Felix zu Schwarzenberg (1800–1852) var en østerriksk politiker, offiser og diplomat.

Liv og virke Bakgrunn Felix zu Schwarzenberg ble født den 2. oktober 1800 i Krummau i Böhmen. Han var andre sønn av fyrst Joseph von Schwarzenberg (død 1833) og bror av kardinalen Friedrich Johannes Jacob Cölestin von Schwarzenberg.

Karriere I 1818 ble han kadett ved et østerriksk rytterregiment, som han forlot med graden rittmester i 1824. Deretter trådte han inn i den diplomatiske tjeneste, hvor han fra 1826 var tilknyttet den østerrikske ambassade i London. Ett år senere ble han forflyttet til Brasil, og deretter Paris, Berlin, og endelig hoffene i Torino og Parma. I 1846 var han gesandt i Napoli.

I mars 1848 ble han utnevnt til generalmajor og fikk kommandoen over en brigade i Nord-Italia; etterhvert fikk han rang som feltmarskalkløytnant. Samme år ble oktoberoppstanden i Wien slått ned.

Statsminister Schwarzenberg ble 22. november 1848 statsminister og utenriksminister og oppløste i mars 1849 riksdagen i Kremsier. Hans visjon var en militær-eneveldig regjert østerriksk enhetsstat. Med russisk hjelp slo han ned det ungarske opprøret, og var rådgiver for Franz Josef I ved innføringen av nyabsoluttismen.

Schwarzenberg var, har hans nærmeste betrodde sagt, «en kald, jernhard, ubøyelig sjel, en mann av stål».Schwarzenberg i Nordisk familjebok, 2. utgave, 24. bind (1916). Digital utgave på runeberg.org. Den østerrikske historikeren Heinrich Friedjung skrev at «den dypeste brist i hans natur bestod i at han misaktet de levende folkekreftene og misforstod alt hva som vellet frem fra dypet». Han skydde ingen midler da det gjaldt å gjenetablere den vaklende statsmaktens autoritet. Opprør i Ungarn og andre riksdeler ble hensynsløst undertrykket.

På samme tid ble det gjennomført en hel rekke reformer, blant annet innen statsforvaltning, rettsvesen, finansvesen og jordlover. Østerrike gjenvant innen relativt kort tid sin styrke som den ledende makt i Mellom-Europa. Preussen ble tvunget til å oppgi sin «unionspolitikk» i 1850. Schwarzenberg anså seg i 1851 sterk nok til å suspendere den grunnloven som var blitt utferdiget i 1849, men aldri hadde trådt i kraft, og innledet dermed en lang tid av reaksjon.

Fyrst Schwarzenberg døde av et slaganfall den 5. april 1852 i Wien, i en alder av 51 år.

Referanser

Kategori:Huset Schwarzenberg Kategori:Østerrikske politikere Kategori:Østerrikske ambassadører Kategori:Ambassadører til Napoli Kategori:Personer fra Okres Český Krumlov