Johan Pareli Nordhuus (1849–1923) var en norsk los for Vilhelm II av Tyskland på keiserens norgesreiser med skipet «Hohenzollern»,Foto av «Hohenzollern», marcusuib.no]</ref> og fikk tilnavnet «keiserlosen».
Hans mor var Kristiane Birgitte Pedersdatter (1818–1890), datter av sjømann og husmann på Indre Torget i Brønnøy; Peder Helgesen (1771–1828). Nordhuus' far var dampskipslos Hans Andreas Johnsen Nordhuus (1820–1889), sønn av stortingsrepresentant for Brønnøy hovedsogn, John Andersen Nordhuus (1785–1863). thumb|Postkort med keiserskipet på besøk i norske fjorder. Fra 1889 til 1914 da første verdenskrig brøt ut, seilte keiser Wilhelm til Norge hver sommer. Som sin faste los valgte han Nordhuus. Vennskapet er beskrevet i Lars Hansens bok Keiserlosen i 1935,Lars Hansen: Keiserlosen, Nasjonalbiblioteket og Hohenzollerns siste los skrevet av losens eget oldebarn, Tor Erlend Nordhuus fra Sømna.<Ref>[https://helgelandmuseum.no/events/hohenzoellerens-siste-los/ Hohenzollerens siste los, helgelandmuseum.no
Nordhuus vokste opp på Hovøy søndre ved Laukholmen i Brønnøy prestegjeld. Han var ansatt i det Nordenfjeldske Dampskibsselskab i over 50 år, og hadde egne båter som drev ishavsfiske. Nordhuus hadde kjentmannssertifikat for hele Norges kyst. For sine tjenester for den tyske keiser ble Nordhuus tildelt Kroneordenen av 4. klasse og en lav grad i Den sorte ørns orden, samt et gullur med keiserens signatur på. Christian Krohg som stilte til losens hageselskaper i Molde, tegnet et portrett av ham, nå tapt, kalt «Nordhuus. Kejserens faste Lods». Da keiseren en gang trodde skipet ville gå på grunn i det trange Stokksundet, sa Parelius myndig: «De er keiser av Tyskland og har kommandoen der, men her om bord har nu jeg kommandoen!»Da losen satte keiseren på plass, Nordland teater
Første gang denne historien stod på trykk, var 15. september 1904 i Ranens Tidende. Historien innledes med at «Et engelsk ugeblad beretter følgende morsomme historie». Harstad Tidende fulgte opp med identisk historie den 19. september samme år. I disse to utgavene var det ankomsten til en norsk havn som er tema. Etter hvert som historien ble kjent i verdenspressen, ble hovedtema den snarsinte, men rettferdige keiseren.
Referanser
Kategori:Norske sjøfolk Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet