andefugler hønsefugler
Ande- og hønsefugler (Galloanserae) er en overorden som inkluderer de to undergruppene andefugler og hønsefugler. Andefugler har sterk adapsjon til et akvatisk økosystem, mens hønsefugler har sterk adapsjon til et terrestrisk miljø. Artene har en kosmopolitisk utbredelse. Hannen kan kalles andrik, gasse, hane, orre, tiur og stegg med mer, mens hunnen kalles høne, røy, and og gås med mer.
Evolusjon I kritt-tiden for omkring 77,1 (± 2,5) millioner år siden delte Galloanserae i to linjer. Den ene førte til dannelsen av Galliformes (hønsefugler), den andre ledet til Anseriformes (andefugler)..
Betydning Gruppen med ande- og hønsefugler okkuperer nesten alle biogeografiske regioner i hele verden. Den inkluderer dessuten nesten alle de økonomisk viktigste fuglene verden, hver med lange historiske linjer som domestiserte arter, og derfor ideelle modeller for forskning av økologisk og evolusjonær karakter. Men, på tross av relativt stor systematisk interesse, og på grunn av den store sosialøkonomiske og biologiske betydningen, slektsforholdene på artsnivået i denne kladen har forblitt kontroversielle.
Inndeling De nålevende fuglenes innbyrdes inndeling regnes ikke som endelig klarlagt, selv om det hersker enighet om de basale forgreningene i fuglenes stamtre. Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til del Hoyo et al. (2016).
Nåtidsfugler (Neornithes) Primitive nåtidsfugler (Paleognathae) Strutsefugler (Struthioniformes) Moderne nåtidsfugler (Neognathae) Ande- og hønsefugler (Galloanserae) Hønsefugler (Galliformes) Andefugler (Anseriformes) Moderne fugler (Neoaves) Lappedykkere (Podicipediformes) Flamingofugler (Phoenicopteriformes) Tropikfugler (Phaethontiformes) Solriksefugler (Eurypygiformes) Mesitter (Mesitornithiformes) Duefugler (Columbiformes) Sandhøns (Pterocliformes) Nattravnfugler (Caprimulgiformes) Hoatzin (Opisthocomiformes) Gjøkefugler (Cuculiformes) Riksefugler (Gruiformes) Trappefugler (Otidiformes) Turakoer (Musophagiformes) Lommer (Gaviiformes) Pingviner (Sphenisciformes) Stormfugler (Procellariiformes) Storker (Ciconiiformes) Pelikanfugler (Pelecaniformes) Sulefugler (Suliformes) Vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes) Ugler (Strigiformes) Kondorer (Cathartiformes) Haukefugler (Accipitriformes) Musfugler (Coliiformes) Kurol (Leptosomiformes) Trogoner (Trogoniformes) Hornfugler (Bucerotiformes) Råkefugler (Coraciiformes) Spettefugler (Piciformes) Seriemafugler (Cariamiformes) Falkefugler (Falconiformes) Papegøyefugler (Psittaciformes) Spurvefugler (Passeriformes)
Tinamufugler (Tinamiformes) regnes ikke som en selvstendig orden, men inngår som en familie under strutsefugler (Struthioniformes). Seilerfugler (Apodiformes) regnes ikke som en selvstendig orden, men inngår som en familie under nattravner (Caprimulgiformes). Mer enn halvparten av alle fugler hører til spurvefuglene.
Fylogeni
Referanser A.J.Baker, S.L.Pereira, O.P.Haddrath and K.A.Edge. 2006. Multiple gene evidence for expansion of extant penguins out of Antarctica due to global cooling. Proc Biol Sci. vol. 273, issue 1582, pp. 11–17
del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2016). Caprimulgiformes. Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
Eo, S. H., Bininda‐Emonds, O. R. and Carroll, J. P. (2009), A phylogenetic supertree of the fowls (Galloanserae, Aves). Zoologica Scripta, 38: 465-481. doi:10.1111/j.1463-6409.2008.00382.x
Slack, K.E., Jones, C.M., Ando, T., Harrison G.L., Fordyce R.E., Arnason, U. and Penny, D. (2006). "Early Penguin Fossils, plus Mitochondrial Genomes, Calibrate Avian Evolution." Molecular Biology and Evolution, 23(6): 1144-1155. PDF fulltext Supplementary Material. Besøkt 2012-08-03
Litteratur Josep del Hoyo and Nigel J. Collar et al. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Lynx Edicions, 2014, ISBN 978-84-96553-94-1
Eksterne lenker
Kategori:Fugler Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1988