Skihopping regnes ikke som en spesielt farlig idrett, og alvorlige skader forekommer sjelden.Se blant annet NHI.no: Idrettsskader - Skihopping (besøkt 24. desember 2011), VG: Her er statistikken som viser at det ikke er farlig å hoppe langt på ski (26. februar 2011, besøkt 14. august 2011), T. Flørenes, L. Nordsletten, S. Heir, R. Bahr: Injuries to world cup nordic skiers and telemarkers – data from two seasons (sammendrag), M. Goertzen, H. Nalbach, R. Gürtler: Analyse der Verletzungsproblematik im Nordischen Skisprung (i Deutsche Zeitschrift für Sportmedizin nr. 1 2001, s. 15) Likevel ligger det i skihoppingens natur at det kan skje stygge fall som kan føre til alvorlige skader, og dødsulykker har forekommet.
Skader i skihopping Flere faktorer har i de senere tiår bidratt til å redusere faren for fall og skader: Preparering og vedlikehold av hoppbakkene er blitt bedre. Hjelm er påbudt.FIS: Specifications for competition equipment and commercial markings (oktober 2010, s. 15-16) Skibindingene løser ut dersom belastningen blir for stor. Skistøvlenes utforming gjør det mindre lett å falle enn før. Hansker og skibriller er anbefalt, og brukes i praksis av alle skihoppere. Det tas i større grad hensyn til værforholdene. Renn utsettes eller avlyses når sterk vind, nedbør eller andre forhold gjør det risikabelt å hoppe. Alle hoppbakker bygges i dag etter en standardisert norm.FIS: Standards for the Construction of Jumping Hills – 2008 (juni 2008) Det minsker forskjellene i utformingen av bakkene, og sikrer at de blir utformet på sikrest mulig måte. Trøtthet og psykisk belastning kan føre til at hopperne gjør feil. Derfor har en skihopper i dag lov til å gjøre kun fire konkurransehopp (inkludert avbrutte omganger) pr. dag i skiflygingsbakker.FIS: International ski competition rules – Ski jumping (november 2008, s. 70) V-stilen gjør at hopperne trenger lavere fart for å hoppe like langt som med den gamle, parallelle stilen. Hoppbakkenes profil tilpasset V-stilen gjør også at hopperne ikke går like høyt over kulen som de gjorde tidligere. Man unngår å gi hopperne så stor fart at de risikerer å lande for langt ned der unnarennet flater ut mot sletta og belastningen på beina i landingen øker.
Enkelte renn har blitt kjent fordi mange deltakere skadet seg stygt. Skiflygingsbakken Čerťák i Harrachov, Tsjekkia hadde fra starten av en ekstrem utforming, og hopperne kunne gå så høyt som 12 meter over kulen. Flere deltakere skadet seg stygt under VM i skiflyging der i 1983. Bakken ble ombygd mellom 1989 og 1992, men også under VM i skiflyging der i 1992 skjedde det flere stygge fall. Skiflygings-VM i Kulm i Bad Mitterndorf, Østerrike i 1986 ble også preget av mange stygge fall. Både under VM i skiflyging i Oberstdorf, Vest-Tyskland i 1973 og skiflygingsuka i Planica, Jugoslavia i 1974 ga juryen for stor fart, og flere hoppere falt på hopp som var betydelig lengre enn bakkerekorden og verdensrekorden.Se blant annet Skispringen.com: Weltrekord Skifliegen - complete list (foruminnlegg 5. mars 2009, besøkt 14. august 2011)
Til tross for flere stygge skader er det ikke kjent at noen skihoppere har mistet livet i skiflygingsbakker.
Dødsulykker