Erik Zabel (født 7. juli 1970 i Øst-Berlin) er en tysk tidligere profesjonell sykkelrytter. Han ble regnet for å være en av verdens beste spurtere på slutten av 1990-tallet. Zabel har blant annet vunnet den grønne poengtrøya i Tour de France hele seks ganger på rad (1996–2001), poengkonkurransen i Vuelta a España (2002–2004), og klassikeren Milano–Sanremo fire ganger.
I mesteparten av sin karriere syklet Zabel for T-Mobile Team, hele tretten sesonger, før han avsluttet med tre sesonger i Team Milram. Han la opp som profesjonell syklist etter 2008-sesongen, og Paris–Tours 12. oktober ble hans siste landeveisritt. Før han la opp syklet han også noen seksdagersritt på bane. I perioden 2009 - 2011 var Zabel blant annet rådgiver for spurterne i Team HTC-Highroad. Da HTC-Highroad ble lagt ned etter 2011-sesongen, fikk han en tilsvarende rolle i sykkellaget Katusja fra 2012. Etter dopinginnrømmelsen 28. juli 2013 ble Zabel suspendert fra sin rolle i Katjusja, og 29.7.2013 trakk han seg fra alle sine verv innen syklingen. I 2019-sesongen var Zabel "Performance Director" i Katjusja.
Med over 200 seire er Zabel sannsynligvis den mestvinnende profesjonelle syklisten i perioden etter 1988, året da Francesco Moser la opp. Dessuten er han den mestvinnende tyske rytteren gjennom tidene.
Privatliv Zabel ble født 7. juli 1970 i Øst-Berlin og vokste opp i Bezirk Marzahn, som i dag er en del av bydelen Marzahn-Hellersdorf. Hans foreldre er den tidligere DDR-syklisten Detlev Zabel og hans kone Marianne. Som liten prøvde Zabel seg på idretter som fotball og bryting før han ti år gammel fant gleden i sykling. Etter å ha drevet med sykling i noen år søkte Zabel seg i 1983 til TSC Berlin, en sportsskole for barn og ungdom. For å komme inn på skolen måtte Zabel sykle 100 meter flygende spurt under en viss tid. Den kommende spurtstjernen skulle imidlertid slite hardt for å bestå opptakskravet. Først i siste forsøk klarte han det, takket være en velvillig funksjonær som så hans talent og trykket litt for tidlig på stoppeklokken. Zabel traff sin store kjærlighet, Cordula, under et sykkelritt mens han syklet for RC Olympia Dortmund. De giftet seg 3. oktober 1992 og fikk sønnen Rick Zabel ett år senere. Rick er oppkalt etter den tidligere syklisten Rik Van Looy og er proff i BMC Racing Team. Rick tok sin første seier som sykkelproff på Zabels bursdag 7. juli 2015 på tredje etappe i Østerrike rundt. Som person blir Zabel gjerne beskrevet som sympatisk og jordnær. I dag bor familien Zabel i Unna, en by i delstaten Nordrhein-Westfalen.
Ungdoms- og amatørkarriere left|thumb|Zabel til venstre etter å ha blitt nr 2 i et poengritt i 1989. Zabels internasjonale gjennombrudd kom i junior-VM i 1987, hvor han tok bronsemedalje med DDRs firer i banesykling. Han var egentlig ikke tiltenkt en plass på DDRs lag, men kom inn som reserve kort tid før VM. Året etter fulgte han opp med en femteplass i poengrittet. Med klubblaget TSC Berlin ble han DDR-mester i 4000 meter forfølgelsesritt på bane for lag i 1989. I 1990 var han en av de beste østtyske rytterne og fikk i Ardennene rundt sin første seier i et flerdagsritt.
Etter den tyske gjenforeningen byttet Zabel lag til RC Olympia Dortmund. Mye takket være sin sølvmedalje i det tyske amatørmesterskapet i landeveisritt i 1991 ble han tatt ut til VM-laget samme år. I 1992 vant han spurten i gruppe to under landeveisrittet i OL i Barcelona og tok med det en fjerdeplass. Ledelsen i det tyske profflaget Team Telekom la etter hvert merke til unggutten og signerte ham til 1993-sesongen.
Begynnelsen av proffkarrieren Allerede i sitt første proffår debuterte Zabel i det som raskt ble hans favorittritt: Milano–Sanremo. Sin første proffseier av betydning tok han da vant første etappe i Tirreno–Adriatico i 1993. Etter dette vant han noen mindre ritt, før han høsten 1994 tok sin første store seier som proff da han vant klassikeren Paris–Tours.
I 1994 debuterte Zabel i Tour de France, men han måtte bryte på grunn av et mage-tarmvirus og maktet heller ikke å ta en etappeseier. Året etter kom han tilbake og fikk sin første Tour-seier 7. juli på 6. etappe. Avgjørelsen falt i en massespurt der han først tok hjulet til Dzjamolidin Abduzjaparov og siden passerte ham like før mål. Seieren kom for øvrig på Zabels 25-årsdag. Senere vant han også den 17. etappen til Bordeaux. Med de to seirene i Touren, samt blant annet to etappeseire i Sveits rundt, begynte Zabel å etablere seg som en spurter i verdenstoppen. Zabels sportslige resultat var bedre enn Telekoms aldrende toppspurter Olaf Ludwig, noe som styrket hans posisjon i laget. Samtidig sørget seirene for oppmerksomhet rundt laget, noe som var viktig for å holde lagsponsoren Deutsche Telekom fornøyd.
Under Touren i 1996 tok Zabel sin første seier på 3. etappe. En uke senere vant han 10. etappe, tok begge de innlagte spurtene, og kunne for første gang i karrieren ikle seg Tourens grønne poengtrøye. Zabel beholdt trøyen gjennom resten av rittet og tok med det sin første seier i Tourens poengkonkurranse.
Sesongene 1997 til 1999 Gjennom denne perioden befestet og senere styrket Zabel sin posisjon som en av verdens beste spurtere. Dette kom først og fremst til uttrykk gjennom ytterligere tre poengtrøyer og flere gode etappeplasseringer i Touren. Med to seire og en andreplass i Milan–Sanremo viste han seg dessuten frem som en rytter med klassikerferdigheter. (Mer om Zabels fem siste poengtrøyer og resultat i Milan–Sanremo finnes i egne avsnitt lenger nede i artikkelen). Selv om Zabel var svært hurtig på denne tiden, var kanskje hans virkelige konkurransefortrinn at han i tillegg var brukbar i korte bakker og fjell. Flere av hans konkurrenter måtte nemlig bryte eller bruke svært mye krefter på harde fjelletapper i for eksempel Touren, mens Zabel med sine relativt gode klatreegenskaper var i stand til å komme seg over fjellene uten å havne utenfor tillatt maksimaltid eller bruke for mye energi. Dessuten gav disse ferdighetene ham muligheten til å vinne mer kuperte etapper og klassikerritt enn en del andre spurtere.
Til tross for den sportslige fremgangen ble Zabels posisjon i laget noe svekket i disse årene. I sesongene 94 og 95 var det først og fremst Zabel som stod for de viktige seirene, dessuten var han tysker i et tysksponset lag lokalisert i Tyskland. Disse faktorene gav ham ekstra stor oppmerksomhet, høye forventninger til resultat og en sterk posisjon laget. Etter Bjarne Riis og tyske Jan Ullrich sine prestasjoner i Touren 1996 fikk Zabel svært hard konkurranse, og etter Ullrichs seier i Touren i 97 var det helt klart at Zabel ikke lenger var den største profilen.
Sesongene 2000 til 2004 thumb|upright=0.80|Zabel i den tyske mestertrøyen etter en etappeseier i Bayern rundt i 2004. I denne perioden hadde Zabel sine beste plasseringer på UCIs verdensranking for landeveisritt. Dette var en ranking som, basert på rittype og vanskelighetsgrad, gav poeng for resultater i alle UCI-kategoriserte ritt. I år 2000 ble han nummer 2 før han året etter for første gang avsluttet sesongen som nummer 1. Denne prestasjonen ble gjentatt i 2002, mens de to påfølgende årene endte med 2.- og 3.-plass.
I 2000 vant han også UCIs verdenscup, en konkurranse som var basert på prestasjonene i 10 endagsritt, hovedsakelig takket være seirene i Milano–Sanremo og Amstel Gold Race, tredjeplass i Paris–Roubaix og fjerdeplasser i HEW Cyclassics og Flandern rundt. I 2001 endte han på andreplass i UCIs verdenscup. Dette året tok Zabel dessuten sine første etappeseire i Vuelta a España, da han vant 2., 3. og 4. etappe. Etter tusenårsskiftet er han den eneste som har vunnet tre strake etappeseire i det spanske treukersrittet. Det så også ut til at Zabel skulle vinne Vueltaens poengtrøye, men på nest siste etappe ble han passert av klatrespesialisten José María Jiménez.
I 2002 ble Zabel vippet ned fra Tour de Frances poengtrone av Robbie McEwen, men til gjengjeld tok han sin første seier i tilsvarende konkurranse i Vuelta a España. 2003 og 2004 endte også med seier i Vueltaens poengkonkurranse og Zabel tok dermed med seg poengtrøyen fra en Grand Tour i imponerende 9 strake år.
I denne perioden tok Zabel bronse- og sølvmedalje i VM i landeveissykling etter å ha tapt massespurtene mot Mario Cipollini og Robbie McEwen i 2002 og Óscar Freire i 2004.
Sesongen 2005 I 2005 vant Zabel sin første landeveisseier for året i Rund um den Henninger-Turm og ble dermed den første syklisten til å vinne tre seire i dette rittet. Dette året deltok han i Giro d'Italia for første gang, men klarte verken å ta med seg en etappeseier eller poengtrøyen. Zabel ble ikke tatt ut til Touren fordi han ikke lenger var en garanti for seire, samtidig som T-Mobile Team ønsket å konsentrere seg om sammenlagtkonkurransen.
31. juli offentliggjorde Zabel at han ville forlate T-Mobile etter sesongen og under VM noen måneder senere fortalte han at Team Milram ville bli hans neste arbeidsgiver.
Hans siste ritt i den karakteristiske rosa T-Mobile-trøyen var klassikeren Paris–Tours. Zabel hadde ikke mange toppresultat dette året, noe som antydet at han i en alder av 35 år kanskje ikke var rask nok til å vinne viktige massespurter lenger. Da rittet skulle avgjøres kom knapt 100 mann samlet mot mål og det var klart at det ville bli en massespurt. Da det gjensto 4–5 kilometer, var Zabel isolert fra lagkameratene sine og måtte dermed manøvrere seg i feltet på egen hånd. Dette lyktes han svært godt med og klarte akkurat å passere Daniele Bennati før målstreken. Med denne triumfen ble Zabel den fjerde (etter Gustave Danneels, Paul Maye og Guido Reybroeck), og den første i perioden etter 1968, som har vunnet tre seire i dette rittet.
Sesongen 2006 Foran denne sesongen ble verken Zabel eller Milrams andre storspurter Alessandro Petacchi utropt til den klare spurtkapteinen i laget. Hvem av de to som skulle være kaptein skulle variere etter rittprofil og -betydning, samt interessene til de to rytterne. I praksis betydde dette at Petacchi for det meste var lagets kaptein, men i de tyske rittene Rund um Köln og Rund um den Henninger Turm var Zabel kapteinen til tross for at også Petacchi stilte til start. Grunnen til dette var at Zabel som tysker hadde størst interesse for disse rittene.
24. mai tok Zabel sin første landeveisseier for året da han vant en etappe i Bayern rundt. Sammenlignet med de fleste tidligere årene i hans karriere var dette svært sent på året. Foran Tour de France var det planlagt at Zabel skulle være en avgjørende brikke i Petacchis spurtopptrekk, men under Giro d’Italia ble italieneren skadet og Zabel ble forfremmet til kaptein i Touren. Til tross for en rekke gode plasseringer på Tourens spurtetapper ble hans beste plasseringer kun to tredjeplasser. I poengkonkurransen ble Zabel nummer to, men han var hele 89 poeng bak vinneren Robbie McEwen.
Under Tyskland rundt tok Zabel poengtrøyen og bar ledertrøyen etter 5. etappe. Dessuten viste han seg frem fra en annen side da han sammen med Sebastian Lang var i et langt brudd på et av rittets harde fjelletapper.
På den 4. etappen av Vuelta a España tok Zabel sin første ProTour-seier for året. Denne prestasjonen fulgte han opp ved å vinne rittets avsluttende etappe til Madrid. En knapp uke senere kom han til VM som kaptein for det tyske laget. Her ble han kun slått av Paolo Bettini og tok dermed sitt andre VM-sølv. Etter 1982 er det kun Óscar Freire og Alejandro Valverde som har tatt flere VM-medaljer i proffenes landeveisritt enn Zabels tre.
Sesongen 2007 thumb|Zabel i Vueltaen 2007, rittet hvor han tok sin siste store landeveisseier. Dette årets første seier kom i seksdagersrittet i Bremer på bane. Noen måneder senere vant han to etappeseire og poengtrøyen i Bayern rundt. I Sveits rundt vant han den andre etappen.