Sūn Hào (tradisjonell kinesisk: 孫皓; forenklet kinesisk: 孙皓; født 242, død 284), stilnavn Yuánzōng (元宗), opprinnelig kalt Sūn Péngzǔ (孫彭祖), var den fjerde og siste keiseren av Østlige Wu i de tre rikers tid i Kinas historie. Han var sønnen til Sun He, som en gang hadde vært kronprinsen til dynastiets grunnlegger Sun Quan. Hào kom til makten da hans onkel Sun Xiu, keiser Jing, døde, siden folket da ønsket å ha en eldre keiser med tanke på den nylige ødeleggelsen av Wus allierte Shu Han av Cao Weii 263. Hào viste seg derimot å være et dårlig valg på grunn av sin råskap, ekstravaganse og manglende evne til å løse innenrikssaker, og Wu ble endelig erobret av det nye Jìn-dynastiet, erklært av Sima Yan etter han hadde styrtet den siste Cao Wei-keiseren i 265, i 280, noe som ble slutten på de tre rikers tid.
Eranavn Yuánxīng (元興) 264–265 Gānlù (甘露) 265–266 Baǒdǐng (寶鼎) 266–269 Jiànhéng (建衡) 269–271 Fènghuáng (鳳凰) 272–274 Tiāncè (天冊) 275–276 Tiānxǐ (天璽) 276 Tiānjì (天紀) 277–280
Referanser
Kategori:Kinesiske Østre Wu keisere