Nikolaus Harnoncourt (1929–2016) var en østerriksk dirigent, cellist, musikkskribent og pionér innen historisk oppføringspraksis.
Liv og virke Harnoncourt vokste opp i Graz i Steiermark og tok musikkutdannelsen i Wien. I perioden 1952-69 var han ansatt som cellist ved Wiener Symphoniker. Samtidig dannet han ensemblet Concentus Musicus Wien sammen med kona Alice Hoffelner, som var fiolinist. Formålet med ensemblet var å framføre musikk fra middelalder, renessanse og barokk så tidsriktig som mulig ved å anvende originalinstrumenter.
I 1971 startet Harnoncourt og Gustav Leonhardt et prosjekt med å spille inn alle Johann Sebastian Bachs kantater. Prosjektet ble avsluttet i 1990.
Harnoncourt oppførte musikkverk med en rekke ulike orkestre som bruker moderne instrumenter, men hadde fortsatt øye for autentiske instrumenter. I årene 1972-92 underviste Harnoncourt i direksjon og kunnskap om historiske instrumenter ved Mozarteum i Salzburg. Harnoncourt var medlem av den svenske Kungliga Musikaliska Akademien.
Utmerkelser 1992: Æresmedlem av Gesellschaft der Musikfreunde i Wien 1993: Léonie Sonnings musikpris 1994: Polar Music Prize 1997: Byen Zwickaus Robert-Schumann-Preis 2001: Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste 2001: Grammy Award 2002: Ernst von Siemens' musikkpris 2004: Georg-Philipp-Telemann-Preis der Landeshauptstadt Magdeburg 2005: Kyotoprisen
Referanser
Kilder
Litteratur Ingrid Bigler-Marschall: «Nikolaus Harnoncourt» i Andreas Kotte (red.): Theaterlexikon der Schweiz. Bind 2, Chronos, Zürich 2005, ISBN 3-0340-0715-9, S. 796 f.
Eksterne lenker
A short biography på Harnoncourts offisielle webside Norman Lebrecht: Intervju med Harnoncourt , culturekiosque.com James R. Oestreich: «Nikolaus Harnoncourt, Conductor and Early-Music Specialist, Dies at 86», The New York Times, 6. mars 2016
Kategori:Østerrikske musikere Kategori:Cellister Kategori:Østerrikske dirigenter Kategori:Pour le Mérite