene er livet til helten Pryderi. Han er unnfanget, født og navngitt i Den første grenen, kjemper for Bendigeidfran i den andre, taper og gjenvinner sitt kongedømme i den tredje, og dør i den fjerde. Han var antagelig opprinnelig sentral i alle fire grenene, og forble så i første og tredje, mer er redusert til en forbigående benevnelse i andre og fjerde som isteden konsentrerer seg om barna til Llŷr og barna til Dôn, to slekter med figurer som antagelig en gang ble oppfattet som guder.

Pwyll, prins av Dyfed Den første grenen forteller hvordan Pwyll, prins av Dyfed, bytter sted for et år med Arawn, herskeren av Annwn (underverden), beseiret Arawns fiende Hafgan, og på tilbakereisen møter Rhiannon, den vakre ungkvinnen som har en hest som ingen kan innhente. Han greier å vinne hennes hånd på kostnad av Gwawl som hun egentlig var trolovet til, og hun føder ham en sønn. Men barnet forsvinner kort etter at han er født. Rhiannon blir anklaget for å ha drept barnet og blir tvunget til å bære gjester på ryggen som straff. Barnet har blitt tatt av et uhyre og blir reddet av Teyrnon og hans hustru som oppfostrer barnet som deres egen. De kaller ham Gwri med gullhåret inntil hans likhet med Pwyll blir åpenbar. De leverer barnet tilbake til barnets virkelige foreldre, Rhiannon ble fritatt sin straff og gutt får nytt navn som Pryderi.

Branwen, datter av Llŷr right|thumb|De to konger av skulptøren Ivor Robert-Jones, 1984 i nærheten av Harlech Castle i Wales. Bendigeidfran fraktet legemet til sin nevø Gwern, etter denne var drept av Efnysien. I den andre grenen er Branwen, søster av Bendigeidfran («Brân den velsignede»), konge av Britannia, gitt vekk i gifte til Matholwch, konge av Irland. Branwens halvbror Efnisien fornærmet Matholwch ved å lemlestelse hestene hans, men Bendigeidfran ga ham i vederlag nye hester og skatter, inkludert en magisk kjele som kunne lege døde og gi dem livet tilbake. Matholwch og Branwen fikk sønnen Gwern, men Matholwch fortsatte å mishandle Branwen, banket henne opp og tvang henne til å arbeide som trell. Branwen trente opp en stær til å fly en beskjed til Bendigeidfran som da gikk til krig mot Matholwch. Hans hær krysset Irskesjøen med skip, men Bendigeidfran var så voldsomt stor at han måtte vade over. Irene forsøkte å inngå fred, og bygde et hus som var stort nok til å huse Bendigeidfran. Inne i huset hengte de opp hundre sekker og fortalte Efnisien at de inneholdt mel, men i virkeligheten var det skjult krigere i dem. Efnisien drepte krigerne ved å klemme sammen sekkene. Senere ved gjestebudet kastet Efnisien Gwern på ildstedet og det brøt ut kamp. Da Efnisien oppdaget at irlenderne brukte den magiske kjelen for å lege sine døde, skjulte han seg blant de døde og ødela kjelen, men denne anstrengelsen kostet ham livet. Kun syv menn, alle britonere, overlevde slaget, blant dem Pryderi, Manawyddan og Bendigeidfran, som var dødelig såret av et forgiftet spyd. Bendigeidfran ba sine venner at de skulle hogge av ham hodet og ta det med tilbake til Britannia. Da de kom hjem døde Branwen av sørg. Fem gravide kvinner overlevde og de befolket Irland på nytt.

Manawydan, sønn av Llŷr Pryderi og Manawydan dro tilbake til Dyfed, hvor Pryderi giftet seg med Cigfa og Manawydan giftet seg med Rhiannon. Imidlertid kom en skodde over landet og etterlot det tomt og avfolket. De fire livnærte seg først med jakt, og flyttet deretter til England hvor de skaffet seg et levebrød som håndverkere ved å framstille saler, skjold og sko av en slik kvalitet at ingen av de engelske håndverkerne kunne konkurrere. De ble derfor drevet fra by til by av sinte lokale håndverkere. Til sist kom de tilbake til Dyfed og igjen levde de av jakt. Mens de var på jakt førte en hvit bjørn dem til en merkelig festning. Pryderi ignorerte Manawydans råd og gikk inn i festningen, men kom ikke ut igjen. Rhiannon gikk da inn for å undersøke og fant ham holde seg fast til en bolle, ute av stand til å snakke. Den samme skjebnen kom over henne, og deretter forsvant hele festningen.

Manawydan og Cigfa dro tilbake til England for å framstille sko, men på nytt ble de drevet av sted av de lokale og de kom tilbake til Dyfed. De sådde tre åkre med hvete, men den første marken ble ødelagt før den kunne bli høstet. Den neste natten ble den andre åkeren ødelagt. Manawydan våket over den tredje åkeren og da han oppdaget at den ble ødelagt av mus, fanget han deres leder og besluttet å henge den. En lærd, en prest og en biskop tilbød ham gaver om han sparte livet til musen, men holdt fast på sin beslutning. Da han ble spurt om hva han ønsket seg til gjengjeld for å spare musens liv, krevde han at Pryderi og Rhiannon ble levert tilbake og at forhekselsen som var blitt kastet over Dyfed ble løftet. Biskop gikk med på det da musen egentlig var hans hustru. Han hadde ført en magisk krig mot Dyfed ettersom han er venn av Gwawl som Pwyll, far til Pryderi, hadde ydmyket.

Math, sønn av Mathonwy

Mens Pryderi hersket over Dyfed i sørlige Wales ble Gwynedd i nordlige Wales styrt av Math, sønn av Mathonwy. Hans føtter måtte bli holdt av en jomfru, unntatt når han var i krig. Maths nevø Gilfaethwy elsket Goewin, hans nåværende forholder, og Gilfaethwys bror Gwydion lurte Math til å til krig mot Pryderi slik at Gilfaethwy fikk tilgang til henne. Gwydion drepte Pryderi i tvekamp, og Gilfaethwy voldtok Goewin. Math giftet seg med Goewin for å redde henne fra vanære, og forviste Gwydion og Gilfaethwy ved å forvandle dem til et par dådyr, deretter griser, og så til ulver. Etter tre år fikk de tilbake sin menneskelige form og kunne komme tilbake.

Math trengte en ny forholder, og Gwydion foreslo sin søster Arianrhod. Da Math på magisk vis undersøkte henne møydom kom hun til å føde to sønner. Den ene, Dylan, dro øyeblikkelig til sjøs. Det andre barnet ble oppfostret av Gwydion, men Arianrhod forteller ham at han aldri vil ha et navn eller armer om hun ikke gir det til ham, noe hun ikke vil. Men Gwydion lurte henne til å gi ham navnet Lleu Llaw Gyffes (”«Strålende netthendte hånd), og dessuten å gi ham armer. Hun fortalte ham da at han aldri vil få en hustru fra ingen steder på kloden. Gwydion og Math lagde da en hustru til ham av blomster som ble kalt for (muligens i betydning «Blomsteransikt», skjønt andre betydninger har også blitt foreslått). Blodeuwedd møtte en jeger ved navn Gronw Pebr og de elsket hverandre, og planla deretter å få drept Lleu. Blodeuwedd lurte Lleu til avsløre hvordan han kunne bli drept, men da Gronw forsøkte å få ham tatt av dage, slapp Lleu unna ved å omforme seg til en ørn.

Gwydion finner Lleu omformer ham tilbake til menneskelig form igjen, og omformet Blodeuwedd til en ugle og kalte henne ved et nytt navn som Blodeuwedd, og samtidig forbannet han henne. Gronw tilbød å betale bot til Lieu, men han avslo og insisterte på å gjengjelde det slag som hadde blitt rettet mot ham. Gronw ba om å få skjule seg bak et berg mens han forsøkte å drepe ham. Lleu gikk med på det, men drepte uansett Gronw ved å slynge et spyd mot ham, og han kastet det så hardt det gjennomhullet steinen som den andre hadde skjult seg bak.

Stedegne fortellinger Drømmen om Macsen Wledig

Denne fortellingen er så forskjellig fra Geoffrey av Monmouths redegjørelse om Maximian (som Geoffrey kaller Magnus Maximus) i Historia Regum Britanniae at forskere er enig om at Drømmen om Macsen Wledig ikke kan være basert utelukkende på Geoffreys versjon. Fortellingen i Drømmen synes også å være mer i overensstemmelse med detaljene i Triadene, og reflekter således antagelig en tidligere versjon.

Macsen Wledig, keiseren av Roma, drømmer en natt om en yndig pike i et vakkert land langt borte. Da han våknet fikk han sendt sine menn over hele kloden for å søke etter henne. Etter stor møye fant de henne til sist i rikt slott i Britannia, datter av en høvding basert på Segontium (Caernarfon). Keiseren dro til henne og han fant alt som i sin drøm. Piken, som het Helen eller Elen, aksepterte hans kjærlighet, men ettersom Elen er en jomfru ga Macsen hennes far overherredømme over Britannia og beordret deretter at tre festninger skulle bli bygd for hans brud. I Macsens fravær grep en keiser makten og advarte ham mot å komme tilbake. Ved hjelp av menn fra Britannia, ledet av Elens bror Conanus (walisisk Kynan Meriadec, fransk Conan Meriadoc), marsjerte Macsen over Gallia og Italia og gjenerobret Roma. I takknemlighet for sin britonske allierte belønnet Macsen dem med en del av Gallia som deretter ble kjent som Bretagne.

Lludd og Llefelys En annen mytologisk fortelling omfattet fortellingen Lludd og Llefelys fra samlingen Mabinogion. Lludd er konge av Britannia, og hans bror Llefelys er konge av Frankrike. Lludds kongedømme er beleiret av tre trusler: Coraniaidene, et demonisk folk som kan høre alt; et forferdelig skrik som blir hørt hver eneste natt til mai måned og forskrekker folk; og uavbrutt forsvinner forsyninger fra kongens hoff. Lludd ber om hjelp fra sin bror Llefelys, og ber ham om ta med seg en messingtuba slik at coraniaidene ikke kan høre. Llefelys framskaffet en giftdose av drepte insekter i vann som drepte coraniaidene da det ble sprutet på dem. Skriket, oppdaget han, kom fra to drager som slått. Han klarte å få dragene full av mjød og gravla dem begge i Dinas Emrys i det som i dag er nordlige Wales. Han kom deretter over en trollmann som var den som stjal alle forsyningene til Lludd, og tvang ham til å være den som serverte Lludd.

Culhwch og Olwen