Åsfrid er et sjeldent norsk kvinnenavn med norrøn opprinnelse. Den gammelengelske formen Osfrith var brukt som mannsnavn.
Etymologi Åsfrid har norrøn opprinnelse, Ásfríðr. Navnet består av to deler, ås og frid. Ås er utledet fra det norrøne ordet ás, «gud», eller ást, «kjærlighet», mens frid kommer fra det norrøne ordet frídr, «vakker». Navnet betyr: «Hun som gleder gudene», «hun som er elsket av gudene», «kjærlighetsvakker kvinne», «gudevakker». Nyere former av navnet er Astrid / Astri.
Navn med samme betydning: Astrid, Astri, Åsta, Asta, Gjøa, Gudfrid, Gudrid, Gudridur, Guri, Gurid, Gurina, Gurine, Gyda, Gyri, Gyrid
Utbredelse Osfrith var brukt som mannsnavn i England, og var vanlig på 600- og 900-tallet.
Ásfríðr er kjent brukt i tre forskjellige runeinnskrifter fra vikingtiden, så navnet var kjent men antakelig ikke blant de aller vanligste kvinnenavnene i Norden på den tiden. Mer utbredt var formene Ástríðr/Æstríðr. I nyere tid har Astrid vært den dominerende formen.
En minst like viktig årsak som utvandring for navnets spredning utover Norden var prinsesse Astrid av Sverige. Hun var utrolig populær på forsidene av hele verdens ukepresse ifra hun var ei billedskjønn tenåringsjente i Sverige rett etter første verdenskrig, da hun giftet seg i 1926 med kronprins Leopold av Belgia, og til hun som ung dronning døde i en tragisk bilulykke i 1935. Norge fikk også sin egen prinsesse Astrid i 1932, men det var den svenske prinsessen som gjorde navnet kjent i hele verden igjennom den sterkt voksende bladpressen i hele mellomkrigstiden. Formen Åsfrid er kjent brukt i Norge første gang i 1902 og i Sverige i 1911.
Åsfrid er i dag et sjeldent navn. Det er relativt sett mest brukt på Færøyene, i formen Ásfríð, men er svært sjeldent også der.
Kjente personer med navnet Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Åsfrid Svensen (født 1936), norsk professor
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Kvinnenavn Kategori:Navn med norrøn opprinnelse