Innsjøer og elver i Stockholm er et utvalg av noen av Stockholms viktigste ferskvannsløp og saltvannsbukter, og en beskrivelse av deres betydning for byen. Stockholm er en by som er bygget på vann. Byen ble grunnlagt på et landområde og på utallige øyer som gjennom de siste årtusener har reist seg gjennom den postglasiale landhevingen opp av Østersjøens og Mälarens vann. Innsjøer og elver utgjør derfor i stor grad Stockholms bybilde.

I Stockholm kommune er det utallige innsjøer og elver som helt eller delvis ligger innenfor byens grenser. Enkelte av disse, som Mälaren, Brunnsviken, Ulvsundasjön og Saltsjön med sine bukter, deler Stockholm med omkringliggende kommuner. Bornsjön i kommunene Botkyrka og Salem eies og ivaretas av Stockholm Vatten, og er Stockholms drikkevann.

Graden av forurensning i Stockholms innsjøer varierer. Enkelte av innsjøene er kraftig overernærte, eller har sterkt forurenset bunnsediment, mens andre er forholdsvis rene. Flaten er i dag Stockholms reneste innsjø.Uppgift enligt www.stockholm.se For tiden er det mulig å fiske laks og ørret midt i byen,Uppgift enligt laxfiska.nu og Stockholm kommune kan vise til 24 offentlige badeplasser. Slik har det imidlertid ikke alltid vært.

Historikk miniatyr|venstre|Postglacial landheving i Stockholm. miniatyr|Innsjøen Fatburen på Magnus Torslundhs kart fra 1748. miniatyr|Innsjøen Ormträsket med en del av Brunnsviken 1723. miniatyr|Packaretorgsviken («Katthavet») och Rännilen på et kart fra 1814. For 50 til 150 millioner år siden ble den skandinaviske fjellkjeden dannet, og det oppsto sprekker og forkastninger i fjellgrunnen. Innlandsisen fra siste istid slipte etterhvert ned kantene.

Etter at innlandsisen hadde trukket seg tilbake, lå hele Stockholmsområdet minst 150 meter under havet. Den delen av Stockholmsåsen som senere skulle bli Stockholms middelalderby, Stadsholmen, reiste seg ut fra Østersjøen gjennom den postglaciale landhevelsen og gjennom havnivåets tilbakegang i verdenshavene ca midten av 900-tallet. Sør for Stockholms bykjerne har man funnet rester av steinalderjegeres bosetninger fra ca 6000 f.Kr., funn som i dag ligger 55-60 meter over havet.* Nils-Erik Landell: Stockholmskartor, Rabén & Sjögren, Stockholm 1992, 1:a upplagan, side 6. ISBN 91-29-61681-6. Libris 7237012.

For ca 8-10 000 år siden forsvant tyngden av den kilometertykke iskappen, og bakken begynte å heve seg. Det gikk 6000 år før de første øyene stakk opp over vannflaten, og ytterligere 2-3000 år før Mälaren ble skilt av fra Østersjøen og ble til en innsjø.Vattenprogram för Stockholm, side 6

Lenge før Stockholm ble grunnlangt på 1200-tallet, var det gjennom jern- og bronsealderen bosetninger i området, noe gravhauger på Djurgården (Walmundsö og Kaknäs) vitner om. Over Brommalandet var det tidlig i vikingtiden fortsatt en seilbar sjøvei, Linta-sundet, som forbandt Mälaren ved dagens Ängbybadet med Ulvsundasjön via Judarn og Lillsjön. På Åsöns høyland ble en bukt adskilt fra omgivelsene, og den lille innsjøen Fatburen ble dannet. Landhevelsen foregår fortsatt med ca 4 mm per år, og påvirker Stockholms innsjøer og elver.

I de tallrike kløftene som hovedsakelig går i retningen øst-vest, har det dannet seg innsjøer. Mälaren og Saltsjön fyller de største sprekkdannelsene, og der finnes også de største forkastningene. Mange mindre innsjøer ligger også i kløfter, spesielt i den sørlige delen av Stockholm, for eksempel Långsjön, Magelungen og Orlången. Utenfor Stockholm har man eksempler i Tullingesjön i Botkyrka kommune og Källtorpssjön i Nacka.

Stockholm hadde tidligere flere innsjøer og elver enn i dag. Forandringen skyldes både landhevelsen og på nivåsenkninger i innsjøer, men også på tørrlegginger og igjenfyllinger som er gjort for å gi plass for bebyggelse, og for å skape et mere helsefremmende miljø.Vattenprogram för Stockholm, side 7

Innsjøer som Fatburen på Södermalm, Katthavet, Träsket på Östermalm, Ormträsket på Norrmalm og Lillsjön på Norra Djurgården finnes ikke lengre. I Fatburen ble Södra stationsområdet anlagt på slutten av 1800-tallet. I Katthavet, eller mere offisielt «Packaretorgsviken», finner man i dag Berzelii park, og i området hvor Ormträsket lå, ble 74 meter høye Wenner-Gren Centers «Pylon» satt opp i 1962.

Husarviken og Uggleviken var en gang store bukter i Østersjøen. Uggleviken er i dag et våtmarksområde med Stockholms fineste våtløvskog. På Erland Ströms historiske kart fra 1696 ser det ut til at store deler av Fisksjöäng fortsatt var en del av Husarviken, som igjen var en del av en havbukt i Lilla Värtan. For tiden er Fisksjöäng en eng, og i de senere år har Djurgårdsförvaltningen latt et femtentalls Highland cattle beite på området, slik at landskapet forblir åpent.

Klara sjö var, inntil den i stor grad ble utfylt på slutten av 1800-tallet, en bred bukt i Riddarfjärden. Der hvor man i dag finner Stadshusbron, var det på slutten av 1600-tallet en 500 meter lang flytebro, sannsynligvis en av datidens lengste broer i Europa.Stockholms gatunamn, side 94 Dagens bro er bare 85 meter lang.

Brunnsvikens med tiden forverrede vannsituasjon ble berget ved at man i 1863 sprengte en kanal (Ålkistan), og man skapte på den måten en åpen forbindelse med Østersjøen igjen. Samtidig ble innsjøens vannivå senket med ca 1,25 meter, noe som medførte at en del parkkanaler i Hagaparken og Tivoliparken gikk tapt. Vannivået i Hammarby sjö ble senket med nesten fem meter da fartøyskanalen gjennom Danvikstull og Hammarbyslussen ble bygget på 1920-tallet.

Men det har ikke bare forsvunnet innsjøer; minst to mindre innsjøer eller våtmarker har blitt skapt på 1900-tallet. Lappkärret ble til i 1960 ved et uhell, og Isbladskärret ble til i 1980, etter panlagt arbeid. Begge innsjøene ligger i Ekoparken, i den delen som ligger på Djurgården. I 2007 ble også Årstaskogens bäckravin restaurert. I bekkefaret har dammer blitt bygd for å hindre at bekkefaret ikke periodevis skal tørrlegges, og utløpet har blitt mudret og åpnet slik at forbindelsen med Årstaviken har forblitt åpen.

Innsjøer og elver i dag miniatyr|Mälaren ved Grimsta naturreservat 2008. miniatyr|Torrsim ved Flatenbadet 1957 miniatyr|En nyfanget laks, fisket i Hammarbykanalen miniatyr|Ferske spor etter bevergnaging ved Listudden i Flatens naturreservat, 2007 I Stockholm er det i dag 15 innsjøer, hvorav ti ligger innenfor kommunens grenser. Regner man med alle innsjøer, bukter og elver i Stockholms län, kommer man opp i over 1250.

Rekreasjonsområdene Mange av Stockholms innsjøer inngår i byens naturreservater. I Stockholm by var det i 2008 sju naturreservater, et kulturreservat og en nasjonalbypark (sistnevnte deles med andre kommuner). Alle disse har innsjøer og elver innenfor sine grenser. Sør for byen kan man nevne innsjøer som Flaten og Drevviken i Flatens naturreservat, og derfra kan man gå til Ältasjön og Källtorpssjön i Nackareservatet. Nord for byen har man blant annet Grimsta naturreservat, som strekker seg langs Mälaren, og Judarskogens naturreservat, med den lille innsjøen Judarn i sitt sentrum. I Paradisets naturreservat og omkringliggende områder i Haninge ligger et større antall mindre innsjøer, som Ådran og Öran, samt Trehörningen, Ormputten, Långsjön, Svartsjön og Tornbergssjön. I flere av naturreservatene arrangerer Naturskyddsföreningen (svensk naturvernforening) såkalte «vattenvandringar».

Innenfor nasjonalbyparken, Ekoparken, ligger et stort antall innsjøer og elver; Spegeldammen, Lappkärret, Isbladskärret, Laduviken, Brunnsviken, Husarviken, Uggleviken, Lillsjön, Djurgårdsbrunnsviken og den vestlige delen av Edsviken.

Selv om Stockholms skjærgård offisielt ikke regnes for å være en del av Stockholms innsjøer og elver, utgjør den en viktig del av Stockholms innbyggeres friluftsliv på og ved vannet. Det er et unikt vannlandskap i Østersjøen med over 30 000 øyer langs kysten av landskapene Uppland og Södermanland. Skjærgården strekker seg fra enden av Fjäderholmarna til Saltsjön og Stockholms inlopp.

Badeplasser I Stockholm finnes det (pr 2008) 24 offisielle badeplasser. Av disse ligger 15 i Mälaren, åtte i mindre innsjøer og ett i SaltsjönUppgift enligt www.stockholm.se Større deler av vann i sentrum av byen er klassifisert som havneområde, havneområde, og der gjelder badeforbud, med unntak for kommunale friluftsbadeplasser. Klassikerne blant sandstrandbadeplasser er Flatenbadet ved Flaten, med sine 1200 meter lange sandstand. Badeplassen ble åpnet 1934, og bygningene er tegnet av arkitekt Paul Hedqvist. En annen klassiker er Ängbybadet, som åpnet sommeren 1936.

Åtte nye steder med mulighet for tilrettelegging med tanke på frantidige badeplasser, erundersøkt med tanke på vannkvalitet. De nye åtte stedene er valgt ut i samarbeid med Stadsdelsförvaltningen, som har ansvar for driften av badeplassene. For å utrede om et sted er egnet som offentlig badeplass, skal badevannkvaliteten undersøkes over to år.

I løpet av somrene kan det noen ganger oppstå algevekst i vannet. Det er et vanlig fenomen i overernærte innsjøer som Trehörningen i Gröndal. Miljøvernsmyndighetene i Sverige advarer mot bading på steder med algevekst. Spesielt barn, samt hunder og andre kjæledyr, er ekstra følsomme for algevekst.

Vekster og dyr i og ved Stockholms vannområder Totalt finnes det 21 hekkende sjøfuglarter i Stockholms vannområder. Mest artsrik er Magelungen og Flaten, hvor henholdsvis 19 og 13 arter ble registrert 1994. Utover alminnelige arter har man ved Flaten og i Kyrksjön to rødlistede arter, storlom og horndykker.

I betydelige områder i Stockholm foregår det forsøksfiske, til dels i forbindelse med utsetting av fisk og til dels med forsknings- og miljøovervåkingsformål. I innsjøer uten direkte forbindelse med Mälaren eller Saltsjön, var det omkring åtte arter. Totalt, med fiskeartene som lever i Saltsjön og Mälaren, dreier det seg om et trettitalls arter innen Stockholmsområdet. Hvert år gjennomføres det utsetting av ørret og laks i elver i Stockholm. I 2006 ble det satt ut over 160 000 ørreter og laks i Strömmen, i bekker og i skjærgården. Utsettingen er en forutsetning for det verdensunike ørretfisket «midt i byen». Bare i Strømmen fanges det årlig 2-3000 ørreter.Uppgift enligt www.newsdesk.se Fortsatt er det elvekreps igjen i Mälaren, i innsjøer på Skjærgårdsøyer samt i den nordlige og sørlige delen av Stockholms län.Vattenprogram för Stockholm, side 66.

I blant annet Flatens naturreservat ved Listudden, i Nackareservatet ved Källtorpssjön og Sicklasjön, samt ved Kärsön langs Mälaren er det beverkolonier, med rikelig med spor etter bever på trestammer i områdene.

Länsstyrelsen fikk utført i 2007 og 2008 en undersøkelse av oterbestanden i länet, og 298 steder ble inkludert i undersøkelsen. Man fant sikre spor etter oter på 63 av stedene. Oteren er rødlistet, og undersøkelsen viser at bestanden øker langsomt, spesielt i den nordlige delen av länet, men også på Södertörn og i Södertälje. Størst mulighet for å observere oter innenfor länet har man i områdene rundt Norrtälje, men på vinterstid kan otrer også observeres i sentrale områder av Stockholm.Uppgift enligt Svenska Dagbladet 2009-02-10

I løpet av 1990-tallet har bunnfaunaen blitt undersøkt ved flere tilfeller. Resultatene fra innsjøene viser et varierende artsmangfold, med arter som er vanlige i næringsrike innsjøer. Flest arter fant man i Flaten. En for Stockholmsområdet å være ganske uvanlig ferskvannssnegle (Bithynia leachii) ble funnet i Judarn og Sicklasjön. Også Saltsjön ble undersøkt, og ved Waldemarsudde fant man tilsammen ti arter.

Større områder av Stockholms innsjøer ble undersøkt på 1990-tallet med tanke på strand- og vannvekster. Resultatene viser at artsmangfoldet varierer fra innsjø til innsjø, og at de strand- og vannvekster som ble funnet, for det meste utgjør de artene som er vanlige å finne i næringsrike innsjøer.Vattenprogram för Stockholm 2000, sidene 35-36

Vern av Stockholms innsjøer og elver